Ordliste

nn Fortid 1   »   mr भूतकाळ १

81 [åttiein]

Fortid 1

Fortid 1

८१ [एक्याऐंशी]

81 [Ēkyā'ainśī]

भूतकाळ १

bhūtakāḷa 1

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Marathi Spel Meir
skrive लि---े लि__ ल-ह-ण- ------ लिहिणे 0
b-----āḷa 1 b________ 1 b-ū-a-ā-a 1 ----------- bhūtakāḷa 1
Han skreiv eit brev. त-य--े----प-्र -िहिले. त्__ ए_ प__ लि___ त-य-न- ए- प-्- ल-ह-ल-. ---------------------- त्याने एक पत्र लिहिले. 0
bhūta---a 1 b________ 1 b-ū-a-ā-a 1 ----------- bhūtakāḷa 1
Og ho skreiv eit kort. ति---एक -ा-्- ----ले. ति_ ए_ का__ लि___ त-न- ए- क-र-ड ल-ह-ल-. --------------------- तिने एक कार्ड लिहिले. 0
l-hiṇē l_____ l-h-ṇ- ------ lihiṇē
lese वा--े वा__ व-च-े ----- वाचणे 0
l-h--ē l_____ l-h-ṇ- ------ lihiṇē
Eg las eit magasin. त----- ए--न-यत-ाल---व-च--. त्__ ए_ नि_____ वा___ त-य-न- ए- न-य-क-ल-क व-च-े- -------------------------- त्याने एक नियतकालिक वाचले. 0
li-iṇē l_____ l-h-ṇ- ------ lihiṇē
Og ho las ei bok. आणि -िने -- ---्-क वा---. आ_ ति_ ए_ पु___ वा___ आ-ि त-न- ए- प-स-त- व-च-े- ------------------------- आणि तिने एक पुस्तक वाचले. 0
t--nē--k- -atra -ihi-ē. t____ ē__ p____ l______ t-ā-ē ē-a p-t-a l-h-l-. ----------------------- tyānē ēka patra lihilē.
ta घे-े घे_ घ-ण- ---- घेणे 0
tyā-ē-ē-a p--ra-li-i--. t____ ē__ p____ l______ t-ā-ē ē-a p-t-a l-h-l-. ----------------------- tyānē ēka patra lihilē.
Han tok ein sigarett. त--ान- ए---ि--रेट घेतल-. त्__ ए_ सि___ घे___ त-य-न- ए- स-ग-र-ट घ-त-ी- ------------------------ त्याने एक सिगारेट घेतली. 0
ty--- ē-- p--ra--i--lē. t____ ē__ p____ l______ t-ā-ē ē-a p-t-a l-h-l-. ----------------------- tyānē ēka patra lihilē.
Ho tok eit stykke sjokoladekake. त--- चॉ-----ा -----कडा--े-ला. ति_ चॉ____ ए_ तु__ घे___ त-न- च-क-े-च- ए- त-क-ा घ-त-ा- ----------------------------- तिने चॉकलेटचा एक तुकडा घेतला. 0
T-n---k- k---- l-hilē. T___ ē__ k____ l______ T-n- ē-a k-r-a l-h-l-. ---------------------- Tinē ēka kārḍa lihilē.
Han var utru, men ho var trufast. तो-बेई-ा- ह--ा, -- -- ---ाम--िक-ह-ती. तो बे___ हो__ प_ ती प्____ हो__ त- ब-ई-ा- ह-त-, प- त- प-र-म-ण-क ह-त-. ------------------------------------- तो बेईमान होता, पण ती प्रामाणिक होती. 0
Ti-- ēka--ārḍ- l---l-. T___ ē__ k____ l______ T-n- ē-a k-r-a l-h-l-. ---------------------- Tinē ēka kārḍa lihilē.
Han var lat, men ho var flittig. तो--ळश- ----,--ण ती--ेह-ती--ो-ी. तो आ__ हो__ प_ ती मे___ हो__ त- आ-श- ह-त-, प- त- म-ह-त- ह-त-. -------------------------------- तो आळशी होता, पण ती मेहनती होती. 0
T--- ē-a-kār-a ---i-ē. T___ ē__ k____ l______ T-n- ē-a k-r-a l-h-l-. ---------------------- Tinē ēka kārḍa lihilē.
Han var fattig, men ho var rik. तो -रीब --त-, प---- श-र-म-त-ह---. तो ग__ हो__ प_ ती श्___ हो__ त- ग-ी- ह-त-, प- त- श-र-म-त ह-त-. --------------------------------- तो गरीब होता, पण ती श्रीमंत होती. 0
V-ca-ē V_____ V-c-ṇ- ------ Vācaṇē
Han hadde ingen pengar, berre gjeld. त-य--्या-डे-पै---न-्---,-फ-्--क--ज --त-. त्_____ पै_ न____ फ__ क__ हो__ त-य-च-य-क-े प-स- न-्-त-, फ-्- क-्- ह-त-. ---------------------------------------- त्याच्याकडे पैसे नव्हते, फक्त कर्ज होते. 0
Vācaṇē V_____ V-c-ṇ- ------ Vācaṇē
Han hadde ikkje flaks, berre uflaks. त्--च्-ा-डे -ु-ैव--व्ह-े- -क्---ु---ैव--ो--. त्_____ सु__ न____ फ__ दु___ हो__ त-य-च-य-क-े स-द-व न-्-त-, फ-्- द-र-द-व ह-त-. -------------------------------------------- त्याच्याकडे सुदैव नव्हते, फक्त दुर्दैव होते. 0
V-ca-ē V_____ V-c-ṇ- ------ Vācaṇē
Han lukkast ikkje, han berre mislukkast. त्याच--ाक-े य--नव--ते, फ--त-अप-- ह-त-. त्_____ य_ न____ फ__ अ___ हो__ त-य-च-य-क-े य- न-्-त-, फ-्- अ-य- ह-त-. -------------------------------------- त्याच्याकडे यश नव्हते, फक्त अपयश होते. 0
t--nē--ka -iy-takā--ka ----l-. t____ ē__ n___________ v______ t-ā-ē ē-a n-y-t-k-l-k- v-c-l-. ------------------------------ tyānē ēka niyatakālika vācalē.
Han var ikkje fornøgd, men misfornøgd. तो-संत---ट -व--त----र-असंत--्----त-. तो सं___ न____ त_ अ____ हो__ त- स-त-ष-ट न-्-त-, त- अ-ं-ु-्- ह-त-. ------------------------------------ तो संतुष्ट नव्हता, तर असंतुष्ट होता. 0
t--nē ēk-------a---ik- v-cal-. t____ ē__ n___________ v______ t-ā-ē ē-a n-y-t-k-l-k- v-c-l-. ------------------------------ tyānē ēka niyatakālika vācalē.
Han var ikkje lukkeleg, men ulukkeleg. तो -न-दी-नव्हता- ----द-स--ोत-. तो आ__ न____ त_ उ__ हो__ त- आ-ं-ी न-्-त-, त- उ-ा- ह-त-. ------------------------------ तो आनंदी नव्हता, तर उदास होता. 0
ty-nē ē-- n-ya-a---i-- -āc-l-. t____ ē__ n___________ v______ t-ā-ē ē-a n-y-t-k-l-k- v-c-l-. ------------------------------ tyānē ēka niyatakālika vācalē.
Han var ikkje sympatisk, men usympatisk. तो-मैत्रीपू--ण--व--त-,-त--व-रभ--ा-- ह---. तो मै_____ न____ त_ वै____ हो__ त- म-त-र-प-र-ण न-्-त-, त- व-र-ा-ा-ा ह-त-. ----------------------------------------- तो मैत्रीपूर्ण नव्हता, तर वैरभावाचा होता. 0
Ā-i-t--ē---- -u-t--a v--al-. Ā__ t___ ē__ p______ v______ Ā-i t-n- ē-a p-s-a-a v-c-l-. ---------------------------- Āṇi tinē ēka pustaka vācalē.

Korleis born lærer å snakke rett

Så snart eit menneske er fødd, kommuniserer det med andre. Babyar skrik når dei vil noko. Når dei er eit par månader gamle, kan dei allereie seie nokre enkle ord. Når dei er to år gamle, kan dei seie setningar på om lag tre ord. Du kan ikkje påverke når born byrjar å snakke. Men du kan påverke kor godt dei lærer morsmålet sitt! For å få til det, er det nokre ting du må passe på. Det viktigaste er at barnet som skal lære, alltid er motivert. Barnet må forstå at det oppnår noko når det snakkar. For speborn er eit smil ei positiv tilbakemelding. Større born søkjer dialog med omverda si. Dei rettar seg inn mot korleis menneske rundt dei snakkar. Difor er språkkunna til foreldra og andre oppdragarar viktig. Og born må lære at språket er verdifullt! Difor bør dei alltid ha det moro. Høgtlesing viser borna kor spennande språk kan vere. Foreldre bør gjere det så mykje som mogleg med barnet sitt. Når eit barn opplever mykje, vil det snakke om det. Born som veks opp tospråklege, treng faste reglar. Dei må vite kva språk som kan brukast med kven. Slik kan dei lære å skilje mellom språka. Når borna byrjar på skule, endrar språket deira seg. Dei lærer eit nytt omgangsspråk. Då er det viktig at foreldra passar på korleis barnet deira snakkar. Studiar viser at det fyrste språket pregar hjernen for alltid. Det vi lærer som born, er med oss resten av livet. Den som lærer morsmålet sitt godt, har nytte av det seinare. Han lærer nye ting snøggare og betre - ikkje berre framandspråk...