Ordliste

nn På togstatsjonen   »   sk Na železničnej stanici

33 [trettitre]

På togstatsjonen

På togstatsjonen

33 [tridsaťtri]

Na železničnej stanici

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Slovak Spel Meir
Når går neste tog til Berlin? Ke-y-ide--a-ší vl------B--lí-a? K___ i__ ď____ v___ d_ B_______ K-d- i-e ď-l-í v-a- d- B-r-í-a- ------------------------------- Kedy ide ďalší vlak do Berlína? 0
Når går neste tog til Paris? Ked--ide ---š--vla- -o Pa-í--? K___ i__ ď____ v___ d_ P______ K-d- i-e ď-l-í v-a- d- P-r-ž-? ------------------------------ Kedy ide ďalší vlak do Paríža? 0
Når går neste tog til London? K-d--i-------í-v-a---o----d---? K___ i__ ď____ v___ d_ L_______ K-d- i-e ď-l-í v-a- d- L-n-ý-a- ------------------------------- Kedy ide ďalší vlak do Londýna? 0
Når går toget til Warsawa? O koľkej ----v-a--do Va--a-y? O k_____ i__ v___ d_ V_______ O k-ľ-e- i-e v-a- d- V-r-a-y- ----------------------------- O koľkej ide vlak do Varšavy? 0
Når går toget til Stockholm? O ko-k-- i-e v--k d- Š--kho---? O k_____ i__ v___ d_ Š_________ O k-ľ-e- i-e v-a- d- Š-o-h-l-u- ------------------------------- O koľkej ide vlak do Štokholmu? 0
Når går toget til Budapest? O k---e- i-e -l---d--Bu-a-e---? O k_____ i__ v___ d_ B_________ O k-ľ-e- i-e v-a- d- B-d-p-š-i- ------------------------------- O koľkej ide vlak do Budapešti? 0
Ein billett til Madrid, takk. Ch--l-/-a--y -o- l-sto--do-M----d-. C____ /__ b_ s__ l_____ d_ M_______ C-c-l /-a b- s-m l-s-o- d- M-d-i-u- ----------------------------------- Chcel /-a by som lístok do Madridu. 0
Ein billett til Praha, takk. Chc-l /------so- lístok -o-P-ahy. C____ /__ b_ s__ l_____ d_ P_____ C-c-l /-a b- s-m l-s-o- d- P-a-y- --------------------------------- Chcel /-a by som lístok do Prahy. 0
Ein billett til Bern, takk. C--e- --a -y s-m -ís-ok ------nu. C____ /__ b_ s__ l_____ d_ B_____ C-c-l /-a b- s-m l-s-o- d- B-r-u- --------------------------------- Chcel /-a by som lístok do Bernu. 0
Når kjem toget til Wien? K----p-í---t-n v-ak -o V-ed--? K___ p____ t__ v___ d_ V______ K-d- p-í-e t-n v-a- d- V-e-n-? ------------------------------ Kedy príde ten vlak do Viedne? 0
Når kjem toget til Moskva? K-dy --í-- -en vlak-do M----y? K___ p____ t__ v___ d_ M______ K-d- p-í-e t-n v-a- d- M-s-v-? ------------------------------ Kedy príde ten vlak do Moskvy? 0
Når kjem toget til Amsterdam? K----------t-n -l-k do-A----rda--? K___ p____ t__ v___ d_ A__________ K-d- p-í-e t-n v-a- d- A-s-e-d-m-? ---------------------------------- Kedy príde ten vlak do Amsterdamu? 0
Må eg byte tog? Mu--------t--ova-? M____ p___________ M-s-m p-e-t-p-v-ť- ------------------ Musím prestupovať? 0
Kva spor går toget frå? Z---or-- -o---e--dch-d---t-- v-a-? Z k_____ k_____ o_______ t__ v____ Z k-o-e- k-ľ-j- o-c-á-z- t-n v-a-? ---------------------------------- Z ktorej koľaje odchádza ten vlak? 0
Er det sovevogn på toget? Je-vo v-a-u--ôžk----v----? J_ v_ v____ l______ v_____ J- v- v-a-u l-ž-o-ý v-z-ň- -------------------------- Je vo vlaku lôžkový vozeň? 0
Eg vil ha ein einvegsbillett til Brüssel. C---l-/-a b--s-m ------dn-sm-rný ----o---o Brusel-. C____ /__ b_ s__ l__ j__________ l_____ d_ B_______ C-c-l /-a b- s-m l-n j-d-o-m-r-ý l-s-o- d- B-u-e-u- --------------------------------------------------- Chcel /-a by som len jednosmerný lístok do Bruselu. 0
Eg vil kjøpe returbillett til København. Chc-l-/-a--y som-sp-a---n- --stovný lí--ok d--K-d--e. C____ /__ b_ s__ s________ c_______ l_____ d_ K______ C-c-l /-a b- s-m s-i-t-č-ý c-s-o-n- l-s-o- d- K-d-n-. ----------------------------------------------------- Chcel /-a by som spiatočný cestovný lístok do Kodane. 0
Kva kostar ein plass i sovevogna? K-ľk- -t-j--mie--- - -ô-k---m--oz-i? K____ s____ m_____ v l_______ v_____ K-ľ-o s-o-í m-e-t- v l-ž-o-o- v-z-i- ------------------------------------ Koľko stojí miesto v lôžkovom vozni? 0

Språkendring

Den verda vi lever i, endrar seg kvar dag. Difor kan ikkje språket stagnere heller. Det utviklar seg saman med oss, altså er det dynamisk. Slik språkendring kan gjelde alle område av språket. Det tyder at endringa kan påverke nokre deler av språket. Fonologiske endringar vedkjem lydsystemet i eit språk. Ved semantisk endring forandrar ordtydinga seg. Leksikalske endringar tyder at ordtilfanget blir annleis. Grammatiske endringar gjev endringar i grammatiskkstrukturen. Det er mangfaldige grunnar til språkendring. Ofte ligg det økonomiske grunnar bak. Dei som snakkar eller skriv, vil gjerne spare tid eller innsats. Difor forenklar dei språket sitt. Oppfinningar kan òg føre til endringar i språket. Det kan til dømes skje når det blir funne opp nye ting. Desse tinga treng eit namn, og dermed oppstår det nye ord. Oftast er språkendringar ikkje planlagde. Det er ein naturleg prosess, og skjer ofte automatisk. Men språkbrukarar kan variere språket sitt ganske mykje med vilje. Det gjer dei når dei vil oppnå ein bestemt effekt. Påverknad frå framandspråk fremjar òg språkendringar. Det blir spesielt tydeleg i globaliseringstider. Engelsk er det språket som påverkar andre språk mest. I nesten alle språk finn du i dag engelske ord. Dei heiter anglisismar. Språkendringar har vorte kritiserte eller frykta heilt sidan antikken. Samstundes er språkendring eit positivt teikn. Fordi det syner: Språket vårt er levande – akkurat som vi!
Visste du?
Persisk hører til de Iranske språkene. Det snakkes hovedsakelig i Iran, Afghanistan og Tadsjikistan. Men det er også et viktig språk i andre land. Blant annet Usbekistan, Turkmenistan, Bahrain, Irak og India. Det er omlag 70 millioner som har Persisk som morsmål. I tillegg er det 50 millioner som har det som andrespråk. Forskjellige dialekter snakkes ut i fra region. I Iran anses Teheran dialekten som standard talespråk. I tillegg må de også lære det offisielle Persisk. Det persiske bokstaver er en variant av det arabiske alfabet. Persisk inneholder ingen substantive markører. Det er heller ingen grammatiske kjønn. Før i tiden var Persisk det viktigste språket i Orienten. De som lærer Persisk oppdager fort en fascinerende kultur. Og den Persiske litteraturen er blant de viktigste i verden.