Ordliste

nn På restaurant 4   »   ha A cikin gidan abinci 4

32 [trettito]

På restaurant 4

På restaurant 4

32 (talatin da biyu)

A cikin gidan abinci 4

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Hausa Spel Meir
Ein pommes frites med ketsjup. Da-a-soy--d--k------. D___ s___ d_ k_______ D-y- s-y- d- k-t-h-p- --------------------- Daya soya da ketchup. 0
Og to med majones. K--a-sa---i-u -are d- m-yon--ise. K___ s__ b___ t___ d_ m__________ K-m- s-u b-y- t-r- d- m-y-n-a-s-. --------------------------------- Kuma sau biyu tare da mayonnaise. 0
Og tre grillpølser med sennep. D--ts-ran -la------a--k- -ar---a-----a-d. D_ t_____ a____ g___ u__ t___ d_ m_______ D- t-i-a- a-a-e g-d- u-u t-r- d- m-s-a-d- ----------------------------------------- Da tsiran alade guda uku tare da mustard. 0
Kva grønsaker har de? W-----a--n -a--u -uk- d----? W___ k____ l____ k___ d_ s__ W-n- k-y-n l-m-u k-k- d- s-? ---------------------------- Wane kayan lambu kuke da su? 0
Har de bønner? Kun-----wak-? K___ d_ w____ K-n- d- w-k-? ------------- Kuna da wake? 0
Har de blomkål? Ku-- -- far-n -a-ej-? K___ d_ f____ k______ K-n- d- f-r-n k-b-j-? --------------------- Kuna da farin kabeji? 0
Eg likar mais. I-a---n---n m----a I__ s__ c__ m_____ I-a s-n c-n m-s-r- ------------------ Ina son cin masara 0
Eg likar agurk. In- s-n cin -u-u----s I__ s__ c__ c________ I-a s-n c-n c-c-m-e-s --------------------- Ina son cin cucumbers 0
Eg likar tomatar. I-a -----in--umatir I__ s__ c__ t______ I-a s-n c-n t-m-t-r ------------------- Ina son cin tumatir 0
Likar du òg purrelauk? Kun----ma--o--c-n --k-n? K___ k___ s__ c__ l_____ K-n- k-m- s-n c-n l-k-n- ------------------------ Kuna kuma son cin leken? 0
Likar du òg surkål? S--- -una--on-c-n---u-r---u---u--? S___ k___ s__ c__ s_________ k____ S-i- k-n- s-n c-n s-u-r-r-u- k-m-? ---------------------------------- Shin kuna son cin sauerkraut kuma? 0
Likar du òg linser? S--- k-n--s-n -in ---t--? S___ k___ s__ c__ l______ S-i- k-n- s-n c-n l-n-i-? ------------------------- Shin kuna son cin lentil? 0
Likar du òg gulrøter? S--- -una so- -ar-s kum-? S___ k___ s__ k____ k____ S-i- k-n- s-n k-r-s k-m-? ------------------------- Shin kuna son karas kuma? 0
Likar du òg brokkoli? Sh-n --n--s-n ci--br-cco-i ku--? S___ k___ s__ c__ b_______ k____ S-i- k-n- s-n c-n b-o-c-l- k-m-? -------------------------------- Shin kuna son cin broccoli kuma? 0
Likar du òg paprika? Ku---k----son-b-----o? K___ k___ s__ b_______ K-n- k-m- s-n b-r-o-o- ---------------------- Kuna kuma son barkono? 0
Eg likar ikkje lauk. B- -a -o--al-as-. B_ n_ s__ a______ B- n- s-n a-b-s-. ----------------- Ba na son albasa. 0
Eg likar ikkje oliven. B- -a s-n---i--n B_ n_ s__ z_____ B- n- s-n z-i-u- ---------------- Ba na son zaitun 0
Eg likar ikkje sopp. B--n--so- nam---n--a-a. B_ n_ s__ n______ k____ B- n- s-n n-m-m-n k-z-. ----------------------- Ba na son namomin kaza. 0

Tonespråk

Nesten alle språka som blir tala over heile verda er tonespråk. I tonespråk er tonehøgda avgjerande. Ho avgjer kva tyding ord eller stavingar har. Dermed høyrer tonen klart saman med ordet. Dei fleste språka som blir tala i Asia er tonespråk. Kinesisk, thai og vietnamesisk er døme på det. I Afrika finst det òg forskjellige tonespråk. I tillegg er fleire innfødde språk i Amerika tonespråk. Indogermanske språk inneheld oftast berre element frå tonespråk. Det gjeld til dømes svensk eller serbisk. Talet på tonehøgder varierer mellom dei ulike språka. På kinesisk skil vil mellom fire ulike tonehøgder. Stavinga «ma» kan dermed ha fire ulike tydingar. Det er mor, hamp, hest, og å skravle. Det er interessant at tonespråka verkar inn på gehøren vår. Studiar på absolutt gehør har vist det. Absolutt gehør er evna til å avgjere presis kva tone vi høyrer. I Europa og Nord-Amerika er det sjeldan å finne absolutt gehør. Færre enn 1 av 10.000 personar har det. Det er annleis hjå dei som har kinesisk som morsmål. Her har ni gonger fleire menneske denne evna. Som småborn hadde vi alle absolutt gehør. Vi brukte nemleg evna til å lære å prate. Diverre mistar dei fleste menneske denne evna att. Tonehøgda er sjølvsagt viktig i musikk òg. Det gjeld spesielt i kulturar som har tonespråk. Dei må halde seg særs presis til melodien. Elles kan ein vakker kjærleikssong bli ei vetlaus vise!
Visste du?
Punjabi er et Indo-Iransk språk. Det er morsmål for ca. 130 millioner mennesker. De fleste av dem bor i Pakistan. Det snakkes også i den indiske delstaten Punjab. I Pakistan er Punjabi knapt brukt som skriftspråk. I India er det annerledes, fordi der har språket offisiell status. Punjabi er skrevet med sin egen skrift. Språket har også en lang litterær tradisjon. Det har blitt funnet tekster som nesten er 1000 år gamle. Fra det fonologiske synspunkt er Punjabi veldig interessant. Dette fordi det er et tonespråk. I tonespråk endrer stavelser mening ut i fra høyden på aksenten. I Punjabi kan en stavelse har tre forskjellige aksenter. Dette er veldig uvanlig for et Indo-Europeiske språk. Dette gjør Punjabi desto mer interessant!