Ordliste

nn På restaurant 4   »   lt Restorane 4

32 [trettito]

På restaurant 4

På restaurant 4

32 [trisdešimt du]

Restorane 4

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Lithuanian Spel Meir
Ein pommes frites med ketsjup. P------ --ptų---lvių--- pom-dor-----a-u. P______ k____ b_____ s_ p_______ p______ P-r-i-ą k-p-ų b-l-i- s- p-m-d-r- p-d-ž-. ---------------------------------------- Porciją keptų bulvių su pomidorų padažu. 0
Og to med majones. I--d-- -or--j---s---ajone-u. I_ d__ p_______ s_ m________ I- d-i p-r-i-a- s- m-j-n-z-. ---------------------------- Ir dvi porcijas su majonezu. 0
Og tre grillpølser med sennep. Ir-t--s ---c---- ke-t----š----ų-s--gar-ty-io---. I_ t___ p_______ k____ d_______ s_ g____________ I- t-i- p-r-i-a- k-p-ų d-š-e-i- s- g-r-t-č-o-i-. ------------------------------------------------ Ir tris porcijas keptų dešrelių su garstyčiomis. 0
Kva grønsaker har de? Koki- da-ž---- t-ri-e? K____ d_______ t______ K-k-ų d-r-o-i- t-r-t-? ---------------------- Kokių daržovių turite? 0
Har de bønner? Ar tu-ite-pup---ų --pup-? A_ t_____ p______ / p____ A- t-r-t- p-p-l-ų / p-p-? ------------------------- Ar turite pupelių / pupų? 0
Har de blomkål? Ar-tur-t- ---di--ų-ko-ū-tų? A_ t_____ ž_______ k_______ A- t-r-t- ž-e-i-i- k-p-s-ų- --------------------------- Ar turite žiedinių kopūstų? 0
Eg likar mais. (--) -----u-kuk--ū-u-. (___ m_____ k_________ (-š- m-g-t- k-k-r-z-s- ---------------------- (Aš) mėgstu kukurūzus. 0
Eg likar agurk. (A-)--ėg-tu a-ur---. (___ m_____ a_______ (-š- m-g-t- a-u-k-s- -------------------- (Aš) mėgstu agurkus. 0
Eg likar tomatar. (A-) ---s-u-pomi-o-us. (___ m_____ p_________ (-š- m-g-t- p-m-d-r-s- ---------------------- (Aš) mėgstu pomidorus. 0
Likar du òg purrelauk? A- mėg-t-----r---og--- la-š-u-? A_ m_______ i_ s______ l_______ A- m-g-t-t- i- s-o-ū-ų l-i-k-s- ------------------------------- Ar mėgstate ir svogūnų laiškus? 0
Likar du òg surkål? Ar--ėgst-te----r-u--n--- -o-ū-t--? A_ m_______ i_ r________ k________ A- m-g-t-t- i- r-u-i-t-s k-p-s-u-? ---------------------------------- Ar mėgstate ir raugintus kopūstus? 0
Likar du òg linser? A----gst-te--- --šius? A_ m_______ i_ l______ A- m-g-t-t- i- l-š-u-? ---------------------- Ar mėgstate ir lęšius? 0
Likar du òg gulrøter? A- mėg-t- -r -o-k-s? A_ m_____ i_ m______ A- m-g-t- i- m-r-a-? -------------------- Ar mėgsti ir morkas? 0
Likar du òg brokkoli? Ar-m-gs-i-ir-brok---u-? A_ m_____ i_ b_________ A- m-g-t- i- b-o-o-i-s- ----------------------- Ar mėgsti ir brokolius? 0
Likar du òg paprika? Ar m-g-ti--r-papr---? A_ m_____ i_ p_______ A- m-g-t- i- p-p-i-a- --------------------- Ar mėgsti ir paprika? 0
Eg likar ikkje lauk. (A-- -emėg-tu--v-gū--. (___ n_______ s_______ (-š- n-m-g-t- s-o-ū-ų- ---------------------- (Aš) nemėgstu svogūnų. 0
Eg likar ikkje oliven. (A-)-n-mė-stu--l-vuog-ų. (___ n_______ a_________ (-š- n-m-g-t- a-y-u-g-ų- ------------------------ (Aš) nemėgstu alyvuogių. 0
Eg likar ikkje sopp. (A-)---m-g-tu--rybų. (___ n_______ g_____ (-š- n-m-g-t- g-y-ų- -------------------- (Aš) nemėgstu grybų. 0

Tonespråk

Nesten alle språka som blir tala over heile verda er tonespråk. I tonespråk er tonehøgda avgjerande. Ho avgjer kva tyding ord eller stavingar har. Dermed høyrer tonen klart saman med ordet. Dei fleste språka som blir tala i Asia er tonespråk. Kinesisk, thai og vietnamesisk er døme på det. I Afrika finst det òg forskjellige tonespråk. I tillegg er fleire innfødde språk i Amerika tonespråk. Indogermanske språk inneheld oftast berre element frå tonespråk. Det gjeld til dømes svensk eller serbisk. Talet på tonehøgder varierer mellom dei ulike språka. På kinesisk skil vil mellom fire ulike tonehøgder. Stavinga «ma» kan dermed ha fire ulike tydingar. Det er mor, hamp, hest, og å skravle. Det er interessant at tonespråka verkar inn på gehøren vår. Studiar på absolutt gehør har vist det. Absolutt gehør er evna til å avgjere presis kva tone vi høyrer. I Europa og Nord-Amerika er det sjeldan å finne absolutt gehør. Færre enn 1 av 10.000 personar har det. Det er annleis hjå dei som har kinesisk som morsmål. Her har ni gonger fleire menneske denne evna. Som småborn hadde vi alle absolutt gehør. Vi brukte nemleg evna til å lære å prate. Diverre mistar dei fleste menneske denne evna att. Tonehøgda er sjølvsagt viktig i musikk òg. Det gjeld spesielt i kulturar som har tonespråk. Dei må halde seg særs presis til melodien. Elles kan ein vakker kjærleikssong bli ei vetlaus vise!
Visste du?
Punjabi er et Indo-Iransk språk. Det er morsmål for ca. 130 millioner mennesker. De fleste av dem bor i Pakistan. Det snakkes også i den indiske delstaten Punjab. I Pakistan er Punjabi knapt brukt som skriftspråk. I India er det annerledes, fordi der har språket offisiell status. Punjabi er skrevet med sin egen skrift. Språket har også en lang litterær tradisjon. Det har blitt funnet tekster som nesten er 1000 år gamle. Fra det fonologiske synspunkt er Punjabi veldig interessant. Dette fordi det er et tonespråk. I tonespråk endrer stavelser mening ut i fra høyden på aksenten. I Punjabi kan en stavelse har tre forskjellige aksenter. Dette er veldig uvanlig for et Indo-Europeiske språk. Dette gjør Punjabi desto mer interessant!