Ordliste

nn På hotell – ankomst   »   ha A hotel - isowa

27 [tjuesju]

På hotell – ankomst

På hotell – ankomst

27 [ashirin da bakwai]

A hotel - isowa

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Hausa Spel Meir
Har de eit ledig rom? Kun---- d----ak--i? K___ d_ d___ a_____ K-n- d- d-k- a-w-i- ------------------- Kuna da daki akwai? 0
Eg har reservert rom. N- t----i-d-ki. N_ t_____ d____ N- t-n-d- d-k-. --------------- Na tanadi daki. 0
Eg heiter Møller. Su--n--M-el--r. S_____ M_______ S-n-n- M-e-l-r- --------------- Sunana Mueller. 0
Eg treng eit enkeltrom. I-a---kata---a-i--a-a I__ b______ d___ d___ I-a b-k-t-n d-k- d-y- --------------------- Ina bukatan daki daya 0
Eg treng eit dobbeltrom. Ina buk-t-- d-k- -i-u I__ b______ d___ b___ I-a b-k-t-n d-k- b-y- --------------------- Ina bukatan daki biyu 0
Kva kostar rommet per natt? Naw---- d-k-- --k-wan--da--? N___ n_ d____ a k_____ d____ N-w- n- d-k-n a k-w-n- d-r-? ---------------------------- Nawa ne dakin a kowane dare? 0
Eg vil gjerne ha eit rom med bad. Ina---n --k- -ai w---a I__ s__ d___ m__ w____ I-a s-n d-k- m-i w-n-a ---------------------- Ina son daki mai wanka 0
Eg vil gjerne ha eit rom med dusj. In- --- -a-----i -ha--. I__ s__ d___ m__ s_____ I-a s-n d-k- m-i s-a-a- ----------------------- Ina son daki mai shawa. 0
Kan eg få sjå på rommet? Zan -ya --n-n---ki-? Z__ i__ g____ d_____ Z-n i-a g-n-n d-k-n- -------------------- Zan iya ganin dakin? 0
Er det ein garasje her? Ak--i--areji - nan? A____ g_____ a n___ A-w-i g-r-j- a n-n- ------------------- Akwai gareji a nan? 0
Er det ein safe her? A-w-----f--a ---an? A____ l_____ a n___ A-w-i l-f-y- a n-n- ------------------- Akwai lafiya a nan? 0
Er det ein faks her? Ak-ai f-x - -a-? A____ f__ a n___ A-w-i f-x a n-n- ---------------- Akwai fax a nan? 0
Flott, eg tek rommet. Laf-ya,------auk- -a-i-. L______ z__ d____ d_____ L-f-y-, z-n d-u-i d-k-n- ------------------------ Lafiya, zan dauki dakin. 0
Her er nøklane. G- -ak-----. G_ m________ G- m-k-l-i-. ------------ Ga makullin. 0
Her er bagasjen min. Ga----ana. G_ k______ G- k-y-n-. ---------- Ga kayana. 0
Når er det frukost? Wa-e -o---i-ne k-rin---m--lo? W___ l_____ n_ k____ k_______ W-n- l-k-c- n- k-r-n k-m-l-o- ----------------------------- Wane lokaci ne karin kumallo? 0
Når er det middag? W--- -ok----n---binci---ana? W___ l_____ n_ a______ r____ W-n- l-k-c- n- a-i-c-n r-n-? ---------------------------- Wani lokaci ne abincin rana? 0
Når er det kveldsmat? W--i--o--c- ----bi-ci---a-e? W___ l_____ n_ a______ d____ W-n- l-k-c- n- a-i-c-n d-r-? ---------------------------- Wani lokaci ne abincin dare? 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

MP3 Hausa (1-100)
Ingen video funne!

Pausar er viktige for god læring

Den som vil lære godt, bør ofte ta ein pause! Nye vitskaplege studiar har kome fram til denne slutninga. Forskarar har undersøkt fasane i læringa. Dei gjorde dette ved å simulere ulike læresituasjonar. Vi lærer best når vi får informasjon i små porsjonar. Det tyder at vi ikkje bør lære for mykje på ein gong. Vi bør alltid ta pausar mellom læringseiningane. Vellukka læring er nemleg avhengig av biokjemiske prosessar. Desse prosessane skjer i hjernen. Dei avgjer kva som er den beste læringssyklusen vår. Når vi lærer noko nytt, skil hjernen ut visse stoff. Desse stoffa verkar inn på aktiveten i hjernecellene våre. Spesielt to ulike ensym spelar ei viktig rolle der. Dei blir skilde ut når vi lærer nytt innhald. Men dei blir ikkje skilde ut på same tid. Det er ein tidsskilnad i verknaden av dei. Vi lærer best når båe ensyma er til stades på same tid. Og vi får langt større suksess når vi tek oftare pausar. Difor er det fornuftig at vi varierer kor lenge dei ulike lærefasane varar. Lengda på pausane bør òg vera ulik. Det beste er å ta to pausar på ti minutt kvar i starten. Så kjem ein pause på fem minutt. Så tek vi endå ein pause på 30 minutt. I pausane prentar hjernen inn den nye kunnskapen. Når vi har pausar, bør vi forlata arbeidsplassen. Dessutan er det bra å røre på seg i pausane. Så gå deg ein liten tur mellom læreøktene! Og du treng ikkje ha dårleg samvit for det – du lærer jo!
Visste du?
Litauisk er et av de Baltiske språkene. Det snakkes av mer enn 3 millioner mennesker. Disse bor i Litauen, Hviterussland og Polen. Det eneste språket den er beslektet med er Latvisk. Selv om Litauen er et ganske lite land er språket delt inn i mange dialekter. Litauisk er skrevet med latinske bokstaver, og noen spesialtegn. Typisk med dette språket er lange diftonger. Det er også flere varianter av vokaler, du har korte, lange og nasale. Uttalen av Litauisk er ikke vanskelig. Tonefallet er vesentlig mer komplisert, fordi det er fleksibel. Dette vil si at det er basert på den grammatiske formen av ordet. Det er interessant å merke seg det at Litauisk er et veldig gammeldags språk. Det anses som å være det språket som ligner mest på det orginale språket. Dette betyr at det fortsatt er veldig likt det første Indoeuropeiske språk. Hvis du ønsker å vite hvordan våre forfedre snakket, bør du lære deg Litauisk.