Ordliste

nn På restaurant 3   »   ha A cikin gidan abinci 3

31 [trettiein]

På restaurant 3

På restaurant 3

31 [talatin da daya]

A cikin gidan abinci 3

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Hausa Spel Meir
Eg vil gjerne ha ein forrett. I-a --n--bin--i I__ s__ a___ c_ I-a s-n a-i- c- --------------- Ina son abin ci 0
Eg vil gjerne ha ein salat. i-a-s-n--ala-i i__ s__ s_____ i-a s-n s-l-t- -------------- ina son salati 0
Eg vil gjerne ha suppe. ina son-m-ya i__ s__ m___ i-a s-n m-y- ------------ ina son miya 0
Eg vil gjerne ha dessert. In- -on--a-a- z-ki I__ s__ k____ z___ I-a s-n k-y-n z-k- ------------------ Ina son kayan zaki 0
Eg vil gjerne ha is med krem. I----o- ice ---a--tar- d-----im m-----ami. I__ s__ i__ c____ t___ d_ k____ m__ t_____ I-a s-n i-e c-e-m t-r- d- k-r-m m-i t-a-i- ------------------------------------------ Ina son ice cream tare da kirim mai tsami. 0
Eg vil gjerne ha frukt eller ost. Ina s-n -a-an i------- -uk-. I__ s__ y____ i____ k_ c____ I-a s-n y-y-n i-a-e k- c-k-. ---------------------------- Ina son yayan itace ko cuku. 0
Vi vil gjerne ha frukost. Muna--on -in -a-i- ku-a--o. M___ s__ y__ k____ k_______ M-n- s-n y-n k-r-n k-m-l-o- --------------------------- Muna son yin karin kumallo. 0
Vi vil gjerne ha middag. Mu---so-mu--i ab--cin r-na. M___ s_ m_ c_ a______ r____ M-n- s- m- c- a-i-c-n r-n-. --------------------------- Muna so mu ci abincin rana. 0
Vi vil gjerne ha kveldsmat. M--a--------i-a---c-n -a-e. M___ s_ m_ c_ a______ d____ M-n- s- m- c- a-i-c-n d-r-. --------------------------- Muna so mu ci abincin dare. 0
Kva vil du ha til frukost? M---u-e s---on ----- -um--l-? M_ k___ s_ d__ k____ k_______ M- k-k- s- d-n k-r-n k-m-l-o- ----------------------------- Me kuke so don karin kumallo? 0
Rundstykke med syltetøy og honning? Ro--- ta----- jam--- z--a? R____ t___ d_ j__ d_ z____ R-l-s t-r- d- j-m d- z-m-? -------------------------- Rolls tare da jam da zuma? 0
Rista brød med pølse og ost? Toast tare--- tsi--n --a---d--cu-u? T____ t___ d_ t_____ a____ d_ c____ T-a-t t-r- d- t-i-a- a-a-e d- c-k-? ----------------------------------- Toast tare da tsiran alade da cuku? 0
Eit kokt egg? A-da---fe- -w-i? A d_______ k____ A d-f-f-e- k-a-? ---------------- A dafaffen kwai? 0
Eit speilegg? So--y--- ---i? S_______ k____ S-y-y-e- k-a-? -------------- Soyayyen kwai? 0
Ein omelett? W--i o-ele-? W___ o______ W-n- o-e-e-? ------------ Wani omelet? 0
Kan eg få ein yoghurt til? W-n- yog--t- d---Al---. W___ y______ d__ A_____ W-n- y-g-r-, d-n A-l-h- ----------------------- Wani yogurt, don Allah. 0
Kan eg få salt og pepar? K-rin-gis---- -a-bar--------n -l-a-. K____ g______ d_ b_______ d__ A_____ K-r-n g-s-i-i d- b-r-o-o- d-n A-l-h- ------------------------------------ Karin gishiri da barkono, don Allah. 0
Kan eg få eit glas vatn? Wani-gila-hin ru-a--d-- ---a-. W___ g_______ r____ d__ A_____ W-n- g-l-s-i- r-w-, d-n A-l-h- ------------------------------ Wani gilashin ruwa, don Allah. 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

MP3 Hausa (1-100)
Ingen video funne!

Du kan lære å snakke med utbyte!

Å snakke er ganske enkelt. Å snakke med utbyte, derimot, er mykje vanskelegare. Korleis vi seier noko er nemleg viktigare enn det vi seier. Det har forskjellige studiar vist. Tilhøyrarane legg nemleg umedvete merke til visse kjenneteikn ved språket. Dermed kan vi styre om tala vår blir godt teken imot. Vi må berre alltid passe nøye på korleis vi snakkar. Det gjeld òg kroppsspråket. Det må vere autentisk og høve til personlegdomen vår. Stemma spelar òg ei rolle, fordi ho alltid blir vurdert. Hjå menn er det til dømes ein fordel med ei djup røyst. Det får talaren til å verke sjølvsikker og kunnig. Variasjon i stemmebruken har derimot ingen verknad. Men særleg viktig er farten du snakkar med. I eksperiment vart det undersøkt kor vellukka ei tale var. Vellukka tale tyder her å overtale andre. Den som vil overtale andre, bør ikkje tale for fort. Då gjev han intrykk av at han ikkje er ærleg. Men å tale for langsamt her heller ikkje tenleg. Menneske som snakkar særs sakte, verkar mindre intelligente. Det beste er altså å snakke middels fort. Det ideelle er 3,5 ord i sekundet. Pausar er også viktige når du snakkar. Dei får språket vårt til å verke meir naturleg og truverdig. Det fører til at tilhøyrarane stolar på oss. Det beste er fire eller fem pausar i minuttet. Så prøv å kontrollere tala di betre! Då kan neste intervju berre kome...
Visste du?
Norsk er et nordgermansk språk. Det er morsmål for ca. 5 millioner mennesker. Det spesielle med det Norske er at det består av to standard varianter: Bokmål og Nynorsk. Dette betyr at det har to anerkjente språk. Begge språk brukes i administrasjon, på skoler og i media. I lang tid kunne ikke noe standard språk opprettes i landet, på grunn av landets størrelse. Dermed levde og utviklet dialekter seg uavhengig. Men alle Norske forstår alle dialekter og de to offisielle språkene. Det er ingen faste regler for hvordan Norsk skal uttales. Grunnen til dette er at begge språk er hovedsakelig skrevet. Det snakkes mest dialekt. Norsk er veldig likt Dansk og Svensk. Talende av disse språkene kan kommunisere med hverandre uten store problemer. Norsk er et svært interessant språk. Og du kan selv velge hvilket Norsk du vil lære deg!