Ordliste

nn Frukt og matvarer   »   ha yayan itatuwa da kayan abinci

15 [femten]

Frukt og matvarer

Frukt og matvarer

15 [goma sha biyar]

yayan itatuwa da kayan abinci

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Hausa Spel Meir
Eg har eit jordbær. ina----str-w-e-ry i__ d_ s_________ i-a d- s-r-w-e-r- ----------------- ina da strawberry 0
Eg har ein kiwi og ein melon. I----a--i-i -a ----a-a. I__ d_ k___ d_ k_______ I-a d- k-w- d- k-n-a-a- ----------------------- Ina da kiwi da kankana. 0
Eg har ein appelsin og ein grapefrukt. In--------u d-----a--. I__ d_ l___ d_ i______ I-a d- l-m- d- i-n-b-. ---------------------- Ina da lemu da innabi. 0
Eg har eit eple og ein mango. I----a-ap--e--- -ango. I__ d_ a____ d_ m_____ I-a d- a-p-e d- m-n-o- ---------------------- Ina da apple da mango. 0
Eg har ein banan og ein ananas. Ina da-ay----da -bar--. I__ d_ a____ d_ a______ I-a d- a-a-a d- a-a-b-. ----------------------- Ina da ayaba da abarba. 0
Eg lagar fruktsalat. In- yi- ---a-i- --yan-i-ace. I__ y__ s______ y____ i_____ I-a y-n s-l-t-n y-y-n i-a-e- ---------------------------- Ina yin salatin yayan itace. 0
Eg et eit rista brød. In- --n gu--s-. I__ c__ g______ I-a c-n g-r-s-. --------------- Ina cin gurasa. 0
Eg et rista brød med smør. I-- ----guras- -a ma- -ha-u. I__ c__ g_____ d_ m__ s_____ I-a c-n g-r-s- d- m-n s-a-u- ---------------------------- Ina cin gurasa da man shanu. 0
Eg et rista brød med smør og syltetøy. Ina --n g----a ---ma-----nu -- ---. I__ c__ g_____ d_ m__ s____ d_ j___ I-a c-n g-r-s- d- m-n s-a-u d- j-m- ----------------------------------- Ina cin gurasa da man shanu da jam. 0
Eg et eit smørbrød. In- c-n-s-n-ici I__ c__ s______ I-a c-n s-n-i-i --------------- Ina cin sanwici 0
Eg et eit smørbrød med margarin. In- ci--s-----i--ar- d- -arg-----. I__ c__ s______ t___ d_ m_________ I-a c-n s-n-i-i t-r- d- m-r-a-i-e- ---------------------------------- Ina cin sanwici tare da margarine. 0
Eg et eit smørbrød med margarin og tomat. In----- ----i-- --re -- ----ar----d--t--atir. I__ c__ s______ t___ d_ m________ d_ t_______ I-a c-n s-n-i-i t-r- d- m-r-a-i-e d- t-m-t-r- --------------------------------------------- Ina cin sanwici tare da margarine da tumatir. 0
Vi treng brød og ris. M--a-buka----bu-odi--a -hi-----. M___ b______ b_____ d_ s________ M-n- b-k-t-r b-r-d- d- s-i-k-f-. -------------------------------- Muna bukatar burodi da shinkafa. 0
Vi treng fisk og biffar. M----b-ka-ar--i---d---am-. M___ b______ k___ d_ n____ M-n- b-k-t-r k-f- d- n-m-. -------------------------- Muna bukatar kifi da nama. 0
Vi treng pizza og spaghetti. M-n------ta- pi-z--d---pa--e-ti. M___ b______ p____ d_ s_________ M-n- b-ƙ-t-r p-z-a d- s-a-h-t-i- -------------------------------- Muna buƙatar pizza da spaghetti. 0
Kva meir treng vi? M- --ke--uka-------ya---? M_ m___ b_____ h__ y_____ M- m-k- b-k-t- h-r y-n-u- ------------------------- Me muke bukata har yanzu? 0
Vi treng gulrøter og tomatar til suppa. Mu-a b-ƙ-------r-s d------ti--d-n---ya. M___ b______ k____ d_ t______ d__ m____ M-n- b-ƙ-t-r k-r-s d- t-m-t-r d-n m-y-. --------------------------------------- Muna buƙatar karas da tumatir don miya. 0
Kor er det ein matbutikk? In- babba--k-nti? I__ b_____ k_____ I-a b-b-a- k-n-i- ----------------- Ina babban kanti? 0

Media og språk

Språket vårt blir påverka av media. Særleg dei nye media har ei stor rolle. Gjennom SMS, e-post og nettprat har det utvikla seg eit eige språk. Dette mediespråket er sjølvsagt ulikt i kvart land. Nokre kjenneteikn finst likevel i alle mediespråk. Framfor alt er farten viktig for oss som brukarar. Sjølv om vi skriv, vil vi gjerne ha ein straks-kommunikasjon. Det tyder at vi snøggast råd vil utveksle informasjon. Altså simulerer vi ein ordentleg talesituasjon. Språket vårt har difor fått eit munnleg drag. Ord eller setningar blir særs ofte forkorta. Grammatikk- og teiknsetjingsreglar blir ofte oversette. Rettskrivinga vår blir friare, og preposisjonar manglar ofte heilt. Kjensler blir berre sjeldan uttrykte med ord i mediespråka. Her bruker vil heller såkalla smilefjes, emoticons. Det er symbol som skal vise kva vi føler. Det finst òg eigne kodar for SMS og slang for nettprat. Mediespråket er difor eit forenkla språk. Det blir brukt av dei fleste brukarane på liknande måte. Studiar viser at utdanning eller intellekt ikkje er viktig her. Særleg unge menneske bruker gjerne mediespråket. Kritikarar meiner at språket vårt er i fare. Vitskapen ser ikkje fullt så pessimistisk på fenomenet. Det er fordi born og unge godt forstår når dei må skrive korleis. Ekspertar trur at det nye mediespråket kan ha fleire fordelar. Av di det kan byggje opp språkkompetansen og kreativiteten til born. Og: Det blir skrive mykje meir i dag – ikkje brev, men epostar! Vi er glade for det!
Visste du?
Georgisk snakkes av om lag 4 millioner mennesker. Det Georgiske språket tilhører det Sør Kaukasiske språk. Det Georgiske Alfabet er skrevet på sitt eget system. Dette skrive systemet har 33 bokstaver. De har samme rekkefølge som det greske alfabetet. Det Georgiske skriftsystem stammer mest sannsynlig fra et Arameisk språk. Typisk for Georgisk er de mange konsonantene som henger sammen. Mange Georgiske ord er derfor veldig vanskelig å uttale for utlendinger. Grammatikken er ikke lett. Det inneholder mange elementer som ikke finnes i noe annet språk. Det Georgiske ordforråd forteller mye om historien til Kaukasus. Inneholder mange ord som er adoptert fra andre språk. Blant disse er Gresk, Persisk, Arabisk, Russisk og Tyrkisk. Men det spesielle med Georgisk er dens lange tradisjon. Georgisk er blant de eldste levende kulturspråk på jorden!