Ordliste

nn I byen   »   ha A cikin birni

25 [tjuefem]

I byen

I byen

25 [ashirin da biyar]

A cikin birni

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Hausa Spel Meir
Eg vil til togstasjonen. In--s---n-je-tas-ar--irgi- k---. I__ s_ i_ j_ t_____ j_____ k____ I-a s- i- j- t-s-a- j-r-i- k-s-. -------------------------------- Ina so in je tashar jirgin kasa. 0
Eg vil til flyplassen. I------in je f--in -i--i------. I__ s_ i_ j_ f____ j_____ s____ I-a s- i- j- f-l-n j-r-i- s-m-. ------------------------------- Ina so in je filin jirgin sama. 0
Eg vil til sentrum. I-a----in--e-tsa----r ga-i. I__ s_ i_ j_ t_______ g____ I-a s- i- j- t-a-i-a- g-r-. --------------------------- Ina so in je tsakiyar gari. 0
Korleis kjem eg til togstasjonen? T--ya-a z-- i-- ta--a- ji--i- -a--? T_ y___ z__ i__ t_____ j_____ k____ T- y-y- z-n i-a t-s-a- j-r-i- k-s-? ----------------------------------- Ta yaya zan isa tashar jirgin kasa? 0
Korleis kjem eg til flyplassen? T---a-a-zan i-a fi-i- ---gin --m-? T_ y___ z__ i__ f____ j_____ s____ T- y-y- z-n i-a f-l-n j-r-i- s-m-? ---------------------------------- Ta yaya zan isa filin jirgin sama? 0
Korleis kjem eg til sentrum? Ta y----za- -s- t-aki-a- birni? T_ y___ z__ i__ t_______ b_____ T- y-y- z-n i-a t-a-i-a- b-r-i- ------------------------------- Ta yaya zan isa tsakiyar birni? 0
Eg treng ei drosje. I---buk--a----si I__ b______ t___ I-a b-k-t-n t-s- ---------------- Ina bukatan tasi 0
Eg treng eit kart over byen. I----ukat-n -aswir-r-b---i I__ b______ t_______ b____ I-a b-k-t-n t-s-i-a- b-r-i -------------------------- Ina bukatan taswirar birni 0
Eg treng eit hotell. i----ukat---ot-l i__ b______ o___ i-a b-k-t-n o-a- ---------------- ina bukatan otal 0
Eg vil gjerne leige ein bil. Ina-s----------yan----a I__ s_ i_ y_ h____ m___ I-a s- i- y- h-y-n m-t- ----------------------- Ina so in yi hayan mota 0
Her er kredittkortet mitt. G- ka-in -ired----ina. G_ k____ k______ d____ G- k-t-n k-r-d-t d-n-. ---------------------- Ga katin kiredit dina. 0
Her er førarkortet mitt. Ga----i----t-ƙ- na. G_ l______ t___ n__ G- l-s-s-n t-ƙ- n-. ------------------- Ga lasisin tuƙi na. 0
Kva er det å sjå i byen? M---ke ga-i-a c------i-n-? M_ a__ g___ a c____ b_____ M- a-e g-n- a c-k-n b-r-i- -------------------------- Me ake gani a cikin birni? 0
Gå i gamlebyen. K- t-f--ts-ho--g-ri-. K_ t___ t_____ g_____ K- t-f- t-o-o- g-r-n- --------------------- Ku tafi tsohon garin. 0
Dra på omvising i byen. Y---a-g-di--b-r-i. Y_ r_______ b_____ Y- r-n-a-i- b-r-i- ------------------ Yi rangadin birni. 0
Gå til hamna. Je-z--a-tash----ir-g-- r--a. J_ z___ t_____ j______ r____ J- z-w- t-s-a- j-r-g-n r-w-. ---------------------------- Je zuwa tashar jiragen ruwa. 0
Dra på båtomvising. Y- ----- --a-a--w- na---sh-r ji-age- -u--. Y_ y____ s________ n_ t_____ j______ r____ Y- y-w-n s-a-a-a-a n- t-s-a- j-r-g-n r-w-. ------------------------------------------ Yi yawon shakatawa na tashar jiragen ruwa. 0
Kva anna er verdt å sjå? Wa-an---a-ubu-an gani-ne ak---? W______ a_______ g___ n_ a_____ W-d-n-e a-u-u-a- g-n- n- a-w-i- ------------------------------- Wadanne abubuwan gani ne akwai? 0

Slaviske språk

Slaviske språk er morsmål for 300 millionar menneske. Dei slaviske språka høyrer til den indoeuropeiske språkgruppa. Det finst om lag 20 slaviske språk. Det største av dei er russisk. Meir enn 150 millionar pratar russisk som morsmål. Så fylgjer polsk og ukrainsk, med om lag 50 millionar brukarar kvar. I språkvitskapen blir dei slaviske språka delte i fleire undergrupper. Det finst vestslaviske, austslaviske og sørslaviske språk. Dei vestslaviske språka er polsk, tsjekkisk og slovakisk. Russisk, ukrainsk og kviterussisk er dei austslaviske språka. Dei sørslaviske språka er serbisk, kroatisk og bulgarsk. Ved sidan av desse finst det mange fleire slaviske språk. Men desse blir tala av relativt få menneske. Dei slaviske språka stammar frå eit felles opphavsspråk. Dei einskilde språka har utvikla seg nokså seint frå dette opphavsspråket. Dei er altså yngre enn dei germanske og romanske språka. Størstedelen av orda i dei slaviske språka liknar kvarandre. Det kjem av at dei fyrst nokså seint skilde lag. Frå eit vitskapleg synspunkt er dei slaviske språka konservative. Det tyder at dei framleis inneheld mange gamle strukturar. Andre indoeuropeiske språk har tapt desse gamle formene. Difor er dei slaviske språka særs interessante for forskinga. Ut frå dei kan vi finne ut mykje om tidlegare språk. På denne måten vonar forskarane å rekonstruere indoeuropeiske språk. Eit særmerke på slaviske språk er at dei har få vokalar. Dessutan finst det mange lydar som ikkje finst på andre språk. Særleg vesteuropearar har difor ofte problem med uttala. Men ikkje ver redd – det kjem til å gå bra! På polsk: Wszystko będzie dobrze!
Visste du?
Kroatisk er et Sør-Slavisk språk. Det er beslektet til Serbisk, Bosnisk og Montenegrinsk. De som snakkes disse språkene kan lett kommunisere med hverandre. Derfor er det mange språkforskere som mener at Kroatisk ikke er et eget språk. De ser på det som et av mange former av Serbokroatisk. Det er omlagt 7 millioner mennesker som snakker Kroatisk i verden. Språket er skrevet med Latinske bokstaver. Det Kroatiske alfabet har 30 bokstaver, inkludert noen få spesialsymbol. Skrivemåten er i samsvar med uttalen av ordene. Dette gjelder også for ord som er lånt fra andre språk. Den Kroatiske aksenten er melodisk. Dette betyr at banen av stavelsen er avgjørende i intonasjon. Grammatikken har syv emner, og er ikke alltid enkel. Men det er verdt det å lære det Kroatiske språket! Kroatia er virkelig et vakkert feriested!