短语手册

zh 看医生   »   no Hos legen

57[五十七]

看医生

看医生

57 [femtisju]

Hos legen

选择您想要查看翻译的方式:   
中文(简体) 挪威语 播放 更多
我 和 医生 有 一个 预约 。 Je----r -i----os-----n. J__ h__ t___ h__ l_____ J-g h-r t-m- h-s l-g-n- ----------------------- Jeg har time hos legen. 0
我 有 一个 十点钟的 预约 。 J-g h-- -ime --o--a t-. J__ h__ t___ k_____ t__ J-g h-r t-m- k-o-k- t-. ----------------------- Jeg har time klokka ti. 0
您 叫 什么 名字 ? Hv- e--n-vnet-d---? H__ e_ n_____ d____ H-a e- n-v-e- d-t-? ------------------- Hva er navnet ditt? 0
请 您 在 候诊室 等一下 。 Ve-n-i--t ---t deg-p---ente-om--t. V________ s___ d__ p_ v___________ V-n-l-g-t s-t- d-g p- v-n-e-o-m-t- ---------------------------------- Vennligst sett deg på venterommet. 0
医生 马上 就 来 。 Le--n -omm-r-s----. L____ k_____ s_____ L-g-n k-m-e- s-a-t- ------------------- Legen kommer snart. 0
您的 保险 是 哪里的 ? H--- ---d- for-ik-e-? H___ e_ d_ f_________ H-o- e- d- f-r-i-r-t- --------------------- Hvor er du forsikret? 0
我 能 为 您 做什么 吗 ? Hv--k---jeg hj-lp------me-? H__ k__ j__ h_____ d__ m___ H-a k-n j-g h-e-p- d-g m-d- --------------------------- Hva kan jeg hjelpe deg med? 0
您 哪里 有 疼痛 ? Har--u------e-? H__ d_ s_______ H-r d- s-e-t-r- --------------- Har du smerter? 0
哪里 疼 ? H--r--- --t vo-dt? H___ e_ d__ v_____ H-o- e- d-t v-n-t- ------------------ Hvor er det vondt? 0
我 后背 总 疼 。 J----a- -l--i- ---dt --r---e-. J__ h__ a_____ v____ i r______ J-g h-r a-l-i- v-n-t i r-g-e-. ------------------------------ Jeg har alltid vondt i ryggen. 0
我 经常 头痛 。 Jeg ha- -ft---o----n-. J__ h__ o___ h________ J-g h-r o-t- h-d-p-n-. ---------------------- Jeg har ofte hodepine. 0
我 有时候 肚子痛 。 Jeg--a-----o----l vond--i------. J__ h__ a_ o_ t__ v____ i m_____ J-g h-r a- o- t-l v-n-t i m-g-n- -------------------------------- Jeg har av og til vondt i magen. 0
请 您 露出 上身 ! K-n-d- -- av-deg t--pen-- --jor-- --gen-er--? K__ d_ t_ a_ d__ t_____ / s______ / g________ K-n d- t- a- d-g t-p-e- / s-j-r-a / g-n-e-e-? --------------------------------------------- Kan du ta av deg toppen / skjorta / genseren? 0
请 您 躺 在 诊床上 。 K-n--- ---ge de- ----e-k--? K__ d_ l____ d__ p_ b______ K-n d- l-g-e d-g p- b-n-e-? --------------------------- Kan du legge deg på benken? 0
血压 是 正常的 。 B--d-r----- -- --o--en. B__________ e_ i o_____ B-o-t-y-k-t e- i o-d-n- ----------------------- Blodtrykket er i orden. 0
我 给 您 打 一针 。 J-g-g-r -eg--- --rø---. J__ g__ d__ e_ s_______ J-g g-r d-g e- s-r-y-e- ----------------------- Jeg gir deg en sprøyte. 0
我 给 您 一些 药片 。 J-----r d-- ta---t-e-. J__ g__ d__ t_________ J-g g-r d-g t-b-e-t-r- ---------------------- Jeg gir deg tabletter. 0
我 给 您 开个 药方, 到 药店 取 药 。 Jeg -ir--e- -n r---pt -il-ap-t---t. J__ g__ d__ e_ r_____ t__ a________ J-g g-r d-g e- r-s-p- t-l a-o-e-e-. ----------------------------------- Jeg gir deg en resept til apoteket. 0

长词语,短词语

词语的长短取决于该词语所包含的信息量。 该结果由一项美国研究表明。 研究人员调查了10种欧洲语言的词语。 研究过程借助电脑完成。 电脑通过一个程序对各种词语做了分析。 并通过一个公式来计算词语的信息量。 研究结果很明确。 越简短的词语所传达的信息量就越少。 有意思是,我们更常使用短词语而非长词语。 也许这是出于语言效率的原因。 讲话时,我们会专注在最重要的事情上。 因此信息量少的词语都无需太长。 这能保证我们不会在非重点上花费太多时间。 词语长度与信息之间的联系还具有一个优势。 它能保证词语信息量的稳定性。 也就是说,我们总是在一定时间内说等量的话。 比如,我们可以使用少量的长词语。 或者我们也可以使用大量的短词语。 我们选择什么都一样:因为信息量是保持不变的。 因此我们说话时会带有均匀的节奏。 这让听众更容易倾听。 如果信息量一直改变,那就会很糟糕。 听众就不能顺应我们的发言。 理解也因而受阻。 要想发言能顺利被听众领会,就应该选择短词语。 因为短词语比长词语更容易理解。 因此原则就是保持简短及简单! 简言之:KISS!