Ordliste

nn Stille spørsmål 1   »   ps پوښتنه کول

62 [sekstito]

Stille spørsmål 1

Stille spørsmål 1

62 [ دوه شپیته ]

62 [ دوه شپیته ]

پوښتنه کول

poǩtna kol

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Pashto Spel Meir
lære ز-ه-ک-ل ز__ ک__ ز-ه ک-ل ------- زده کول 0
p--------l p_____ k__ p-ǩ-n- k-l ---------- poǩtna kol
Lærer elevane mykje? ایا--ده-کو--ي-ډی--څ- ز-ه کوي؟ ا__ ز__ ک____ ډ__ څ_ ز__ ک___ ا-ا ز-ه ک-ن-ي ډ-ر څ- ز-ه ک-ي- ----------------------------- ایا زده کونکي ډیر څه زده کوي؟ 0
p--tn- kol p_____ k__ p-ǩ-n- k-l ---------- poǩtna kol
Nei, dei lærer lite. نه--د-ی-ل- څه--د----ي. ن__ د__ ل_ څ_ ز__ ک___ ن-، د-ی ل- څ- ز-ه ک-ي- ---------------------- نه، دوی لږ څه زده کوي. 0
زده --ل ز__ ک__ ز-ه ک-ل ------- زده کول
spørje پ-ښ-نه پ_____ پ-ښ-ن- ------ پوښتنه 0
زده-ک-ل ز__ ک__ ز-ه ک-ل ------- زده کول
Spør du ofte læraren? تاس--خ-ل -علم-نه----ې پوښت-ې---ئ ت___ خ__ م___ ن_ ډ___ پ_____ ک__ ت-س- خ-ل م-ل- ن- ډ-ر- پ-ښ-ن- ک-ئ -------------------------------- تاسو خپل معلم نه ډیرې پوښتنې کوئ 0
ز-- کول ز__ ک__ ز-ه ک-ل ------- زده کول
Nei, eg spør han ikkje ofte. نه---- اک--- -ه-ه----ه--وښ------ ک--. ن__ ز_ ا____ ل_ ه__ ن_ پ_____ ن_ ک___ ن-، ز- ا-ث-ا ل- ه-ه ن- پ-ښ-ن- ن- ک-م- ------------------------------------- نه، زه اکثرا له هغه نه پوښتنه نه کوم. 0
ا-- ز-ه-ک-نکي-----څه--د- --ي؟ ا__ ز__ ک____ ډ__ څ_ ز__ ک___ ا-ا ز-ه ک-ن-ي ډ-ر څ- ز-ه ک-ي- ----------------------------- ایا زده کونکي ډیر څه زده کوي؟
svare ځ--ب ځ___ ځ-ا- ---- ځواب 0
ا-ا -د- کو---------ه ز-- ---؟ ا__ ز__ ک____ ډ__ څ_ ز__ ک___ ا-ا ز-ه ک-ن-ي ډ-ر څ- ز-ه ک-ي- ----------------------------- ایا زده کونکي ډیر څه زده کوي؟
Svar, er du snill. م-رب--ی----- -و-----ک-ه. م______ و___ ځ___ ر_____ م-ر-ا-ی و-ړ- ځ-ا- ر-ک-ه- ------------------------ مهربانی وکړه ځواب راکړه. 0
ایا--د- ک-ن-- --ر-څه -ده کو-؟ ا__ ز__ ک____ ډ__ څ_ ز__ ک___ ا-ا ز-ه ک-ن-ي ډ-ر څ- ز-ه ک-ي- ----------------------------- ایا زده کونکي ډیر څه زده کوي؟
Eg svarar. ز- -ه -واب ---ړم. ز_ ب_ ځ___ د_____ ز- ب- ځ-ا- د-ک-م- ----------------- زه به ځواب درکړم. 0
ن-- د-ی -ږ--ه---ه-ک--. ن__ د__ ل_ څ_ ز__ ک___ ن-، د-ی ل- څ- ز-ه ک-ي- ---------------------- نه، دوی لږ څه زده کوي.
jobbe کار ک__ ک-ر --- کار 0
ن---د-ی -ږ -ه -------. ن__ د__ ل_ څ_ ز__ ک___ ن-، د-ی ل- څ- ز-ه ک-ي- ---------------------- نه، دوی لږ څه زده کوي.
jobbar han no? ا-- -غه-او---ار کوي؟ ا__ ه__ ا__ ک__ ک___ ا-ا ه-ه ا-س ک-ر ک-ي- -------------------- ایا هغه اوس کار کوي؟ 0
نه،-د-------ه -ده --ي. ن__ د__ ل_ څ_ ز__ ک___ ن-، د-ی ل- څ- ز-ه ک-ي- ---------------------- نه، دوی لږ څه زده کوي.
Ja, han held på å jobbe. ه-، ه-ه-او--ک-ر-کو-. ه__ ه__ ا__ ک__ ک___ ه-، ه-ه ا-س ک-ر ک-ي- -------------------- هو، هغه اوس کار کوي. 0
پ---نه پ_____ پ-ښ-ن- ------ پوښتنه
kome راځي ر___ ر-ځ- ---- راځي 0
پو-تنه پ_____ پ-ښ-ن- ------ پوښتنه
Kjem de? راځه؟ ر____ ر-ځ-؟ ----- راځه؟ 0
پو-تنه پ_____ پ-ښ-ن- ------ پوښتنه
Ja, vi kjem snart. هو---وږ-به --ته ----ش-. ه__ م__ ب_ ه___ ژ______ ه-، م-ږ ب- ه-ت- ژ-ر-ش-. ----------------------- هو، موږ به هلته ژرراشو. 0
tā-o ǩpl-ma-- na -yr--p-ǩ-n- -o t___ ǩ__ m___ n_ ḏ___ p_____ k_ t-s- ǩ-l m-l- n- ḏ-r- p-ǩ-n- k- ------------------------------- tāso ǩpl malm na ḏyrê poǩtnê ko
bu ا-سېدل ا_____ ا-س-د- ------ اوسېدل 0
tā-----l--al--n- --rê poǩ-nê--o t___ ǩ__ m___ n_ ḏ___ p_____ k_ t-s- ǩ-l m-l- n- ḏ-r- p-ǩ-n- k- ------------------------------- tāso ǩpl malm na ḏyrê poǩtnê ko
Bur du i Berlin? ای---ا-و په-ب--ی-------س--ئ؟ ا__ ت___ پ_ ب____ ک_ ا______ ا-ا ت-س- پ- ب-ل-ن ک- ا-س-ږ-؟ ---------------------------- ایا تاسو په برلین کې اوسیږئ؟ 0
tā-- -pl-mal- -a -yrê p-ǩtnê ko t___ ǩ__ m___ n_ ḏ___ p_____ k_ t-s- ǩ-l m-l- n- ḏ-r- p-ǩ-n- k- ------------------------------- tāso ǩpl malm na ḏyrê poǩtnê ko
Ja, eg bur i Berlin. ه---زه پ- برل-- ک- ژو-د--و-. ه__ ز_ پ_ ب____ ک_ ژ___ ک___ ه-، ز- پ- ب-ل-ن ک- ژ-ن- ک-م- ---------------------------- هو، زه په برلین کې ژوند کوم. 0
n- za ā--rā----aǧ---a -oǩt-a-na k-m n_ z_ ā____ l_ a__ n_ p_____ n_ k__ n- z- ā-s-ā l- a-a n- p-ǩ-n- n- k-m ----------------------------------- na za āksrā la aǧa na poǩtna na kom

Den som vil snakke, må skrive!

Å lære framandspråk er ikkje alltid lett. Studentane synest ofte det er vanskeleg å snakke til å begynne med. Mange tør ikkje å seie setningar på det nye språket. Dei er redde for å gjere feil. For slike studentar kan det vere ei løysing å skrive. Fordi den som vil lære å snakke godt, bør skrive så mykje som mogleg! Skriving hjelper oss å venje oss til eit nytt språk. Det har fleire grunnar. Skriving fungerer annleis enn snakking. Det er ein meir kompleks prosess. Når vi skriv, brukar vi meir tid på å velje ord. Dermed arbeider hjernen hardare med det nye språket. Vi er òg meir avslappa når vi skriv. Det står ingen og ventar på eit svar. Slik mistar vi langsamt redsla for framandspråket. Vidare krev skrivinga at vi er kreative. Vi føler oss friare, og leikar meir med det nye språket. Skrivinga gjev oss òg meir tid enn å snakke språket. Og det støttar minnet vårt! Men den største fordelen er den upersonlege forma. Det tyder at vi kan sjå på resultatet av språket vårt. Vi ser alt klart for oss. Slik kan vi rette feila våre sjølve, og dermed lære. Kva du skriv på det nye språket, er i teorien uviktig. Det er berre viktig at du formulerer skriftlege setningar regelbunde. Viss du vil øve, kan du sjå etter ein brevven i utlandet. Ein gong burde du møte personen på ordentleg. Så vil du sjå at det er mykje lettare å prate!