Ordliste

nn Stille spørsmål 1   »   ps پوښتنه کول

62 [sekstito]

Stille spørsmål 1

Stille spørsmål 1

62 [ دوه شپیته ]

62 [ دوه شپیته ]

پوښتنه کول

poǩtna kol

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Pashto Spel Meir
lære ز-- ک-ل ز__ ک__ ز-ه ک-ل ------- زده کول 0
p-ǩ--- kol p_____ k__ p-ǩ-n- k-l ---------- poǩtna kol
Lærer elevane mykje? ایا-ز-- کو-کي ډ-ر څ--زد- کوي؟ ا__ ز__ ک____ ډ__ څ_ ز__ ک___ ا-ا ز-ه ک-ن-ي ډ-ر څ- ز-ه ک-ي- ----------------------------- ایا زده کونکي ډیر څه زده کوي؟ 0
poǩtna -ol p_____ k__ p-ǩ-n- k-l ---------- poǩtna kol
Nei, dei lærer lite. ن-، دو- ل- څه-زد--ک-ي. ن__ د__ ل_ څ_ ز__ ک___ ن-، د-ی ل- څ- ز-ه ک-ي- ---------------------- نه، دوی لږ څه زده کوي. 0
زده --ل ز__ ک__ ز-ه ک-ل ------- زده کول
spørje پوښتنه پ_____ پ-ښ-ن- ------ پوښتنه 0
زده کول ز__ ک__ ز-ه ک-ل ------- زده کول
Spør du ofte læraren? ت-س- خ-- ---م -ه-ډ-ر- ---ت-ې -وئ ت___ خ__ م___ ن_ ډ___ پ_____ ک__ ت-س- خ-ل م-ل- ن- ډ-ر- پ-ښ-ن- ک-ئ -------------------------------- تاسو خپل معلم نه ډیرې پوښتنې کوئ 0
ز-ه-کول ز__ ک__ ز-ه ک-ل ------- زده کول
Nei, eg spør han ikkje ofte. ن---ز---کث-ا-----غه ---پوښتنه نه-ک--. ن__ ز_ ا____ ل_ ه__ ن_ پ_____ ن_ ک___ ن-، ز- ا-ث-ا ل- ه-ه ن- پ-ښ-ن- ن- ک-م- ------------------------------------- نه، زه اکثرا له هغه نه پوښتنه نه کوم. 0
ای- ز-- ک-ن------ -- ز---ک--؟ ا__ ز__ ک____ ډ__ څ_ ز__ ک___ ا-ا ز-ه ک-ن-ي ډ-ر څ- ز-ه ک-ي- ----------------------------- ایا زده کونکي ډیر څه زده کوي؟
svare ځ-اب ځ___ ځ-ا- ---- ځواب 0
ا----ده----کي-ډ-- -- زده---ي؟ ا__ ز__ ک____ ډ__ څ_ ز__ ک___ ا-ا ز-ه ک-ن-ي ډ-ر څ- ز-ه ک-ي- ----------------------------- ایا زده کونکي ډیر څه زده کوي؟
Svar, er du snill. مه-ب--ی وک-ه --اب ر-ک-ه. م______ و___ ځ___ ر_____ م-ر-ا-ی و-ړ- ځ-ا- ر-ک-ه- ------------------------ مهربانی وکړه ځواب راکړه. 0
ا----ده کو-کي-ډیر-څ- --ه ---؟ ا__ ز__ ک____ ډ__ څ_ ز__ ک___ ا-ا ز-ه ک-ن-ي ډ-ر څ- ز-ه ک-ي- ----------------------------- ایا زده کونکي ډیر څه زده کوي؟
Eg svarar. ز---- ځو-- د---م. ز_ ب_ ځ___ د_____ ز- ب- ځ-ا- د-ک-م- ----------------- زه به ځواب درکړم. 0
ن-،--وی ل- څه-ز----وي. ن__ د__ ل_ څ_ ز__ ک___ ن-، د-ی ل- څ- ز-ه ک-ي- ---------------------- نه، دوی لږ څه زده کوي.
jobbe ک-ر ک__ ک-ر --- کار 0
ن-- ----لږ--ه--------. ن__ د__ ل_ څ_ ز__ ک___ ن-، د-ی ل- څ- ز-ه ک-ي- ---------------------- نه، دوی لږ څه زده کوي.
jobbar han no? ا-- -غه--وس-کار ---؟ ا__ ه__ ا__ ک__ ک___ ا-ا ه-ه ا-س ک-ر ک-ي- -------------------- ایا هغه اوس کار کوي؟ 0
ن---دو- ---څ--ز-- ---. ن__ د__ ل_ څ_ ز__ ک___ ن-، د-ی ل- څ- ز-ه ک-ي- ---------------------- نه، دوی لږ څه زده کوي.
Ja, han held på å jobbe. هو- -غه---س -ا- --ي. ه__ ه__ ا__ ک__ ک___ ه-، ه-ه ا-س ک-ر ک-ي- -------------------- هو، هغه اوس کار کوي. 0
پوښ-نه پ_____ پ-ښ-ن- ------ پوښتنه
kome راځي ر___ ر-ځ- ---- راځي 0
پو-ت-ه پ_____ پ-ښ-ن- ------ پوښتنه
Kjem de? ر---؟ ر____ ر-ځ-؟ ----- راځه؟ 0
پ-ښ--ه پ_____ پ-ښ-ن- ------ پوښتنه
Ja, vi kjem snart. هو،-مو---ه--ل---ژ-راشو. ه__ م__ ب_ ه___ ژ______ ه-، م-ږ ب- ه-ت- ژ-ر-ش-. ----------------------- هو، موږ به هلته ژرراشو. 0
t-so -pl-m-----a--y-- --ǩ-nê-ko t___ ǩ__ m___ n_ ḏ___ p_____ k_ t-s- ǩ-l m-l- n- ḏ-r- p-ǩ-n- k- ------------------------------- tāso ǩpl malm na ḏyrê poǩtnê ko
bu ا-س-دل ا_____ ا-س-د- ------ اوسېدل 0
tā-o ǩ-- malm na-ḏy-- ----n---o t___ ǩ__ m___ n_ ḏ___ p_____ k_ t-s- ǩ-l m-l- n- ḏ-r- p-ǩ-n- k- ------------------------------- tāso ǩpl malm na ḏyrê poǩtnê ko
Bur du i Berlin? ا-ا -اسو -ه برل-ن -ې-اوسیږ-؟ ا__ ت___ پ_ ب____ ک_ ا______ ا-ا ت-س- پ- ب-ل-ن ک- ا-س-ږ-؟ ---------------------------- ایا تاسو په برلین کې اوسیږئ؟ 0
tā-- ǩ-l-malm----------o-tn---o t___ ǩ__ m___ n_ ḏ___ p_____ k_ t-s- ǩ-l m-l- n- ḏ-r- p-ǩ-n- k- ------------------------------- tāso ǩpl malm na ḏyrê poǩtnê ko
Ja, eg bur i Berlin. هو،-----ه -ر--- ک- ژون--ک-م. ه__ ز_ پ_ ب____ ک_ ژ___ ک___ ه-، ز- پ- ب-ل-ن ک- ژ-ن- ک-م- ---------------------------- هو، زه په برلین کې ژوند کوم. 0
na-za ---r- -----a n---oǩtna n- -om n_ z_ ā____ l_ a__ n_ p_____ n_ k__ n- z- ā-s-ā l- a-a n- p-ǩ-n- n- k-m ----------------------------------- na za āksrā la aǧa na poǩtna na kom

Den som vil snakke, må skrive!

Å lære framandspråk er ikkje alltid lett. Studentane synest ofte det er vanskeleg å snakke til å begynne med. Mange tør ikkje å seie setningar på det nye språket. Dei er redde for å gjere feil. For slike studentar kan det vere ei løysing å skrive. Fordi den som vil lære å snakke godt, bør skrive så mykje som mogleg! Skriving hjelper oss å venje oss til eit nytt språk. Det har fleire grunnar. Skriving fungerer annleis enn snakking. Det er ein meir kompleks prosess. Når vi skriv, brukar vi meir tid på å velje ord. Dermed arbeider hjernen hardare med det nye språket. Vi er òg meir avslappa når vi skriv. Det står ingen og ventar på eit svar. Slik mistar vi langsamt redsla for framandspråket. Vidare krev skrivinga at vi er kreative. Vi føler oss friare, og leikar meir med det nye språket. Skrivinga gjev oss òg meir tid enn å snakke språket. Og det støttar minnet vårt! Men den største fordelen er den upersonlege forma. Det tyder at vi kan sjå på resultatet av språket vårt. Vi ser alt klart for oss. Slik kan vi rette feila våre sjølve, og dermed lære. Kva du skriv på det nye språket, er i teorien uviktig. Det er berre viktig at du formulerer skriftlege setningar regelbunde. Viss du vil øve, kan du sjå etter ein brevven i utlandet. Ein gong burde du møte personen på ordentleg. Så vil du sjå at det er mykje lettare å prate!