Ordliste

nn Kollektivtrafikk   »   ps عام ترانسپورت

36 [trettiseks]

Kollektivtrafikk

Kollektivtrafikk

36 [ شپږ دیرش ]

36 [ شپږ دیرش ]

عام ترانسپورت

aām trānsport

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Pashto Spel Meir
Kvar er busshaldeplassen? د ب----ځ-------- -ی؟ د ب_ ت____ چ____ د__ د ب- ت-ځ-ی چ-ر-ه د-؟ -------------------- د بس تمځای چیرته دی؟ 0
aām-trāns--rt a__ t________ a-m t-ā-s-o-t ------------- aām trānsport
Kva buss går til sentrum? ک-- -- مر-- -ه--ي؟ ک__ ب_ م___ ت_ ځ__ ک-م ب- م-ک- ت- ځ-؟ ------------------ کوم بس مرکز ته ځي؟ 0
aām--rānsp--t a__ t________ a-m t-ā-s-o-t ------------- aām trānsport
Kva linje må eg ta? زه--و--شم-ر-----ا--م؟ ز_ ک__ ش___ ب_ و_____ ز- ک-م ش-ی- ب- و-خ-م- --------------------- زه کوم شمیر بس واخلم؟ 0
د ----مځ-- --رت- --؟ د ب_ ت____ چ____ د__ د ب- ت-ځ-ی چ-ر-ه د-؟ -------------------- د بس تمځای چیرته دی؟
Må eg byte buss? ا-ا-زه-----ه -----ړ-؟ ا__ ز_ ب____ ب__ ک___ ا-ا ز- ب-و-ه ب-ل ک-م- --------------------- ایا زه بسونه بدل کړم؟ 0
د-بس--م-ا---ی-ت----؟ د ب_ ت____ چ____ د__ د ب- ت-ځ-ی چ-ر-ه د-؟ -------------------- د بس تمځای چیرته دی؟
Kvar må eg byte? ز- چ--ت- ر------ي-ب-ل-کړ-؟ ز_ چ____ ر__ ګ___ ب__ ک___ ز- چ-ر-ه ر-ل ګ-ډ- ب-ل ک-م- -------------------------- زه چیرته ریل ګاډي بدل کړم؟ 0
د-بس --ځای-چ--ته د-؟ د ب_ ت____ چ____ د__ د ب- ت-ځ-ی چ-ر-ه د-؟ -------------------- د بس تمځای چیرته دی؟
Kva kostar billetten? د--ک- -یمت---مره ده؟ د ټ__ ق___ څ____ د__ د ټ-ټ ق-م- څ-م-ه د-؟ -------------------- د ټکټ قیمت څومره ده؟ 0
ک----س-م--ز ----ي؟ ک__ ب_ م___ ت_ ځ__ ک-م ب- م-ک- ت- ځ-؟ ------------------ کوم بس مرکز ته ځي؟
Kor mange stopp er det til sentrum? ښ-- ت----اسو--ه --ر---- -ه-څ-مر- -سونه --؟ ښ__ ت_ س____ پ_ ل___ ک_ ب_ څ____ ب____ و__ ښ-ر ت- س-ا-و پ- ل-ر- ک- ب- څ-م-ه ب-و-ه و-؟ ------------------------------------------ ښار ته ستاسو په لاره کې به څومره بسونه وی؟ 0
کو- بس-م-کز ته ځي؟ ک__ ب_ م___ ت_ ځ__ ک-م ب- م-ک- ت- ځ-؟ ------------------ کوم بس مرکز ته ځي؟
Du må gå av her. تاسو د-ت- ښک-- --. ت___ د___ ښ___ ش__ ت-س- د-ت- ښ-ت- ش-. ------------------ تاسو دلته ښکته شئ. 0
ک-م -س---کز -- ځي؟ ک__ ب_ م___ ت_ ځ__ ک-م ب- م-ک- ت- ځ-؟ ------------------ کوم بس مرکز ته ځي؟
Du må byte buss her. تاس- ----ا-څ-- ب-ر ش-. ت___ ل_ ش_ څ__ ب__ ش__ ت-س- ل- ش- څ-ه ب-ر ش-. ---------------------- تاسو له شا څخه بهر شئ. 0
z----m šm-r-b- oāǩlm z_ k__ š___ b_ o____ z- k-m š-y- b- o-ǩ-m -------------------- za kom šmyr bs oāǩlm
Neste T-bane kjem om fem minutt. ر-ت--ن---سب-وو- پ-------ق--ک----ځ-. ر_______ س_____ پ_ 5 د____ ک_ ر____ ر-ت-و-ک- س-ا-و- پ- 5 د-ی-و ک- ر-ځ-. ----------------------------------- راتلونکی سباوون په 5 دقیقو کې راځي. 0
z--k---šm-- b- -ā-lm z_ k__ š___ b_ o____ z- k-m š-y- b- o-ǩ-m -------------------- za kom šmyr bs oāǩlm
Neste trikk kjem om ti minutt. ر-ت--نک----ام-په-10--قی------ر--ي. ر_______ ټ___ پ_ 1_ د____ ک_ ر____ ر-ت-و-ک- ټ-ا- پ- 1- د-ی-و ک- ر-ځ-. ---------------------------------- راتلونکی ټرام په 10 دقیقو کې راځي. 0
za-ko----yr-b---ā-lm z_ k__ š___ b_ o____ z- k-m š-y- b- o-ǩ-m -------------------- za kom šmyr bs oāǩlm
Neste buss kjem om eit kvarter. ر-ت-ون-ی----په 15-دقی-و کې-ر--ي. ر_______ ب_ پ_ 1_ د____ ک_ ر____ ر-ت-و-ک- ب- پ- 1- د-ی-و ک- ر-ځ-. -------------------------------- راتلونکی بس په 15 دقیقو کې راځي. 0
āy- za--so-- b-l k-m ā__ z_ b____ b__ k__ ā-ā z- b-o-a b-l k-m -------------------- āyā za bsona bdl kṟm
Når går den siste T-banen? ور-س--ۍ س--و-------ځ-؟ و______ س_____ ک__ ځ__ و-و-ت-ۍ س-ا-و- ک-ه ځ-؟ ---------------------- وروستنۍ سباوون کله ځي؟ 0
ā-ā-za -so-a b-l--ṟm ā__ z_ b____ b__ k__ ā-ā z- b-o-a b-l k-m -------------------- āyā za bsona bdl kṟm
Når går den siste trikken? و-وستی ټ-ام---ه ځي؟ و_____ ټ___ ک__ ځ__ و-و-ت- ټ-ا- ک-ه ځ-؟ ------------------- وروستی ټرام کله ځي؟ 0
āyā ---bs-n---d--kṟm ā__ z_ b____ b__ k__ ā-ā z- b-o-a b-l k-m -------------------- āyā za bsona bdl kṟm
Når går den siste bussen? ور------س-ک-- --؟ و_____ ب_ ک__ ځ__ و-و-ت- ب- ک-ه ځ-؟ ----------------- وروستی بس کله ځي؟ 0
z- çyrt- -y- g-ḏ-- -dl kṟm z_ ç____ r__ g____ b__ k__ z- ç-r-a r-l g-ḏ-y b-l k-m -------------------------- za çyrta ryl gāḏêy bdl kṟm
Har du billett? ا-ا ت--و-ټ-- -ر-؟ ا__ ت___ ټ__ ل___ ا-ا ت-س- ټ-ټ ل-ئ- ----------------- ایا تاسو ټکټ لرئ؟ 0
za -yr-- ryl-gāḏêy --- --m z_ ç____ r__ g____ b__ k__ z- ç-r-a r-l g-ḏ-y b-l k-m -------------------------- za çyrta ryl gāḏêy bdl kṟm
Billett? – Nei, det har eg ikkje. ټ--ټ- ن--، زه--ی-ټ--ه-ل--. ټ____ ن_ ، ز_ ټ___ ن_ ل___ ټ-ک-؟ ن- ، ز- ټ-ک- ن- ل-م- -------------------------- ټیکټ؟ نه ، زه ټیکټ نه لرم. 0
z----r-a r----āḏê- bd- -ṟm z_ ç____ r__ g____ b__ k__ z- ç-r-a r-l g-ḏ-y b-l k-m -------------------------- za çyrta ryl gāḏêy bdl kṟm
Då må du betale bot. بیا--ا-و-ج--مه------. ب__ ت___ ج____ و_____ ب-ا ت-س- ج-ی-ه و-ک-ئ- --------------------- بیا تاسو جریمه ورکړئ. 0
د-ټکټ---مت--و--- -ه؟ د ټ__ ق___ څ____ د__ د ټ-ټ ق-م- څ-م-ه د-؟ -------------------- د ټکټ قیمت څومره ده؟

Nedlasting MP3 (.zip filer)

MP3 Pashto (1-100)
Ingen video funne!

Språkutvikling

Kvifor vi snakkar med kvarandre, er ganske klart. Vi vil utveksle idear og forstå einannan. Nøyaktig korleis språket oppsto, er ikkje fullt så klart. Det finst ulike teoriar om det. Det er i alle fall sikkert at språk er eit særs gamalt fenomen. Visse fysiske eigenskapar var ein føresetnad for språk. Dei var naudsynte for at vi skulle kunne lage lydar. Allereie neandertalane hadde evne til å bruke røysta si. Gjennom det var dei annleis enn dyra. I tillegg var ei kraftig, fast røyst ein fordel når dei skulle forsvare seg. Med røysta kunne dei truge eller skremme fiendar. Den gongen fanst det allereie verkty, og elden var teken i bruk. Denne kunnskapen måtte gjevast vidare på ein eller annan måte. Språket var viktig for å kunne jakte i grupper òg. Så tidleg som for to millionar år sidan var det ei grunnleggjande forståing mellom menneske. Dei fyrste språklege elementa var teikn og rørsler. Men menneska ville forstå einannan i mørkret òg. Difor måtte dei kunne snakke med kvarandre utan å sjå kvarandre. Difor utvikla røysta seg, og erstatta teikna. Det vi meinar med språk, er minst 50.000 år gamalt. Då homo sapiens forlet Afrika, spreidde arten seg over heile verda. Språka i ulike område skilde lag. Det vil seie at ulike språkfamiliar oppstod. Rett nok inneheld dei berre grunnlaget for språksystem. Dei fyrste språka var langt mindre innfløkte enn språk i dag. Gjennom grammatikk, fonologi og semantikk vart dei vidareutvikla. Du kan seie at ulike språk har ulike løysingar. Problemet har alltid vore det same: Korleis skal eg vise kva eg tenkjer?
Visste du?
Brasiliansk portugisisk er blant de romanske språkene. Det oppstod fra Europeisk Portugisisk. Dette ble stammer fra kolonipolitikken Portugal hadde i Sør-Amerika. I dag er Brasil det største portugisisktalende land i verden. Det er ca. 190 millioner mennesker som har Brasiliansk Portugisisk som morsmål. Språket har også stor innflytelse på andre søramerikanske land. Det er til og med et hybrid språk som inneholder Portugisisk og Spansk. Tidligere brukte Brasil noe som lignet mer på den Europeiske modellen. Fra 1930 tallet våknet bevisstheten om brasiliansk kultur. Brasilianerne var stolte av sitt språk og ønsket å understreke særegenheten sterkere. Det var stor innsats for å holde sammen de to språkene. Det ble for eksempel laget en avtale om felles staving. Den største forskjellen mellom de to variantene i dag er uttalen. Det Brasilianske inneholder noe vokabular fra Indianismen, noe som mangler i Europa. Oppdag dette spennende språket - det er et av de viktigste i verden!