Ordliste

nn Adjektiv 3   »   ps صفتونه 3

80 [åtti]

Adjektiv 3

Adjektiv 3

80 [ اتیا ]

80 [ اتیا ]

صفتونه 3

صفتونه 3

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Pashto Spel Meir
Ho har ein hund. ه-- ی---پ- ل--. ه__ ی_ س__ ل___ ه-ه ی- س-ی ل-ي- --------------- هغه یو سپی لري. 0
صفت-نه 3 ص_____ 3 ص-ت-ن- 3 -------- صفتونه 3
Hunden er stor. س-ی --ی --. س__ ل__ د__ س-ی ل-ی د-. ----------- سپی لوی دی. 0
ص--و---3 ص_____ 3 ص-ت-ن- 3 -------- صفتونه 3
Ho har ein stor hund. هغه -و -----پی ---. ه__ ی_ ل__ س__ ل___ ه-ه ی- ل-ی س-ی ل-ي- ------------------- هغه یو لوی سپی لري. 0
هغه -- سپ--ل--. ه__ ی_ س__ ل___ ه-ه ی- س-ی ل-ي- --------------- هغه یو سپی لري.
Ho har eit hus. هغه -و ک---لري ه__ ی_ ک__ ل__ ه-ه ی- ک-ر ل-ي -------------- هغه یو کور لري 0
ه-ه--------ل-ي. ه__ ی_ س__ ل___ ه-ه ی- س-ی ل-ي- --------------- هغه یو سپی لري.
Huset er lite. ک-- --چ-ی--ی. ک__ ک____ د__ ک-ر ک-چ-ی د-. ------------- کور کوچنی دی. 0
ه----- -پ--ل--. ه__ ی_ س__ ل___ ه-ه ی- س-ی ل-ي- --------------- هغه یو سپی لري.
Ho har eit lite hus. هغه یو----ن--ک----ر-. ه__ ی_ ک____ ک__ ل___ ه-ه ی- ک-چ-ی ک-ر ل-ي- --------------------- هغه یو کوچنی کور لري. 0
س---لو--د-. س__ ل__ د__ س-ی ل-ی د-. ----------- سپی لوی دی.
Han bur på hotell. ه-ه--ه--و--ه----ک- ---د کو-. ه__ پ_ ی__ ه___ ک_ ژ___ ک___ ه-ه پ- ی-ه ه-ټ- ک- ژ-ن- ک-ي- ---------------------------- هغه په یوه هوټل کې ژوند کوي. 0
س-- --- دی. س__ ل__ د__ س-ی ل-ی د-. ----------- سپی لوی دی.
Hotellet er billeg. هو-ل-ا---نه-دی. ه___ ا_____ د__ ه-ټ- ا-ز-ن- د-. --------------- هوټل ارزانه دی. 0
س-ی-لوی-دی. س__ ل__ د__ س-ی ل-ی د-. ----------- سپی لوی دی.
Han bur på eit billeg hotell. ه-ه--- ----ن--هو-ل -ې اوس-ږي. ه__ پ_ ا_____ ه___ ک_ ا______ ه-ه پ- ا-ز-ن- ه-ټ- ک- ا-س-ږ-. ----------------------------- هغه په ارزانه هوټل کې اوسیږي. 0
هغ--یو -و--س-ی -ر-. ه__ ی_ ل__ س__ ل___ ه-ه ی- ل-ی س-ی ل-ي- ------------------- هغه یو لوی سپی لري.
Han har ein bil. ه---ی---وټر--ر-. ه__ ی_ م___ ل___ ه-ه ی- م-ټ- ل-ي- ---------------- هغه یو موټر لري. 0
هغ---و---ی س-ی لري. ه__ ی_ ل__ س__ ل___ ه-ه ی- ل-ی س-ی ل-ي- ------------------- هغه یو لوی سپی لري.
Bilen er dyr. مو-ر-ګ-ان -ی. م___ ګ___ د__ م-ټ- ګ-ا- د-. ------------- موټر ګران دی. 0
هغ- -و---- --ی---ي. ه__ ی_ ل__ س__ ل___ ه-ه ی- ل-ی س-ی ل-ي- ------------------- هغه یو لوی سپی لري.
Han har ein dyr bil. هغ- ی- --ا------ ل--. ه__ ی_ ګ___ م___ ل___ ه-ه ی- ګ-ا- م-ټ- ل-ي- --------------------- هغه یو ګران موټر لري. 0
هغه -- -ور ل-ي ه__ ی_ ک__ ل__ ه-ه ی- ک-ر ل-ي -------------- هغه یو کور لري
Han les ein roman. ه-- یو -ا-- -و--. ه__ ی_ ن___ ل____ ه-ه ی- ن-و- ل-ل-. ----------------- هغه یو ناول لولي. 0
ه---یو -و- لري ه__ ی_ ک__ ل__ ه-ه ی- ک-ر ل-ي -------------- هغه یو کور لري
Romanen er keisam. ن-ول -تړ- ----ک- دی. ن___ س___ ک_____ د__ ن-و- س-ړ- ک-و-ک- د-. -------------------- ناول ستړی کوونکی دی. 0
هغ- -و کو---ري ه__ ی_ ک__ ل__ ه-ه ی- ک-ر ل-ي -------------- هغه یو کور لري
Han les ein keisam roman. ه----و-س-ړی --ونک---اول -ولي. ه__ ی_ س___ ک_____ ن___ ل____ ه-ه ی- س-ړ- ک-و-ک- ن-و- ل-ل-. ----------------------------- هغه یو ستړی کوونکی ناول لولي. 0
کو- --چنی --. ک__ ک____ د__ ک-ر ک-چ-ی د-. ------------- کور کوچنی دی.
Ho ser på ein film. ه-- فل--ګور-. ه__ ف__ ګ____ ه-ه ف-م ګ-ر-. ------------- هغه فلم ګوري. 0
ک-- -وچنی د-. ک__ ک____ د__ ک-ر ک-چ-ی د-. ------------- کور کوچنی دی.
Filmen er spennande. ف-م -- ----پو-ی--ی. ف__ پ_ ز__ پ___ د__ ف-م پ- ز-ه پ-ر- د-. ------------------- فلم په زړه پوری دی. 0
ک-- ک---ی--ی. ک__ ک____ د__ ک-ر ک-چ-ی د-. ------------- کور کوچنی دی.
Ho ser på ein spennande film. ه-ه ی- -ه زړه--ور- ف------ي. ه__ ی_ پ_ ز__ پ___ ف__ ګ____ ه-ه ی- پ- ز-ه پ-ر- ف-م ګ-ر-. ---------------------------- هغه یو په زړه پوری فلم ګوري. 0
ه-ه یو کو--ی-ک-ر--ري. ه__ ی_ ک____ ک__ ل___ ه-ه ی- ک-چ-ی ک-ر ل-ي- --------------------- هغه یو کوچنی کور لري.

Det akademiske språket

Akademisk språk eller vitskapsspråk er eit språk for seg sjølv. Det blir brukt til faglege diskusjonar. Det blir også brukt i vitskaplege utgjevingar. Tidlegare fanst det einskaplege akademiske språk. I Europa dominerte latin i lange tider vitskapen. I dag er derimot engelsk det viktigaste akademiske språket. Akademiske språk er ein type fagspråk. Dei inneheld særs mange spesielle omgrep. Det viktigaste kjenneteiknet er normering og formalisering. Nokre seier at vitskapsfolk pratar uforståeleg med vilje. Når noko er komplisert, verkar det meir intelligent. Men akademia er oppteken av sanning. Så dei burde bruke eit nøytralt språk. Det er ikkje rom for retoriske element eller vage flosklar. Likevel finst det mange døme på overdrive vanskeleg språk. Og det ser ut som vanskeleg språk fascinerer menneske! Studiar stadfestar at vi stolar meir på vanskeleg språk. Forsøkspersonar måtte svare på nokre spørsmål. Der måtte dei velje mellom fleire svar. Nokre svar var enkelt formulert, andre særs vanskeleg. Dei fleste forsøkspersonane valde det vanskelege svaret. Men det gav inga meining i det heile! Forsøkspersonane lét seg blende av språket. Sjølv om innhaldet var meiningslaust, vart dei imponerte av forma. Men det er inga kunst å skrive innvikla. Du kan lære korleis du skal pakke enkelt innhald inn i vanskeleg språk. Å uttrykkje vanskelege saker på ein enkel måte, er derimot ikkje så lett. Så nokre gonger er det enkle det verkeleg vanskelege...