Ordliste

nn stor - liten   »   uz katta - kichik

68 [sekstiåtte]

stor - liten

stor - liten

68 [oltmish sakkiz]

katta - kichik

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Uzbek Spel Meir
stor og liten k-t-a-va-ki--ik k____ v_ k_____ k-t-a v- k-c-i- --------------- katta va kichik 0
Elefanten er stor. Ele-an- k-tt-. E______ k_____ E-e-a-t k-t-a- -------------- Elefant katta. 0
Musa er lita. Si-h--n-----i-hk-na. S_________ k________ S-c-q-n-h- k-c-k-n-. -------------------- Sichqoncha kichkina. 0
mørk og lys q----gi -a -o---lik q______ v_ y_______ q-r-n-i v- y-r-g-i- ------------------- qorongi va yoruglik 0
Natta er mørk. K-cha qo--n-i. K____ q_______ K-c-a q-r-n-i- -------------- Kecha qorongi. 0
Dagen er lys. K-n-y---i-. K__ y______ K-n y-r-i-. ----------- Kun yorqin. 0
gamal og ung keks- v---osh k____ v_ y___ k-k-a v- y-s- ------------- keksa va yosh 0
Bestefar vår er veldig gamal. Biz--n- --------ju-- ke---. B______ b______ j___ k_____ B-z-i-g b-b-m-z j-d- k-k-a- --------------------------- Bizning bobomiz juda keksa. 0
For sytti år sidan var han ung. 7- -il-ol-i--u--ali yos- ---. 7_ y__ o____ u h___ y___ e___ 7- y-l o-d-n u h-l- y-s- e-i- ----------------------------- 70 yil oldin u hali yosh edi. 0
fin og stygg chiro----v- -un-k c_______ v_ x____ c-i-o-l- v- x-n-k ----------------- chiroyli va xunuk 0
Sumarfuglen er fin. Ke--b------al. K______ g_____ K-l-b-k g-z-l- -------------- Kelebek gozal. 0
Edderkoppen er stygg. O-gimc-ak--u--k. O________ x_____ O-g-m-h-k x-n-k- ---------------- Orgimchak xunuk. 0
tjukk og tynn q--in--a i-gi--ka q____ v_ i_______ q-l-n v- i-g-c-k- ----------------- qalin va ingichka 0
Ei kvinne på hundre kilo er tjukk. 100-k-log-a-m v--n---a---------d-r. 1__ k________ v_____ a___ s________ 1-0 k-l-g-a-m v-z-l- a-o- s-m-z-i-. ----------------------------------- 100 kilogramm vaznli ayol semizdir. 0
Ein mann på femti kilo er tynn. 10--fu-t-ik---k-k --i-. 1__ f______ e____ o____ 1-0 f-n-l-k e-k-k o-i-. ----------------------- 100 funtlik erkak oriq. 0
dyr og billeg q--m-t-va a---n q_____ v_ a____ q-m-a- v- a-z-n --------------- qimmat va arzon 0
Bilen er dyr. M--hi-- --m---. M______ q______ M-s-i-a q-m-a-. --------------- Mashina qimmat. 0
Avisa er billeg. Ga---a--rzo-. G_____ a_____ G-z-t- a-z-n- ------------- Gazeta arzon. 0

Kodeveksling

Fleire og fleire menneske veks opp som tospråklege. Dei kan prate meir enn eitt språk. Mange av desse menneska vekslar ofte mellom språka. Dei avgjer ut frå situasjonen kva språk dei skal bruke. På jobben pratar dei til dømes eit anna språk enn dei gjer heime. Slik tilpassar dei seg omgjevnadene sine. Men det er òg mogleg å veksle språk spontant. Dette fenomenet heiter kodeveksling. I kodevekslinga blir språket bytt medan du snakkar. Det kan vere mange grunnar til at språkbrukarar byter språk. Ofte finn dei ikkje passande ord på det eine språket. Dei kan uttrykkje seg betre på det andre språket. Det kan òg vere at talaren kjenner seg tryggare på det eine språket. Dei vel dette språket for personlege eller private saker. Nokre gonger finst det ikkje eit bestemt ord på eit språk. I slike tilfelle må talaren byte språk. Eller dei byter språk for å ikkje bli forstått. Kodevekslinga fungerer då som eit konstruert språk. Tidlegare vart det kritisert å blande språk. Det vart sagt at talaren ikkje kunne snakke noko språk skikkeleg. I dag ser vi annleis på det. Kodeveksling er rekna som ein spesiell språkkompetanse. Det kan vere interessant å observere språkbrukarar som kodevekslar. Ofte byter dei ikkje berre språk. Dei endrar andre kommunikative element òg. Mange språkbrukarar pratar raskare, høgare eller tydelegare på det andre språket. Eller dei brukar plutseleg meir kroppspråk og mimikk. På denne måten er kodeveksling litt kulturveksling òg...