Ordliste

nn Arbeide   »   uz Ishlamoq

55 [femtifem]

Arbeide

Arbeide

55 [ellik besh]

Ishlamoq

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Uzbek Spel Meir
Kva jobbar du med? Y-sha-h---h-- -i-a i-- --l--i-? Y______ u____ n___ i__ q_______ Y-s-a-h u-h-n n-m- i-h q-l-s-z- ------------------------------- Yashash uchun nima ish qilasiz? 0
Mannen min er lege. Er-mn-n- -asb- --if-ko-. E_______ k____ s________ E-i-n-n- k-s-i s-i-o-o-. ------------------------ Erimning kasbi shifokor. 0
Eg jobbar deltid som sjukepleiar. Me- h--s---a -o------r----aq-----s-laym--. M__ h_______ b____ y____ v_____ i_________ M-n h-m-h-r- b-l-b y-r-m v-q-d- i-h-a-m-n- ------------------------------------------ Men hamshira bolib yarim vaqtda ishlayman. 0
Snart blir vi pensjonistar. Te- or-da pe-siya--l-m-z. T__ o____ p______ o______ T-z o-a-a p-n-i-a o-a-i-. ------------------------- Tez orada pensiya olamiz. 0
Men skattane er høge. Amm- s--i-l-r y-qor-. A___ s_______ y______ A-m- s-l-q-a- y-q-r-. --------------------- Ammo soliqlar yuqori. 0
Og helseforsikringa er dyr. V------iq -ug--tas--yu--r-. V_ s_____ s________ y______ V- s-g-i- s-g-r-a-i y-q-r-. --------------------------- Va sogliq sugurtasi yuqori. 0
Kva har du lyst til å bli? S---n--a--o-is-----o-lay-iz? S__ n___ b_______ x_________ S-z n-m- b-l-s-n- x-h-a-s-z- ---------------------------- Siz nima bolishni xohlaysiz? 0
Eg vil bli ingeniør. Men---h-n-i- b-li-h----ohl--m-n. M__ m_______ b_______ x_________ M-n m-h-n-i- b-l-s-n- x-h-a-m-n- -------------------------------- Men muhandis bolishni xohlayman. 0
Eg vil studere ved universitetet. M---uni-ersi-etda o-im-qc--ma-. M__ u____________ o____________ M-n u-i-e-s-t-t-a o-i-o-c-i-a-. ------------------------------- Men universitetda oqimoqchiman. 0
Eg er praktikant. Men s---------. M__ s__________ M-n s-a-y-r-a-. --------------- Men stajyorman. 0
Eg tenar ikkje mykje. M-- --p -a-----lmay---. M__ k__ m____ o________ M-n k-p m-o-h o-m-y-a-. ----------------------- Men kop maosh olmayman. 0
Eg tek praksis i utlandet. Men-x-r-jd--am----ot-o--ay----n. M__ x______ a_______ o__________ M-n x-r-j-a a-a-i-o- o-t-y-p-a-. -------------------------------- Men xorijda amaliyot o‘tayapman. 0
Det er sjefen min. b--m-n-n--x-jay--im b_ m_____ x________ b- m-n-n- x-j-y-n-m ------------------- bu mening xojayinim 0
Eg har hyggelege kollegaer. M-ning y-xsh--h-m-----a--- bor. M_____ y_____ h___________ b___ M-n-n- y-x-h- h-m-a-b-a-i- b-r- ------------------------------- Mening yaxshi hamkasblarim bor. 0
Vi et lunsj i kantina. Biz-----d-im -us-lik -ayti-a --hxo-a-a ---amiz. B__ h__ d___ t______ p______ o________ b_______ B-z h-r d-i- t-s-l-k p-y-i-a o-h-o-a-a b-r-m-z- ----------------------------------------------- Biz har doim tushlik paytida oshxonaga boramiz. 0
Eg ser etter arbeid. Men---y -i--ry--ma-. M__ j__ q___________ M-n j-y q-d-r-a-m-n- -------------------- Men joy qidiryapman. 0
Eg har vore arbeidslaus i eitt år. Me- bir-yil-an --r- is--iz--n. M__ b__ y_____ b___ i_________ M-n b-r y-l-a- b-r- i-h-i-m-n- ------------------------------ Men bir yildan beri ishsizman. 0
Her i landet er det for mange arbeidsledige. Bu-mam-ak-t-a-is-----a- juda-k-p. B_ m_________ i________ j___ k___ B- m-m-a-a-d- i-h-i-l-r j-d- k-p- --------------------------------- Bu mamlakatda ishsizlar juda kop. 0

Minnet treng språk

Dei fleste hugsar fyrste skuledagen sin. Men kva som kom før der, hugsar dei ikkje lenger. Frå dei fyrste leveåra våre har vi nesten ikkje noko minne. Men kvifor er det slik? Kvifor kan vi ikkje hugse det vi opplevde som speborn? Grunnen til det ligg i utviklinga vår. Språk og minne utviklar seg omtrent på same tid. Og for å hugse noko, treng mennesket språk. Det tyder at vi må ha ord for det vi opplever. Forskarar har gjennomført ulike testar med born. Då oppdaga dei noko interessant. Så snart born lærer å prate, gløymer dei alt som var før. Starten på språket er altså starten på minnet. I dei tre fyrste leveåra sine lærer born særs mykje. Dei opplever kvar dag nye ting. I denne alderen gjer dei mange viktige erfaringar. Likevel går alt dette tapt. Psykologar kallar dette fenomenet infantil amnesi, barnleg minnetap. Berre dei tinga som barnet kan setje namn på, blir verande. Det sjølvbiografiske minnet lagrar personlege opplevingar. Det fungerer som ei dagbok. Alt som er viktig i livet vårt, blir lagra der. På denne måten formar det sjølvbiografiske minnet identiteten vår. Men denne utviklinga avheng av morsmålslæringa. Og vi kan berre aktivere minnet vårt gjennom språket vårt. Dei tinga vi har opplevd som spebarn, er sjølvsagt ikkje verkeleg borte. Dei er lagra ein stad i hjernen vår. Vi kan berre ikkje få tak i dei meir... - det er vel synd, ikkje sant?