Ordliste

nn Husvask   »   uz uy tozalash

18 [atten]

Husvask

Husvask

18 [on sakkiz]

uy tozalash

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Uzbek Spel Meir
I dag er det laurdag. Bu--- shanba. B____ s______ B-g-n s-a-b-. ------------- Bugun shanba. 0
I dag har vi tid. B-g---va-t-m---bo-. B____ v_______ b___ B-g-n v-q-i-i- b-r- ------------------- Bugun vaqtimiz bor. 0
I dag vaskar vi huset. B-gun-bi- kv-r-i--n--toz---y---. B____ b__ k_________ t__________ B-g-n b-z k-a-t-r-n- t-z-l-y-i-. -------------------------------- Bugun biz kvartirani tozalaymiz. 0
Eg vaskar badet. M-- hammo--i ---ala-m--. M__ h_______ t__________ M-n h-m-o-n- t-z-l-y-a-. ------------------------ Men hammomni tozalayman. 0
Mannen min vaskar bilen. E--m mas-----y---d-. E___ m______ y______ E-i- m-s-i-a y-v-d-. -------------------- Erim mashina yuvadi. 0
Ungane vaskar syklane. Bol-l-r -e-----ed--r-- to---as----. B______ v_____________ t___________ B-l-l-r v-l-s-p-d-a-n- t-z-l-s-a-i- ----------------------------------- Bolalar velosipedlarni tozalashadi. 0
Bestemor vatnar blomane. B-v-- -ull--ni-su-o---i. B____ g_______ s________ B-v-m g-l-a-n- s-g-r-d-. ------------------------ Buvim gullarni sugoradi. 0
Ungane ryddar på rommet sitt. B--a--r--ola--- --n-s--- t--a-as--di. B______ b______ x_______ t___________ B-l-l-r b-l-l-r x-n-s-n- t-z-l-s-a-i- ------------------------------------- Bolalar bolalar xonasini tozalashadi. 0
Mannen min ryddar skrivebordet sitt. E-----t-l--i--oz-lay-i. E___ s______ t_________ E-i- s-o-i-i t-z-l-y-i- ----------------------- Erim stolini tozalaydi. 0
Eg puttar klesvasken inn i vaskemaskina. Men-k---arn- kir----i-h-mash--asig--qoy--m. M__ k_______ k__ y_____ m__________ q______ M-n k-r-a-n- k-r y-v-s- m-s-i-a-i-a q-y-i-. ------------------------------------------- Men kirlarni kir yuvish mashinasiga qoydim. 0
Eg henger opp klede. M-n k--larni -l----et---ma-. M__ k_______ i___ k_________ M-n k-r-a-n- i-i- k-t-a-m-n- ---------------------------- Men kirlarni ilib ketyapman. 0
Eg stryk tøy. M-- -i---r-i--az---laym--. M__ k_______ d____________ M-n k-r-a-n- d-z-o-l-y-a-. -------------------------- Men kirlarni dazmollayman. 0
Glasa er skitne. De-az---r-if--s. D________ i_____ D-r-z-l-r i-l-s- ---------------- Derazalar iflos. 0
Golvet er skite. Zami-----os. Z____ i_____ Z-m-n i-l-s- ------------ Zamin iflos. 0
Opvasken er skiten. I---hla---f--s. I_______ i_____ I-i-h-a- i-l-s- --------------- Idishlar iflos. 0
Kven vaskar glasa? Der--a-a-ni---- toz-la--i? D__________ k__ t_________ D-r-z-l-r-i k-m t-z-l-y-i- -------------------------- Derazalarni kim tozalaydi? 0
Kven støvsyg? Ki---h---yut-o---? K__ c_____________ K-m c-a-g-u-m-q-a- ------------------ Kim changyutmoqda? 0
Kven tek oppvasken? K----di--------y--a--? K__ i_________ y______ K-m i-i-h-a-n- y-v-d-? ---------------------- Kim idishlarni yuvadi? 0

Tidleg læring

Framandspråk blir støtt viktigare i dag. Det gjeld òg i yrkeslivet. Difor har talet på menneske som lærer framandspråk stige. Mange foreldre ynskjer dessutan at borna deira lærer framandspråk. Helst når dei er unge. Rundt i verda finst det mange internasjonale grunnskular. Barnehagar med fleirspråkleg oppdraging blir òg meir populære. Å begynne å lære så tidleg, har fleire fordelar. Det er på grunn av utviklinga i hjernen vår. Hjernen byggjer strukturar for språk opp til det fjerde leveåret. Dette nevronnettverket hjelper oss å lære. Seinare i livet blir det ikkje laga slike strukturar så lett. Eldre born og vaksne har mykje vanskelegare for å lære språk. Difor burde vi oppmode til å utvikle hjernen vår tidleg. Kort sagt: Di yngre, di betre. Det finst likevel menneske som kritiserer den tidlege læringa. Dei fryktar at å lære fleire språk overanstrenger borna. I tillegg er det ein fare for at dei ikkje lærer nokon av språka skikkeleg. Frå eit vitskapleg synspunkt er det ikkje grunnlag for denne tvilen. Dei fleste lingvistar og nevropsykologar er optimistiske. Studiane deira viser positive funn. Born synest for det meste at språklæringa er morosam. Og når born lærer språk, tenkjer dei òg på språk. Difor lærer dei morsmålet sitt gjennom å lære framandspråk. Dei har utbyte av denne språkkunnskapen heile livet. Kanskje det endåtil er betre å starte med vanskelege språk. Fordi hjernen til born lærer snøgt og intuitivt. Det spelar inga rolle for hjernen om han lagrar hello, chao eller néih hóu!
Visste du?
Hindi er et Indoarisk språk. Det snakkes i de fleste land i Nord- og Sentral-India. Hindi er nært knyttet til språket Urdu, som hovedsakelig snakkes i Pakistan. I utgangspunktet er de to språkene nesten identiske. Den største forskjellen er skrivemåten. Hindi er skrevet i Devanagari. Mens Urdu skrives med arabisk symbol system. Karakteristisk for Hindi er de mange dialektene. På grunn av størrelsen på landet skiller dialektene seg veldig fra hverandre. Hindi er morsmål for 370 millioner mennesker. I tillegg er det minst 150 millioner som snakker Hindi som sitt andrespråk. Med dette er Hindi et av de mest utbredte språk i verden. Det er på andre plass, etter Kinesisk. Så det er større enn Spansk og Engelsk! Indias påvirkning på verden vokser raskt!