Ordliste

nn På restaurant 2   »   uz Restoranda 2

30 [tretti - tredve]

På restaurant 2

På restaurant 2

30 [ottiz]

Restoranda 2

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Uzbek Spel Meir
Ein eplejus, er du snill. I-tim-s, b--t- -l-- s--r-a-i. I_______ b____ o___ s________ I-t-m-s- b-t-a o-m- s-a-b-t-. ----------------------------- Iltimos, bitta olma sharbati. 0
Ein brus, er du snill. L--o---,-il----s. L_______ i_______ L-m-n-d- i-t-m-s- ----------------- Limonad, iltimos. 0
Ein tomatjus, er du snill. Pomid----h-rba-i- il-----. P______ s________ i_______ P-m-d-r s-a-b-t-, i-t-m-s- -------------------------- Pomidor sharbati, iltimos. 0
Eg vil gjerne ha eit glas raudvin. Men-bi--q-d-h --z----h--ob --t--m--. M__ b__ q____ q____ s_____ i________ M-n b-r q-d-h q-z-l s-a-o- i-t-y-a-. ------------------------------------ Men bir qadah qizil sharob istayman. 0
Eg vil gjerne ha eit glas kvitvin. M-----r qa-a---q-sh-ro---st-yma-. M__ b__ q____ o_ s_____ i________ M-n b-r q-d-h o- s-a-o- i-t-y-a-. --------------------------------- Men bir qadah oq sharob istayman. 0
Eg vil gjerne ha ei flaske musserande. M-ng- bir sh--h--gazl-nga- --a--- --r-k. M____ b__ s_____ g________ s_____ k_____ M-n-a b-r s-i-h- g-z-a-g-n s-a-o- k-r-k- ---------------------------------------- Menga bir shisha gazlangan sharob kerak. 0
Likar du fisk? S-zg--ba--- y---d--i? S____ b____ y________ S-z-a b-l-q y-q-d-m-? --------------------- Sizga baliq yoqadimi? 0
Likar du oksekjøt? s-z-a m-- -os--i-----di-i s____ m__ g_____ y_______ s-z-a m-l g-s-t- y-q-d-m- ------------------------- sizga mol goshti yoqadimi 0
Likar du svin? choch-a g-sh-ini -oqti---iz-i c______ g_______ y___________ c-o-h-a g-s-t-n- y-q-i-a-i-m- ----------------------------- chochqa goshtini yoqtirasizmi 0
Eg vil gjerne ha noko utan kjøt. Men-g----siz b-r-r---r-- xoh--ym--. M__ g_______ b____ n____ x_________ M-n g-s-t-i- b-r-r n-r-a x-h-a-m-n- ----------------------------------- Men goshtsiz biror narsa xohlayman. 0
Eg vil gjerne ha ein grønsaksrett. Me------avot-- --g-n is-ay-a-. M__ s_________ l____ i________ M-n s-b-a-o-l- l-g-n i-t-y-a-. ------------------------------ Men sabzavotli lagan istayman. 0
Eg vil gjerne ha noko som ikkje tek lang tid. M-----oq-davom -t-a-di-an --rsani x--layman. M__ u___ d____ e_________ n______ x_________ M-n u-o- d-v-m e-m-y-i-a- n-r-a-i x-h-a-m-n- -------------------------------------------- Men uzoq davom etmaydigan narsani xohlayman. 0
Vil du ha ris til? Bu-i gur--- ---an --h-ays-z-i? B___ g_____ b____ x___________ B-n- g-r-c- b-l-n x-h-a-s-z-i- ------------------------------ Buni guruch bilan xohlaysizmi? 0
Vil du ha pasta til? Bu-i--a-aron---lan x-hl-ysi--i? B___ m______ b____ x___________ B-n- m-k-r-n b-l-n x-h-a-s-z-i- ------------------------------- Buni makaron bilan xohlaysizmi? 0
Vil du ha poteter til? B--i k-rt----a b--a---ohla-si--i? B___ k________ b____ x___________ B-n- k-r-o-h-a b-l-n x-h-a-s-z-i- --------------------------------- Buni kartoshka bilan xohlaysizmi? 0
Det smakar ikkje godt. Bu --x------m-a eg--e-a-. B_ y_____ t____ e__ e____ B- y-x-h- t-m-a e-a e-a-. ------------------------- Bu yaxshi tamga ega emas. 0
Maten er kald. O-q-- -o---. O____ s_____ O-q-t s-v-q- ------------ Ovqat sovuq. 0
Det var ikkje det eg tinga. Men b--i-b--ur---a-m-n. M__ b___ b_____________ M-n b-n- b-y-r-a-a-m-n- ----------------------- Men buni buyurmaganman. 0

Språk og reklame

Reklame er ein spesiell form for kommunikasjon. Han vil opprette kontakt mellom produsentar og kundar. Som all annan form for kommunikasjon, har reklamen ei lang historie. Allereie i antikken vart det reklamert for politikarar eller tavernaer. Reklamespråket bruker spesielle element frå retorikken. Fordi det har eit mål, og difor er planlagt kommunikasjon. Meininga er at vi skal bli merksame, og at interessa vår skal bli vekt. Framfor alt skal vi få lyst på produktet, og kjøpe det. Difor er reklamespråket oftast særs enkelt. Berre nokre få ord og enkle slagord blir brukte. Slik skal tankane våre lett kunne lagre innhaldet. Visse ordtypar, slik som adjektiv og superlativ, er vanlege. Dei skildrar produktet som særskilt bra. Reklamespråket er difor oftast veldig positivt farga. Det er interessant at reklamespråket alltid er påverka av kulturen. Det tyder at reklamespråket seier mykje om samfunn. I dag dominerer uttrykk som «ung» og «vakker» i mange land. Ord som «framtid» og «sikkerheit» er òg vanlege. Særleg i vestlege samfunn blir engelsk mykje brukt. Engelsk går for å vere moderne og internasjonalt. Dermed passar det bra til tekniske produkt. Element frå romanske språk står for nyting og lidenskap. Dei blir gjerne brukte for mat eller kosmetikk. Dei som brukar dialektar, vil framheve verdiar som heim og tradisjon. Produktnamna er ofte neologismar, altså nylaga ord. Oftast tyder dei ingenting, dei har berre ein fin klang. Men mange produktnamn kan skape karrierar! Namnet på ein støvsugar har til og med vorte eit verb på engelsk – to hoover!
Visste du?
Nederlandsk er et av de Vestgermanske språk. Det betyr at det er i slekt med Tysk og Engelsk. Nederlandsk er morsmål for omtrent 25 millioner mennesker. De fleste av disse menneskene bor i Nederland og Belgia. Nederlandsk snakkes også i Indonesia og Surinam. Det skyldes at Nederland tidligere var en koloni makt. Som et resultat av dette har Nederlandsk også lagt grunnlag for flere kreolske språk. Selv Afrikaans, som snakkes i Sør-Afrika stammer fra Nederlandsk. Det er det yngste medlemmet i den germanske språkfamilien. Nederlandsk er karakteristisk ved at det inneholder mange ord fra andre språk. Fransk hadde stor innflytelse på språket. Tyske ord er også ofte adoptert. Flere og flere Engelske ord har blitt tatt med i løpet av de siste århundrene. Som et resultat av dette frykter noen av Nederlandsk vil forsvinne helt i framtiden.