Ordliste

nn Hjå legen   »   uz Doktorda

57 [femtisju / sju og femti]

Hjå legen

Hjå legen

57 [ellik etti]

Doktorda

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Uzbek Spel Meir
Eg har time hjå legen. M-nda---i-o-orla- ----li----. M____ s__________ q_____ b___ M-n-a s-i-o-o-l-r q-b-l- b-r- ----------------------------- Menda shifokorlar qabuli bor. 0
Eg har time klokka ti. Me-ing s-a--o--- u----shuvi- ---. M_____ s___ o___ u__________ b___ M-n-n- s-a- o-g- u-h-a-h-v-m b-r- --------------------------------- Mening soat onga uchrashuvim bor. 0
Kva er namnet ditt? I--ingiz nima? I_______ n____ I-m-n-i- n-m-? -------------- Ismingiz nima? 0
Set deg på venterommet, er du snill. Ilt-m-s--k--is- ----da jo- olin-. I_______ k_____ z_____ j__ o_____ I-t-m-s- k-t-s- z-l-d- j-y o-i-g- --------------------------------- Iltimos, kutish zalida joy oling. 0
Legen kjem snart. T-z-or-d- s------- -elad-. T__ o____ s_______ k______ T-z o-a-a s-i-o-o- k-l-d-. -------------------------- Tez orada shifokor keladi. 0
Kvar er du forsikra? Si- q-ye--a -u-u--a---g----z? S__ q______ s________________ S-z q-y-r-a s-g-r-a-a-g-n-i-? ----------------------------- Siz qayerda sugurtalangansiz? 0
Kva kan eg hjelpe deg med? S---a-qa-d---yorda--be-i-him ---in? S____ q_____ y_____ b_______ m_____ S-z-a q-n-a- y-r-a- b-r-s-i- m-k-n- ----------------------------------- Sizga qanday yordam berishim mukin? 0
Har du smerter? O-ri- -o---? O____ b_____ O-r-q b-r-i- ------------ Ogriq bormi? 0
Kvar gjer det vondt? U---ye--a--a-oh--la-di? U q______ j____________ U q-y-r-a j-r-h-t-a-d-? ----------------------- U qayerda jarohatlandi? 0
Eg har alltid vondt i ryggen. Men-- --im- --- ---i-i b-r. M____ d____ b__ o_____ b___ M-n-a d-i-o b-l o-r-g- b-r- --------------------------- Menda doimo bel ogrigi bor. 0
Eg har ofte vondt i hovudet. Ko------ ---hi--o-ri-a---. K_______ b_____ o_________ K-p-n-h- b-s-i- o-r-y-p-i- -------------------------- Kopincha boshim ogriyapti. 0
Eg har av og til vondt i magen. B-z--a osh----ni- o-r-yapt-. B_____ o_________ o_________ B-z-d- o-h-o-o-i- o-r-y-p-i- ---------------------------- Bazida oshqozonim ogriyapti. 0
Kan du ta av deg på overkroppen? O-h--g---o-----------ch--g! O______ k__________ o______ O-h-n-, k-y-a-s-z-i o-h-n-! --------------------------- Oching, koylaksizni oching! 0
Legg deg på benken, er du snill. I--imo---kr--l--- --t-ng! I_______ k_______ y______ I-t-m-s- k-e-l-g- y-t-n-! ------------------------- Iltimos, kresloga yoting! 0
Blodtrykket er i orden. Q-n-b---m--y-x-hi. Q__ b_____ y______ Q-n b-s-m- y-x-h-. ------------------ Qon bosimi yaxshi. 0
Eg gjev deg ei sprøyte. M----i-g- uko---i--ma-. M__ s____ u___ q_______ M-n s-z-a u-o- q-l-m-n- ----------------------- Men sizga ukol qilaman. 0
Eg gjev deg tablettar. M-n ---g---a---t---a-----eram-n. M__ s____ t____________ b_______ M-n s-z-a t-b-e-k-l-r-i b-r-m-n- -------------------------------- Men sizga tabletkalarni beraman. 0
Eg gjev deg ein resept til apoteket. M----iz-a-d-ri---aga r---ep--b-ram--. M__ s____ d_________ r______ b_______ M-n s-z-a d-r-x-n-g- r-t-e-t b-r-m-n- ------------------------------------- Men sizga dorixonaga retsept beraman. 0

Lange ord, korte ord

Kor langt eit ord er, avheng av kor mykje informasjon det inneheld. Det er vist ved ein amerikansk studie. Forskarane undersøkte ord frå ti europeiske språk. Det skjedde med hjelp av ei datamaskin. Datamaskina køyrte eit program som analyserte forskjellige ord. Med ein formel rekna maskina ut informasjonsinnhaldet. Resultata var eintydige. Di kortare eit ord er, di mindre informasjon ber det. Det er interessant at vi brukar korte ord oftare enn lange. Grunnen kan vere effektiviteten til språket. Når vi snakkar, konsentrerer vi oss om det viktigaste. Difor må ord som inneheld lite informasjon, vere korte. Det garanterer at vi ikkje brukar for mykje tid på det uviktige. Samenhengen mellom lengd og innhald har endå ein fordel. Det sikrar at informasjonsinnhaldet er konstant. Det tyder at vi kan seie like mykje på eit visst tidsrom. For eksempel kan vi bruke få lange ord. Eller vi kan bruke mange korte ord. Det spelar inga rolle kva vi vel: Informasjonsinnhaldet er det same. Difor får språket vårt ein regelbunden rytme. Det gjer det lettare for tilhøyrarar å fylgje oss. Viss informasjonsmengda alltid varierte, ville det vere vanskeleg. Tilhøyrarane ville ha vanskar med å tilpasse seg språket vårt. Dermed ville forståinga vorte vanskelegare. Den som vil bli best mogleg forstått, bør velje korte ord. Sidan korte ord blir betre forstått enn lange. Difor gjeld prinsippet ‘keep it short and simple!’ Forkorta: KISS!