Ordliste

nn Nekting 2   »   uz inkor 2

65 [sekstifem]

Nekting 2

Nekting 2

65 [oltmish besh]

inkor 2

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Uzbek Spel Meir
Er den ringen dyr? U-uk-q-mma--i? U___ q________ U-u- q-m-a-m-? -------------- Uzuk qimmatmi? 0
Nei, han kostar berre hundre euro. Yoq- bu--------uz-evr- -u-a-i. Y___ b_ f____ y__ e___ t______ Y-q- b- f-q-t y-z e-r- t-r-d-. ------------------------------ Yoq, bu faqat yuz evro turadi. 0
Men eg har berre femti. Le-in m---a-faq-t-e-l-- -or. L____ m____ f____ e____ b___ L-k-n m-n-a f-q-t e-l-k b-r- ---------------------------- Lekin menda faqat ellik bor. 0
Er du ferdig? Siz --ga----g----? S__ t_____________ S-z t-g-t-i-g-z-i- ------------------ Siz tugatdingizmi? 0
Nei, ikkje enno. Yoq--a-- e---. Y__ h___ e____ Y-q h-l- e-a-. -------------- Yoq hali emas. 0
Men eg er snart ferdig. L--in-t-- -r--a --g-tam--. L____ t__ o____ t_________ L-k-n t-z o-a-a t-g-t-m-n- -------------------------- Lekin tez orada tugataman. 0
Vil du ha meir suppe? Ya-- -s- i-tay---m-? Y___ o__ i__________ Y-n- o-h i-t-y-i-m-? -------------------- Yana osh istaysizmi? 0
Nei takk, eg vil ikkje ha meir. Y-q, --- --s-qa i---ma--an. Y___ m__ b_____ i__________ Y-q- m-n b-s-q- i-t-m-y-a-. --------------------------- Yoq, men boshqa istamayman. 0
Men eg vil ha meir is. A-mo---na ------zq-----. A___ y___ b__ m_________ A-m- y-n- b-r m-z-a-m-q- ------------------------ Ammo yana bir muzqaymoq. 0
Har du budd her lenge? S-- -u----- uzoq v--- ya-h--i-g----? S__ b_ e___ u___ v___ y_____________ S-z b- e-d- u-o- v-q- y-s-a-i-g-z-i- ------------------------------------ Siz bu erda uzoq vaqt yashadingizmi? 0
Nei, berre ein månad. Y-q- -a-a- --- --. Y___ f____ b__ o__ Y-q- f-q-t b-r o-. ------------------ Yoq, faqat bir oy. 0
Men eg kjenner mange folk alt. Le--n -e- ---aq--h-n --- --am-a----b--a--n. L____ m__ a_________ k__ o________ b_______ L-k-n m-n a-l-q-c-o- k-p o-a-l-r-i b-l-m-n- ------------------------------------------- Lekin men allaqachon kop odamlarni bilaman. 0
Køyrer du heim i morgon? e---g--uy-a ket-san-i e_____ u___ k________ e-t-g- u-g- k-t-s-n-i --------------------- ertaga uyga ketasanmi 0
Nei, ikkje før i helga. Yo-- -a--t h-ft- -x-r-. Y___ f____ h____ o_____ Y-q- f-q-t h-f-a o-i-i- ----------------------- Yoq, faqat hafta oxiri. 0
Men eg kjem tilbake alt på sundagen. L--in --ksha--a--u-i--ay--m-n. L____ y________ k___ q________ L-k-n y-k-h-n-a k-n- q-y-a-a-. ------------------------------ Lekin yakshanba kuni qaytaman. 0
Er dottera di vaksen? Qizing-z -ali k-tta bo---nm-? Q_______ h___ k____ b________ Q-z-n-i- h-l- k-t-a b-l-a-m-? ----------------------------- Qizingiz hali katta bolganmi? 0
Nei, ho er berre sytten. Yo-q, --------n- o‘n --tti y-s--a. Y____ u e_______ o__ y____ y______ Y-‘-, u e-d-g-n- o-n y-t-i y-s-d-. ---------------------------------- Yo‘q, u endigina o‘n yetti yoshda. 0
Men ho har allereie ein kjærast. Am-- un-----l---a--on y---t- -o-. A___ u____ a_________ y_____ b___ A-m- u-i-g a-l-q-c-o- y-g-t- b-r- --------------------------------- Ammo uning allaqachon yigiti bor. 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

MP3 Uzbek (1-100)
Ingen video funne!

Kva orda fortel oss

Det finst mange millionar bøker i verda. Vi veit ikkje kor mange som er skrivne fram til i dag. I desse bøkene er store mengder kunnskap lagra. Viss du kunne lese alle, ville du visst mykje om livet. Fordi bøker viser oss korleis verda endrar seg. Kvar tid har sine eigne bøker. I dei kan du skjøne kva som er viktig for mennesket. Diverre kan ingen lese alle bøker. Men moderne teknologi kan hjelpe til å undersøkje bøkene. Gjennom digitalisering kan vi lagre bøker som data. Så kan vi analysere innhaldet. Slik ser språkforskarar korleis språket vårt endrar seg. Det er endå meir interessant å telje ordfrekvensen. Når dei gjer det, kan dei slå fast kor viktige visse ting er. Vitskapsfolk har studert meir enn 5 millionar bøker. Det var bøker frå dei siste fem hundreåra. Til saman vart omlag 500 milliardar ord analyserte. Frekvensen for orda viser korleis menneska levde tidlegare og i dag. Idear og trendar speglar seg i språket. Ordet ‘menn’ har mista noko av tydinga si, til dømes. Det blir sjeldnare brukt no enn før. Ordet ‘kvinner’ blir derimot brukt mykje oftare enn før. Vi kan òg sjå på orda kva vi likar å ete. I 50-åra var ordet ‘iskrem’ særs viktig. Så kom pizza og pasta på moten. I nokre år har ordet ‘sushi’ dominert. Det er godt nytt for alle språkvener... Språket vårt får fleire ord kvart einaste år!