Ordliste

nn stor - liten   »   gu મોટું નાનું

68 [sekstiåtte]

stor - liten

stor - liten

68 [આઠસો]

68 [Āṭhasō]

મોટું નાનું

mōṭuṁ nānuṁ

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Gujarati Spel Meir
stor og liten મોટ- --ે --ના મો_ અ_ ના_ મ-ટ- અ-ે ન-ન- ------------- મોટા અને નાના 0
m--u------ṁ m____ n____ m-ṭ-ṁ n-n-ṁ ----------- mōṭuṁ nānuṁ
Elefanten er stor. હ--- -ોટો છે. હા_ મો_ છે_ હ-થ- મ-ટ- છ-. ------------- હાથી મોટો છે. 0
mō--ṁ-nā-uṁ m____ n____ m-ṭ-ṁ n-n-ṁ ----------- mōṭuṁ nānuṁ
Musa er lita. માઉસ -ા-ો છે. મા__ ના_ છે_ મ-ઉ- ન-ન- છ-. ------------- માઉસ નાનો છે. 0
m--- an- nānā m___ a__ n___ m-ṭ- a-ē n-n- ------------- mōṭā anē nānā
mørk og lys શ--ા- -ન- -્-ક-શ શ્__ અ_ પ્___ શ-ય-મ અ-ે પ-ર-ા- ---------------- શ્યામ અને પ્રકાશ 0
mōṭ- an- nānā m___ a__ n___ m-ṭ- a-ē n-n- ------------- mōṭā anē nānā
Natta er mørk. ર-ત------- છે. રા_ અં__ છે_ ર-ત અ-ધ-ર- છ-. -------------- રાત અંધારી છે. 0
m-ṭ--a-ē-n--ā m___ a__ n___ m-ṭ- a-ē n-n- ------------- mōṭā anē nānā
Dagen er lys. દિવસ-ત--સ્વી છે. દિ__ તે___ છે_ દ-વ- ત-જ-્-ી છ-. ---------------- દિવસ તેજસ્વી છે. 0
h--hī -ōṭ--c-ē. h____ m___ c___ h-t-ī m-ṭ- c-ē- --------------- hāthī mōṭō chē.
gamal og ung વ---ધ-અને--ુવાન વૃ__ અ_ યુ__ વ-દ-ધ અ-ે ય-વ-ન --------------- વૃદ્ધ અને યુવાન 0
h------ōṭō-chē. h____ m___ c___ h-t-ī m-ṭ- c-ē- --------------- hāthī mōṭō chē.
Bestefar vår er veldig gamal. અમા-ા -ાદા બ-- --દ્ધ-છ-. અ__ દા_ બ_ વૃ__ છે_ અ-ા-ા દ-દ- બ-ુ વ-દ-ધ છ-. ------------------------ અમારા દાદા બહુ વૃદ્ધ છે. 0
hāt---mōṭō c--. h____ m___ c___ h-t-ī m-ṭ- c-ē- --------------- hāthī mōṭō chē.
For sytti år sidan var han ung. 70 વર-ષ -હે---ત--હજ- -ાન- --ો. 7_ વ__ પ__ તે હ_ ના_ હ__ 7- વ-્- પ-ે-ા ત- હ-ુ ન-ન- હ-ો- ------------------------------ 70 વર્ષ પહેલા તે હજુ નાનો હતો. 0
M-us--nā-ō-ch-. M____ n___ c___ M-u-a n-n- c-ē- --------------- Māusa nānō chē.
fin og stygg સુ-દર અન----ર-પ-ં સું__ અ_ ક___ સ-ં-ર અ-ે ક-ર-પ-ં ----------------- સુંદર અને કદરૂપું 0
M---- -ā-- ch-. M____ n___ c___ M-u-a n-n- c-ē- --------------- Māusa nānō chē.
Sumarfuglen er fin. બટ-ફ---- ------છ-. બ_____ સું__ છે_ બ-ર-્-ા- સ-ં-ર છ-. ------------------ બટરફ્લાય સુંદર છે. 0
Śyāma------rakāśa Ś____ a__ p______ Ś-ā-a a-ē p-a-ā-a ----------------- Śyāma anē prakāśa
Edderkoppen er stygg. કર-ળ-ય-----ૂપ- -ે. ક___ ક___ છે_ ક-ો-િ-ો ક-ર-પ- છ-. ------------------ કરોળિયો કદરૂપો છે. 0
Śy------ē ---k--a Ś____ a__ p______ Ś-ā-a a-ē p-a-ā-a ----------------- Śyāma anē prakāśa
tjukk og tynn જ----અ-ે ----ા જા_ અ_ પા__ જ-ડ- અ-ે પ-ત-ા -------------- જાડા અને પાતળા 0
Śyā-- -n- ---k--a Ś____ a__ p______ Ś-ā-a a-ē p-a-ā-a ----------------- Śyāma anē prakāśa
Ei kvinne på hundre kilo er tjukk. 100----ો-વજ---ર-વતી સ--્-- જ--ી છે. 1__ કિ_ વ__ ધ___ સ્__ જા_ છે_ 1-0 ક-લ- વ-ન ધ-ા-ત- સ-ત-ર- જ-ડ- છ-. ----------------------------------- 100 કિલો વજન ધરાવતી સ્ત્રી જાડી છે. 0
r-ta -n-h-rī -hē. r___ a______ c___ r-t- a-d-ā-ī c-ē- ----------------- rāta andhārī chē.
Ein mann på femti kilo er tynn. 1-0 પ---્----મ-ણસ--ાતળ----. 1__ પા____ મા__ પા__ છે_ 1-0 પ-ઉ-્-ન- મ-ણ- પ-ત-ો છ-. --------------------------- 100 પાઉન્ડનો માણસ પાતળો છે. 0
r-t- ----ār- --ē. r___ a______ c___ r-t- a-d-ā-ī c-ē- ----------------- rāta andhārī chē.
dyr og billeg ખર્ચા---ને---્તું ખ___ અ_ સ__ ખ-્-ા- અ-ે સ-્-ુ- ----------------- ખર્ચાળ અને સસ્તું 0
rāt--and------h-. r___ a______ c___ r-t- a-d-ā-ī c-ē- ----------------- rāta andhārī chē.
Bilen er dyr. કાર મ--ઘી-છે. કા_ મોં_ છે_ ક-ર મ-ં-ી છ-. ------------- કાર મોંઘી છે. 0
D--a-a--ē-a--ī-chē. D_____ t______ c___ D-v-s- t-j-s-ī c-ē- ------------------- Divasa tējasvī chē.
Avisa er billeg. અખ-ા--સ--ત-----. અ___ સ__ છે_ અ-બ-ર સ-્-ુ- છ-. ---------------- અખબાર સસ્તું છે. 0
D-vasa tēj-s----hē. D_____ t______ c___ D-v-s- t-j-s-ī c-ē- ------------------- Divasa tējasvī chē.

Kodeveksling

Fleire og fleire menneske veks opp som tospråklege. Dei kan prate meir enn eitt språk. Mange av desse menneska vekslar ofte mellom språka. Dei avgjer ut frå situasjonen kva språk dei skal bruke. På jobben pratar dei til dømes eit anna språk enn dei gjer heime. Slik tilpassar dei seg omgjevnadene sine. Men det er òg mogleg å veksle språk spontant. Dette fenomenet heiter kodeveksling. I kodevekslinga blir språket bytt medan du snakkar. Det kan vere mange grunnar til at språkbrukarar byter språk. Ofte finn dei ikkje passande ord på det eine språket. Dei kan uttrykkje seg betre på det andre språket. Det kan òg vere at talaren kjenner seg tryggare på det eine språket. Dei vel dette språket for personlege eller private saker. Nokre gonger finst det ikkje eit bestemt ord på eit språk. I slike tilfelle må talaren byte språk. Eller dei byter språk for å ikkje bli forstått. Kodevekslinga fungerer då som eit konstruert språk. Tidlegare vart det kritisert å blande språk. Det vart sagt at talaren ikkje kunne snakke noko språk skikkeleg. I dag ser vi annleis på det. Kodeveksling er rekna som ein spesiell språkkompetanse. Det kan vere interessant å observere språkbrukarar som kodevekslar. Ofte byter dei ikkje berre språk. Dei endrar andre kommunikative element òg. Mange språkbrukarar pratar raskare, høgare eller tydelegare på det andre språket. Eller dei brukar plutseleg meir kroppspråk og mimikk. På denne måten er kodeveksling litt kulturveksling òg...