Ordliste

nn Vekedagar   »   gu અઠવાડિયાના દિવસો

9 [ni]

Vekedagar

Vekedagar

9 [નવ]

9 [Nava]

અઠવાડિયાના દિવસો

aṭhavāḍiyānā divasō

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Gujarati Spel Meir
måndag સ-મ--ર સો___ સ-મ-ા- ------ સોમવાર 0
sō-a-āra s_______ s-m-v-r- -------- sōmavāra
tysdag મંગળ--ર મં____ મ-ગ-વ-ર ------- મંગળવાર 0
ma--a-av--a m__________ m-ṅ-a-a-ā-a ----------- maṅgaḷavāra
onsdag બ----ર બુ___ બ-ધ-ા- ------ બુધવાર 0
bu-ha-ā-a b________ b-d-a-ā-a --------- budhavāra
torsdag ગુર---ર ગુ___ ગ-ર-વ-ર ------- ગુરુવાર 0
guru---a g_______ g-r-v-r- -------- guruvāra
fredag શ-ક--વ-ર શુ____ શ-ક-ર-ા- -------- શુક્રવાર 0
ś-k-----a ś________ ś-k-a-ā-a --------- śukravāra
laurdag શનિવાર શ___ શ-િ-ા- ------ શનિવાર 0
śani--ra ś_______ ś-n-v-r- -------- śanivāra
sundag ર--વ-ર ર___ ર-િ-ા- ------ રવિવાર 0
r--iv--a r_______ r-v-v-r- -------- ravivāra
veka અ---ડ--ું અ____ અ-વ-ડ-ય-ં --------- અઠવાડિયું 0
aṭh-v-ḍ---ṁ a__________ a-h-v-ḍ-y-ṁ ----------- aṭhavāḍiyuṁ
frå måndag til sundag સ-મ-ાર-- ર---ા-----ી સો____ ર___ સુ_ સ-મ-ા-થ- ર-િ-ા- સ-ધ- -------------------- સોમવારથી રવિવાર સુધી 0
sō--vā---hī --v-v--a -ud-ī s__________ r_______ s____ s-m-v-r-t-ī r-v-v-r- s-d-ī -------------------------- sōmavārathī ravivāra sudhī
Den fyrste dagen er måndag. પ-ેલો દિવ---ો---ર-છે. પ__ દિ__ સો___ છે_ પ-ે-ો દ-વ- સ-મ-ા- છ-. --------------------- પહેલો દિવસ સોમવાર છે. 0
pa--l--d-vas- -ō-a-āra-c-ē. p_____ d_____ s_______ c___ p-h-l- d-v-s- s-m-v-r- c-ē- --------------------------- pahēlō divasa sōmavāra chē.
Den andre dagen er tysdag. બ-જો-દિ-- મં------છે. બી_ દિ__ મં____ છે_ બ-જ- દ-વ- મ-ગ-વ-ર છ-. --------------------- બીજો દિવસ મંગળવાર છે. 0
B--ō diva-a-m---------- chē. B___ d_____ m__________ c___ B-j- d-v-s- m-ṅ-a-a-ā-a c-ē- ---------------------------- Bījō divasa maṅgaḷavāra chē.
Den tredje dagen er onsdag. ત---જો-દિ-સ-બ-ધ--- છ-. ત્__ દિ__ બુ___ છે_ ત-ર-જ- દ-વ- બ-ધ-ા- છ-. ---------------------- ત્રીજો દિવસ બુધવાર છે. 0
T-īj- di---a--u----ā---c--. T____ d_____ b________ c___ T-ī-ō d-v-s- b-d-a-ā-a c-ē- --------------------------- Trījō divasa budhavāra chē.
Den fjerde dagen er torsdag. ચ--- --વસ ગુ----ર --. ચો_ દિ__ ગુ___ છે_ ચ-થ- દ-વ- ગ-ર-વ-ર છ-. --------------------- ચોથો દિવસ ગુરુવાર છે. 0
Cō-h----v--a -ur--ār- ch-. C____ d_____ g_______ c___ C-t-ō d-v-s- g-r-v-r- c-ē- -------------------------- Cōthō divasa guruvāra chē.
Den femte dagen er fredag. પ-ં--ો------શ---ર-ા--છે. પાં__ દિ__ શુ____ છે_ પ-ં-મ- દ-વ- શ-ક-ર-ા- છ-. ------------------------ પાંચમો દિવસ શુક્રવાર છે. 0
Pān----- d--as- ---ra--r--chē. P______ d_____ ś________ c___ P-n-c-m- d-v-s- ś-k-a-ā-a c-ē- ------------------------------ Pān̄camō divasa śukravāra chē.
Den sjette dagen er laurdag. છ-્ઠ--દ-વસ----વા- -ે. છ__ દિ__ શ___ છે_ છ-્-ો દ-વ- શ-િ-ા- છ-. --------------------- છઠ્ઠો દિવસ શનિવાર છે. 0
Cha--ṭ-ō------a -ani---- c--. C_______ d_____ ś_______ c___ C-a-h-h- d-v-s- ś-n-v-r- c-ē- ----------------------------- Chaṭhṭhō divasa śanivāra chē.
Den sjuande dagen er sundag. સા--ો -િ---ર--વ-ર છ-. સા__ દિ__ ર___ છે_ સ-ત-ો દ-વ- ર-િ-ા- છ-. --------------------- સાતમો દિવસ રવિવાર છે. 0
S-tamō di-------vivāra --ē. S_____ d_____ r_______ c___ S-t-m- d-v-s- r-v-v-r- c-ē- --------------------------- Sātamō divasa ravivāra chē.
Det er sju dagar i veka. અ----િય-----સાત દ-વસ --- -ે. અ_____ સા_ દિ__ હો_ છે_ અ-વ-ડ-ય-મ-ં સ-ત દ-વ- હ-ય છ-. ---------------------------- અઠવાડિયામાં સાત દિવસ હોય છે. 0
A-h-v-ḍiyāmā--sāta--i-a-- --y- --ē. A____________ s___ d_____ h___ c___ A-h-v-ḍ-y-m-ṁ s-t- d-v-s- h-y- c-ē- ----------------------------------- Aṭhavāḍiyāmāṁ sāta divasa hōya chē.
Vi arbeider berre fem dagar. અ-----ત---પ--ચ દ--- --મ------છ--. અ_ મા__ પાં_ દિ__ કા_ ક__ છી__ અ-ે મ-ત-ર પ-ં- દ-વ- ક-મ ક-ી- છ-એ- --------------------------------- અમે માત્ર પાંચ દિવસ કામ કરીએ છીએ. 0
Amē mā--- -ān̄-- -i-as---ā-a-k---ē --īē. A__ m____ p____ d_____ k___ k____ c____ A-ē m-t-a p-n-c- d-v-s- k-m- k-r-ē c-ī-. ---------------------------------------- Amē mātra pān̄ca divasa kāma karīē chīē.

Det konstruerte språket esperanto

Engelsk er det viktigaste verdsspråket i dag. Alle bør vere i stand til å samtale på det språket. Men andre språk vil òg nå dette målet. Til dømes dei konstruerte språka. Konstruerte språk blir utvikla og utarbeidde medvete. Dei har ein plan for korleis dei skal lagast. I konstruerte språk blir element frå ulike språk blanda. Dermed burde dei vere lette å lære for flest mogleg menneske. Målet for dei konstruerte språka er altså den internasjonale kommunikasjonen. Det mest kjente av dei konstruerte språka er esperanto. Det vart fyrst presentert i 1887 i Warzawa. Grunnleggjaren var legen Ludwik L. Zamenhof. Han meinte at kommunikasjonsproblem var hovudgrunnen til ufred. Difor ville han lage eit språk som kunne binde saman folk. Med det språket skulle alle menneske tale saman på like fot. Tilnamnet på legen var Dr. Esperanto, den håpefulle. Det viser kor mykje han trudde på draumen sin. Ideen om universell forståing er rett nok mykje eldre. Til no er det utvikla fleire forskjellige konstruerte språk. Dei er ofte tilknytte verdiar som toleranse og menneskerettar. I dag blir esperanto tala i meir enn 120 land. Det finst òg kritikk mot esperanto. Til dømes kjem 70% av ordforrådet frå romanske språk. Elles er esperanto tydeleg indoeuropeisk prega. Esperanto-brukarane utvekslar idear på konferansar og i klubbar. Dei organiserer treff og føredrag regelmessig. No, har òg fått lyst til å lære esperanto? Ĉu vi parolas Esperanton? – Jes, mi parolas Esperanton tre bone!
Visste du?
Amerikansk Engelsk er et av de Vest Germanske språk. Det er en Nordamerikansk Engelsk dialekt, som Canadisk Engelsk. Det er morsmål for omtrent 300 millioner mennesker. Dermed er den det mest utbredte språkformen av Engelsk. Det er veldig likt Britisk Engelsk. Folk som snakker begge varianter kan lett snakke med hverandre. Samtalen blir vanskelig hvis begge sider snakker veldig dialekt. Det er imidlertid noen klare forskjeller mellom de to variantene. Det er først og fremt knyttet til uttale, ordforråd og staving. I noen tilfeller kan grammatikk og tegnsetting variere noe. Viktigheten av Amerikansk Engelsk er økende i forhold til Britisk Engelsk. Dette er hovedsakelig på grunn av den store innflytelsen fra amerikansk film og musikkbransje. De har eksportert sitt språk ut i verden i flere tiår. Selv i India og Pakistan, som var Britiske kolonier adopterer "Amerikanisme i dag." Lær Amerikansk Engelsk, det er det mest innflytelsesrike språk i verden!