Ordliste

nn På restaurant 3   »   gu રેસ્ટોરન્ટમાં 3

31 [trettiein]

På restaurant 3

På restaurant 3

31 [એકત્રીસ]

21 [Ēkavīsa]

રેસ્ટોરન્ટમાં 3

nānī vāta 2

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Gujarati Spel Meir
Eg vil gjerne ha ein forrett. મને --ે---ઝર જોઈએ -ે. મ_ એ_____ જો__ છે_ મ-ે એ-ે-ા-ઝ- જ-ઈ- છ-. --------------------- મને એપેટાઇઝર જોઈએ છે. 0
n------t--2 n___ v___ 2 n-n- v-t- 2 ----------- nānī vāta 2
Eg vil gjerne ha ein salat. મ-રે સ-ા--જ-ઈ---ે મા_ સ__ જો__ છે મ-ર- સ-ા- જ-ઈ- છ- ----------------- મારે સલાડ જોઈએ છે 0
nā-ī -āta-2 n___ v___ 2 n-n- v-t- 2 ----------- nānī vāta 2
Eg vil gjerne ha suppe. મ-ે-સ---જોઈએ છે મ_ સૂ_ જો__ છે મ-ે સ-પ જ-ઈ- છ- --------------- મને સૂપ જોઈએ છે 0
tam--kyān-hī-chō? t___ k______ c___ t-m- k-ā-t-ī c-ō- ----------------- tamē kyānthī chō?
Eg vil gjerne ha dessert. મને-મીઠ-ઈ -ો-- છે. મ_ મી__ જો__ છે_ મ-ે મ-ઠ-ઈ જ-ઈ- છ-. ------------------ મને મીઠાઈ જોઈએ છે. 0
tamē k-ān-hī ---? t___ k______ c___ t-m- k-ā-t-ī c-ō- ----------------- tamē kyānthī chō?
Eg vil gjerne ha is med krem. મ-ે-વ્-ીપ્--ક-ર-મ સ-થ- -ઈસ્-્------ઈ- -ે. મ_ વ્___ ક્__ સા_ આ_____ જો__ છે_ મ-ે વ-હ-પ-ડ ક-ર-મ સ-થ- આ-સ-ક-ર-મ જ-ઈ- છ-. ----------------------------------------- મને વ્હીપ્ડ ક્રીમ સાથે આઈસ્ક્રીમ જોઈએ છે. 0
ta-ē ---n----chō? t___ k______ c___ t-m- k-ā-t-ī c-ō- ----------------- tamē kyānthī chō?
Eg vil gjerne ha frukt eller ost. મન- -ળ-અથવ---ીઝ--ોઈએ--ે. મ_ ફ_ અ__ ચી_ જો__ છે_ મ-ે ફ- અ-વ- ચ-ઝ જ-ઈ- છ-. ------------------------ મને ફળ અથવા ચીઝ જોઈએ છે. 0
Bē---a-th-. B_____ t___ B-s-l- t-ī- ----------- Bēsala thī.
Vi vil gjerne ha frukost. અમ--નાસ્-ો-કર-ા-----ીએ--ીએ. અ_ ના__ ક__ માં__ છી__ અ-ે ન-સ-ત- ક-વ- મ-ં-ી- છ-એ- --------------------------- અમે નાસ્તો કરવા માંગીએ છીએ. 0
B---la--h-. B_____ t___ B-s-l- t-ī- ----------- Bēsala thī.
Vi vil gjerne ha middag. અ-ે --ો-ન-- ભોજ--કર-ા મ---ી- -ીએ. અ_ બ___ ભો__ ક__ માં__ છી__ અ-ે બ-ો-ન-ં ભ-જ- ક-વ- મ-ં-ી- છ-એ- --------------------------------- અમે બપોરનું ભોજન કરવા માંગીએ છીએ. 0
B-sala-t-ī. B_____ t___ B-s-l- t-ī- ----------- Bēsala thī.
Vi vil gjerne ha kveldsmat. અ----ા-્-િ---ન----- માંગ-- છી-. અ_ રા_____ ક__ માં__ છી__ અ-ે ર-ત-ર-ભ-જ- ક-વ- મ-ં-ી- છ-એ- ------------------------------- અમે રાત્રિભોજન કરવા માંગીએ છીએ. 0
B-s-------ṭjh--l--ḍ-māṁ-s-h-ta -hē. B_____ s_______________ s_____ c___ B-s-l- s-i-j-a-l-n-a-ā- s-h-t- c-ē- ----------------------------------- Bēsala sviṭjharlēnḍamāṁ sthita chē.
Kva vil du ha til frukost? તમાર- --સ-ત-મા- શુ- -ો-એ --? ત__ ના___ શું જો__ છે_ ત-ા-ે ન-સ-ત-મ-ં શ-ં જ-ઈ- છ-? ---------------------------- તમારે નાસ્તામાં શું જોઈએ છે? 0
Bē-----svi-jh----nḍ--āṁ---h-ta -h-. B_____ s_______________ s_____ c___ B-s-l- s-i-j-a-l-n-a-ā- s-h-t- c-ē- ----------------------------------- Bēsala sviṭjharlēnḍamāṁ sthita chē.
Rundstykke med syltetøy og honning? જ-મ અન- મધ સા-- -ોલ-સ? જા_ અ_ મ_ સા_ રો___ જ-મ અ-ે મ- સ-થ- ર-લ-સ- ---------------------- જામ અને મધ સાથે રોલ્સ? 0
B----- s-i---a-lēn------s----a-ch-. B_____ s_______________ s_____ c___ B-s-l- s-i-j-a-l-n-a-ā- s-h-t- c-ē- ----------------------------------- Bēsala sviṭjharlēnḍamāṁ sthita chē.
Rista brød med pølse og ost? સો--- -ને ચ-ઝ સ----ટ---ટ? સો__ અ_ ચી_ સા_ ટો___ સ-સ-જ અ-ે ચ-ઝ સ-થ- ટ-સ-ટ- ------------------------- સોસેજ અને ચીઝ સાથે ટોસ્ટ? 0
Ś-ṁ--u- t-m-n--śr- mu--r--s---ē---r----- --- -aku-? Ś__ h__ t_____ ś__ m_____ s____ p_______ ā__ ś_____ Ś-ṁ h-ṁ t-m-n- ś-ī m-l-r- s-t-ē p-r-c-y- ā-ī ś-k-ṁ- --------------------------------------------------- Śuṁ huṁ tamanē śrī mulara sāthē paricaya āpī śakuṁ?
Eit kokt egg? ર------- --ડુ-? રાં__ ઈં__ ર-ં-ે-ુ- ઈ-ડ-ં- --------------- રાંધેલું ઈંડું? 0
Ś-ṁ---- -a--nē-ś------a-- s-th- p--i-aya---- -akuṁ? Ś__ h__ t_____ ś__ m_____ s____ p_______ ā__ ś_____ Ś-ṁ h-ṁ t-m-n- ś-ī m-l-r- s-t-ē p-r-c-y- ā-ī ś-k-ṁ- --------------------------------------------------- Śuṁ huṁ tamanē śrī mulara sāthē paricaya āpī śakuṁ?
Eit speilegg? ત-ેલ---ઈ--ુ-? ત__ ઈં__ ત-ે-ુ- ઈ-ડ-ં- ------------- તળેલું ઈંડું? 0
Ś-- -uṁ t-m--ē --- mu-a-a--ā-h- -a-ica-a-āp---a-u-? Ś__ h__ t_____ ś__ m_____ s____ p_______ ā__ ś_____ Ś-ṁ h-ṁ t-m-n- ś-ī m-l-r- s-t-ē p-r-c-y- ā-ī ś-k-ṁ- --------------------------------------------------- Śuṁ huṁ tamanē śrī mulara sāthē paricaya āpī śakuṁ?
Ein omelett? ઓ-ે---? ઓ____ ઓ-ે-ે-? ------- ઓમેલેટ? 0
Tē -i---- c-ē. T_ v_____ c___ T- v-d-ś- c-ē- -------------- Tē vidēśī chē.
Kan eg få ein yoghurt til? બ--ુ- દ-ીં, ક-પ- -રીને. બી_ દ__ કૃ_ ક___ બ-જ-ં દ-ી-, ક-પ- ક-ી-ે- ----------------------- બીજું દહીં, કૃપા કરીને. 0
Tē-v---ś- c--. T_ v_____ c___ T- v-d-ś- c-ē- -------------- Tē vidēśī chē.
Kan eg få salt og pepar? વ-ુ ---ુ------મરી- ક----ક---ે. વ_ મી_ અ_ મ__ કૃ_ ક___ વ-ુ મ-ઠ-ં અ-ે મ-ી- ક-પ- ક-ી-ે- ------------------------------ વધુ મીઠું અને મરી, કૃપા કરીને. 0
Tē---d-śī -hē. T_ v_____ c___ T- v-d-ś- c-ē- -------------- Tē vidēśī chē.
Kan eg få eit glas vatn? પાણ--- બ-જ- --લ-સ, કૃ----ર-ન-. પા__ બી_ ગ્___ કૃ_ ક___ પ-ણ-ન- બ-જ- ગ-લ-સ- ક-પ- ક-ી-ે- ------------------------------ પાણીનો બીજો ગ્લાસ, કૃપા કરીને. 0
Tē ---ka bh-ṣāō-bō-ē-ch-. T_ a____ b_____ b___ c___ T- a-ē-a b-ā-ā- b-l- c-ē- ------------------------- Tē anēka bhāṣāō bōlē chē.

Du kan lære å snakke med utbyte!

Å snakke er ganske enkelt. Å snakke med utbyte, derimot, er mykje vanskelegare. Korleis vi seier noko er nemleg viktigare enn det vi seier. Det har forskjellige studiar vist. Tilhøyrarane legg nemleg umedvete merke til visse kjenneteikn ved språket. Dermed kan vi styre om tala vår blir godt teken imot. Vi må berre alltid passe nøye på korleis vi snakkar. Det gjeld òg kroppsspråket. Det må vere autentisk og høve til personlegdomen vår. Stemma spelar òg ei rolle, fordi ho alltid blir vurdert. Hjå menn er det til dømes ein fordel med ei djup røyst. Det får talaren til å verke sjølvsikker og kunnig. Variasjon i stemmebruken har derimot ingen verknad. Men særleg viktig er farten du snakkar med. I eksperiment vart det undersøkt kor vellukka ei tale var. Vellukka tale tyder her å overtale andre. Den som vil overtale andre, bør ikkje tale for fort. Då gjev han intrykk av at han ikkje er ærleg. Men å tale for langsamt her heller ikkje tenleg. Menneske som snakkar særs sakte, verkar mindre intelligente. Det beste er altså å snakke middels fort. Det ideelle er 3,5 ord i sekundet. Pausar er også viktige når du snakkar. Dei får språket vårt til å verke meir naturleg og truverdig. Det fører til at tilhøyrarane stolar på oss. Det beste er fire eller fem pausar i minuttet. Så prøv å kontrollere tala di betre! Då kan neste intervju berre kome...
Visste du?
Norsk er et nordgermansk språk. Det er morsmål for ca. 5 millioner mennesker. Det spesielle med det Norske er at det består av to standard varianter: Bokmål og Nynorsk. Dette betyr at det har to anerkjente språk. Begge språk brukes i administrasjon, på skoler og i media. I lang tid kunne ikke noe standard språk opprettes i landet, på grunn av landets størrelse. Dermed levde og utviklet dialekter seg uavhengig. Men alle Norske forstår alle dialekter og de to offisielle språkene. Det er ingen faste regler for hvordan Norsk skal uttales. Grunnen til dette er at begge språk er hovedsakelig skrevet. Det snakkes mest dialekt. Norsk er veldig likt Dansk og Svensk. Talende av disse språkene kan kommunisere med hverandre uten store problemer. Norsk er et svært interessant språk. Og du kan selv velge hvilket Norsk du vil lære deg!