Ordliste

nn Gjere ærend   »   gu કામ ચલાવો

51 [femtiein / ein og femti]

Gjere ærend

Gjere ærend

51 [એકાવન]

51 [Ēkāvana]

કામ ચલાવો

kāma calāvō

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Gujarati Spel Meir
Eg skal på biblioteket. મ-ર- -ુસ્-ક-લ-મા- -વુ- -ે. મા_ પુ______ જ_ છે_ મ-ર- પ-સ-ત-ા-ય-ા- જ-ુ- છ-. -------------------------- મારે પુસ્તકાલયમાં જવું છે. 0
k--- --l-vō k___ c_____ k-m- c-l-v- ----------- kāma calāvō
Eg skal til bokhandelen. મ-----ુ- સ્-ો- પ------ -ે. મા_ બુ_ સ્__ પ_ જ_ છે_ મ-ર- બ-ક સ-ટ-ર પ- જ-ુ- છ-. -------------------------- મારે બુક સ્ટોર પર જવું છે. 0
kāma cal-vō k___ c_____ k-m- c-l-v- ----------- kāma calāvō
Eg skal til kiosken. મ-ર- કિ-સ-- -ર-જ-ુ----. મા_ કિ___ પ_ જ_ છે_ મ-ર- ક-ઓ-્- પ- જ-ુ- છ-. ----------------------- મારે કિઓસ્ક પર જવું છે. 0
mār- ---ta-ā-a-amā--j--uṁ-ch-. m___ p_____________ j____ c___ m-r- p-s-a-ā-a-a-ā- j-v-ṁ c-ē- ------------------------------ mārē pustakālayamāṁ javuṁ chē.
Eg skal låne ei bok. મ-રે --------- ઉ-ા- લ-વ---છે. મા_ એ_ પુ___ ઉ__ લે_ છે_ મ-ર- એ- પ-સ-ત- ઉ-ા- લ-વ-ં છ-. ----------------------------- મારે એક પુસ્તક ઉધાર લેવું છે. 0
mār---ust-kāla-amāṁ jav-ṁ-ch-. m___ p_____________ j____ c___ m-r- p-s-a-ā-a-a-ā- j-v-ṁ c-ē- ------------------------------ mārē pustakālayamāṁ javuṁ chē.
Eg skal kjøpe ei bok. મ--ે એક---સ--- ખરી---ં --. મા_ એ_ પુ___ ખ___ છે_ મ-ર- એ- પ-સ-ત- ખ-ી-વ-ં છ-. -------------------------- મારે એક પુસ્તક ખરીદવું છે. 0
m--ē -u---kāl-y-m-ṁ--a--ṁ--h-. m___ p_____________ j____ c___ m-r- p-s-a-ā-a-a-ā- j-v-ṁ c-ē- ------------------------------ mārē pustakālayamāṁ javuṁ chē.
Eg skal kjøpe ei avis. મ--- ---અ---- ખ--દવુ---ે. મા_ એ_ અ___ ખ___ છે_ મ-ર- એ- અ-બ-ર ખ-ી-વ-ં છ-. ------------------------- મારે એક અખબાર ખરીદવું છે. 0
M-r-----a --ōr- --r--j-v---chē. M___ b___ s____ p___ j____ c___ M-r- b-k- s-ō-a p-r- j-v-ṁ c-ē- ------------------------------- Mārē buka sṭōra para javuṁ chē.
Eg skal på biblioteket for å låne ei bok. હ-- -ુ--ત- ઉ-ાર લ-વા લ-ય-્રે--મ-ં જ-ા------ ---. હું પુ___ ઉ__ લે_ લા_____ જ_ માં_ છું_ હ-ં પ-સ-ત- ઉ-ા- લ-વ- લ-ય-્-ે-ી-ા- જ-ા મ-ં-ુ છ-ં- ------------------------------------------------ હું પુસ્તક ઉધાર લેવા લાયબ્રેરીમાં જવા માંગુ છું. 0
M-------a ----a -ara------ c--. M___ b___ s____ p___ j____ c___ M-r- b-k- s-ō-a p-r- j-v-ṁ c-ē- ------------------------------- Mārē buka sṭōra para javuṁ chē.
Eg skal til bokhandelen for å kjøpe ei bok. મ----પ-સ્ત- ખર---- બુ--------ર જ-ું છ-. મા_ પુ___ ખ___ બુ____ પ_ જ_ છે_ મ-ર- પ-સ-ત- ખ-ી-વ- બ-ક-્-ો- પ- જ-ુ- છ-. --------------------------------------- મારે પુસ્તક ખરીદવા બુકસ્ટોર પર જવું છે. 0
M-rē----a---ō-a------j---- ch-. M___ b___ s____ p___ j____ c___ M-r- b-k- s-ō-a p-r- j-v-ṁ c-ē- ------------------------------- Mārē buka sṭōra para javuṁ chē.
Eg skal til kiosken for å kjøpe ei avis. મ-ર--અ---ર -ર---- કિઓ-્ક પર જ--- --. મા_ અ___ ખ___ કિ___ પ_ જ_ છે_ મ-ર- અ-બ-ર ખ-ી-વ- ક-ઓ-્- પ- જ-ુ- છ-. ------------------------------------ મારે અખબાર ખરીદવા કિઓસ્ક પર જવું છે. 0
M----k-ō--- --ra-ja-uṁ c--. M___ k_____ p___ j____ c___ M-r- k-ō-k- p-r- j-v-ṁ c-ē- --------------------------- Mārē kiōska para javuṁ chē.
Eg skal til optikaren. માર------િ-ી-- પ--- --ું-છે. મા_ ઓ_____ પા_ જ_ છે_ મ-ર- ઓ-્-િ-ી-ન પ-સ- જ-ુ- છ-. ---------------------------- મારે ઓપ્ટિશીયન પાસે જવું છે. 0
M--ē ki--ka p-r- -a-u--c--. M___ k_____ p___ j____ c___ M-r- k-ō-k- p-r- j-v-ṁ c-ē- --------------------------- Mārē kiōska para javuṁ chē.
Eg skal til supermarknaden. મ-રે-સ-પરમ---કે--ાં -વ-- -ે. મા_ સુ_______ જ_ છે_ મ-ર- સ-પ-મ-ર-ક-ટ-ા- જ-ુ- છ-. ---------------------------- મારે સુપરમાર્કેટમાં જવું છે. 0
Mār- ē---p-st-k- ud--r- l-vuṁ--h-. M___ ē__ p______ u_____ l____ c___ M-r- ē-a p-s-a-a u-h-r- l-v-ṁ c-ē- ---------------------------------- Mārē ēka pustaka udhāra lēvuṁ chē.
Eg skal til bakaren. મ--- -ેકર---ં જવ-- --. મા_ બે___ જ_ છે_ મ-ર- બ-ક-ી-ા- જ-ુ- છ-. ---------------------- મારે બેકરીમાં જવું છે. 0
M-rē---- ---tak---d-āra -ēv-- -hē. M___ ē__ p______ u_____ l____ c___ M-r- ē-a p-s-a-a u-h-r- l-v-ṁ c-ē- ---------------------------------- Mārē ēka pustaka udhāra lēvuṁ chē.
Eg skal kjøpe briller. મ--ે-----ા ખરી--- છે. મા_ ચ__ ખ___ છે_ મ-ર- ચ-્-ા ખ-ી-વ- છ-. --------------------- મારે ચશ્મા ખરીદવા છે. 0
M-r----a--us-----u-hār- l---ṁ----. M___ ē__ p______ u_____ l____ c___ M-r- ē-a p-s-a-a u-h-r- l-v-ṁ c-ē- ---------------------------------- Mārē ēka pustaka udhāra lēvuṁ chē.
Eg skal kjøpe frukt og grønsaker. મા----ળ અ-ે --ક-ા-- ખ-ી------. મા_ ફ_ અ_ શા___ ખ___ છે_ મ-ર- ફ- અ-ે શ-ક-ા-ી ખ-ી-વ- છ-. ------------------------------ મારે ફળ અને શાકભાજી ખરીદવા છે. 0
Mā-ē-ēka-p-s--------r-davu- ---. M___ ē__ p______ k_________ c___ M-r- ē-a p-s-a-a k-a-ī-a-u- c-ē- -------------------------------- Mārē ēka pustaka kharīdavuṁ chē.
Eg skal kjøpe rundstykke og brød. મ-ર------સ--ને--્--ડ---ીદવા---. મા_ રો__ અ_ બ્__ ખ___ છે_ મ-ર- ર-લ-સ અ-ે બ-ર-ડ ખ-ી-વ- છ-. ------------------------------- મારે રોલ્સ અને બ્રેડ ખરીદવા છે. 0
M--ē--k- p---a-- --a-ī---u- ---. M___ ē__ p______ k_________ c___ M-r- ē-a p-s-a-a k-a-ī-a-u- c-ē- -------------------------------- Mārē ēka pustaka kharīdavuṁ chē.
Eg skal til optikaren for å kjøpe briller. મા-- --્મ- -રીદવ- --્-િશ-યન-પ--ે -વ-- --. મા_ ચ__ ખ___ ઓ_____ પા_ જ_ છે_ મ-ર- ચ-્-ા ખ-ી-વ- ઓ-્-િ-ી-ન પ-સ- જ-ુ- છ-. ----------------------------------------- મારે ચશ્મા ખરીદવા ઓપ્ટિશીયન પાસે જવું છે. 0
M-r- --- --sta-a -------vuṁ ---. M___ ē__ p______ k_________ c___ M-r- ē-a p-s-a-a k-a-ī-a-u- c-ē- -------------------------------- Mārē ēka pustaka kharīdavuṁ chē.
Eg skal til supermarknaden for å kjøpe frukt og grønsaker. માર--ફ- -ને-શ-ક--જી------ા -ુ--માર્ક--મા- જવુ- -ે. મા_ ફ_ અ_ શા___ ખ___ સુ_______ જ_ છે_ મ-ર- ફ- અ-ે શ-ક-ા-ી ખ-ી-વ- સ-પ-મ-ર-ક-ટ-ા- જ-ુ- છ-. -------------------------------------------------- મારે ફળ અને શાકભાજી ખરીદવા સુપરમાર્કેટમાં જવું છે. 0
M-rē---a----abā-- ---r-davuṁ-chē. M___ ē__ a_______ k_________ c___ M-r- ē-a a-h-b-r- k-a-ī-a-u- c-ē- --------------------------------- Mārē ēka akhabāra kharīdavuṁ chē.
Eg skal til bakaren for å kjøpe rundstykke og brød. હ-ં-રો----અ-ે બ-ર-ડ ખ---વા -ે---માં-જ---મ-ંગુ છ-ં. હું રો__ અ_ બ્__ ખ___ બે___ જ_ માં_ છું_ હ-ં ર-લ-સ અ-ે બ-ર-ડ ખ-ી-વ- બ-ક-ી-ા- જ-ા મ-ં-ુ છ-ં- -------------------------------------------------- હું રોલ્સ અને બ્રેડ ખરીદવા બેકરીમાં જવા માંગુ છું. 0
Mā-ē---- a-----r- k---ī--vuṁ --ē. M___ ē__ a_______ k_________ c___ M-r- ē-a a-h-b-r- k-a-ī-a-u- c-ē- --------------------------------- Mārē ēka akhabāra kharīdavuṁ chē.

Nedlasting MP3 (.zip filer)

MP3 Gujarati (1-100)
Ingen video funne!

Minoritetsspråk i Europa

I Europa blir det tala mange ulike språk. Dei fleste av dei er indoeuropeiske språk. I tillegg til dei store nasjonalspråka, finst det mange mindre språk. Dei er minoritetsspråk. Minoritetsspråka skil seg frå dei offisielle språka. Men dei er ikkje dialektar. Dei er ikkje innvandrarspråk heller. Minoritetsspråk er alltid etnisk bestemte. Det tyder at dei er språka til visse folkegrupper. I Europa finst det minoritetsspråk i nesten alle land. Det tyder om lag 40 språk innan EU. Nokre minoritetsspråk blir berre tala i eitt land. Mellom dei høyrer til dømes sorbisk i Tyskland. Romani har derimot språkbrukarar i mange europeiske land. Minoritetsspråk har ein spesiell status. Fordi dei blir berre brukte av ei relativt lita gruppe. Desse gruppene har ikkje råd til å byggje eigne skular. Det er også vanskeleg for dei å gje ut eigen litteratur. Difor er mange minoritetsspråk utryddingstruga. EU vil ta vare på minoritetsspråka. Fordi kvart språk er ein viktig del av kulturen eller identiteten. Nokre nasjonar har ingen stat, og finst berre som minoritet. Ulike program og prosjekt skal fremje språka deira. Slik vil dei ta vare på kulturen til mindre etniske grupper. Trass dette vil nokre minoritetsspråk snart døy ut. Mellom desse er livisk, som blir brukt i eit område i Latvia. Berre om lag 20 menneske har livisk som morsmål. Dermed er livisk eit av dei minste språka i Europa...
Visste du?
Urdu er et av de Indoiranske språkene. Det snakkes i Pakistan og noen få Indiske stater. Urdu er morsmål for omtrent 60 millioner mennesker. Det er nasjonalspråket i Pakistan. Det regnes som et av de 22 offisielle språkene i India. Urdu er nært beslektet med Hindi. Begge språkene er i utgangspunktet bare to sosiolekter av Hindustani. Hindustani oppstå fra forskjellige språk i det Nordlige India i starten av det 13. århundre. I dag anses Urdu og Hindi som to uavhengige språk. Talende av disse språkene kan lett kommunisere med hverandre. Tegnsystemet er det som er forskjellig i de to. Urdu er skrevet med en versjon av Persisk-Arabiske alfabet, men det er ikke Hindi. Urdu er veldig fremtredende som et litterært språk. Det er ofte brukt i store film produksjoner. Lær Urdu - det er nøkkelen til kulturen i Sør-Asia!