Ordliste

nn Personar   »   gu વ્યક્તિઓ

1 [ein]

Personar

Personar

1 [એક]

2 [એક]

વ્યક્તિઓ

vyaktiō

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Gujarati Spel Meir
eg આ- આ_ આ- -- આઈ 0
ā- ā_ ā- -- āī
eg og du હુ- ------ં હું અ_ તું હ-ં અ-ે ત-ં ----------- હું અને તું 0
h-ṁ---ē -uṁ h__ a__ t__ h-ṁ a-ē t-ṁ ----------- huṁ anē tuṁ
vi to અમ- બંને અ_ બં_ અ-ે બ-ન- -------- અમે બંને 0
amē b---ē a__ b____ a-ē b-n-ē --------- amē bannē
han -ે તે ત- -- તે 0
t- t_ t- -- tē
han og ho તે--ને -ે-ી તે અ_ તે_ ત- અ-ે ત-ણ- ----------- તે અને તેણી 0
t---n----ṇī t_ a__ t___ t- a-ē t-ṇ- ----------- tē anē tēṇī
dei to ત-ઓ બ-ને તે_ બં_ ત-ઓ બ-ન- -------- તેઓ બંને 0
t---bannē t__ b____ t-ō b-n-ē --------- tēō bannē
mannen માણસ મા__ મ-ણ- ---- માણસ 0
māṇ-sa m_____ m-ṇ-s- ------ māṇasa
kvinna મ--લા મ__ મ-િ-ા ----- મહિલા 0
m-h--ā m_____ m-h-l- ------ mahilā
barnet બ--ક બા__ બ-ળ- ---- બાળક 0
bā-aka b_____ b-ḷ-k- ------ bāḷaka
ein familie પ-ી-ાર પ___ પ-ી-ા- ------ પરીવાર 0
pa--vāra p_______ p-r-v-r- -------- parīvāra
familien min મારુ- ક---ંબ મા_ કુ__ મ-ર-ં ક-ટ-ં- ------------ મારું કુટુંબ 0
mā--ṁ------ba m____ k______ m-r-ṁ k-ṭ-m-a ------------- māruṁ kuṭumba
Familien min er her. મારો -રિવાર ---ં-છ-. મા_ પ___ અ_ છે_ મ-ર- પ-િ-ા- અ-ી- છ-. -------------------- મારો પરિવાર અહીં છે. 0
mār---a----ra-a--- -hē. m___ p_______ a___ c___ m-r- p-r-v-r- a-ī- c-ē- ----------------------- mārō parivāra ahīṁ chē.
Eg er her. હ- અહિય----. હુ અ__ છુ_ હ- અ-િ-ા છ-. ------------ હુ અહિયા છુ. 0
Hu-a--yā--h-. H_ a____ c___ H- a-i-ā c-u- ------------- Hu ahiyā chu.
Du er her. તમ--અ-િં-----. ત_ અ__ છો_ ત-ે અ-િ-ય- છ-. -------------- તમે અહિંયા છો. 0
T-mē-ah-n-ā-chō. T___ a_____ c___ T-m- a-i-y- c-ō- ---------------- Tamē ahinyā chō.
Han er her, og ho er her. ત- --ી-------- ત-ણ---હ----ે. તે અ_ છે અ_ તે_ અ_ છે_ ત- અ-ી- છ- અ-ે ત-ણ- અ-ી- છ-. ---------------------------- તે અહીં છે અને તેણી અહીં છે. 0
Tē-a----chē ------ṇī-ah-ṁ-chē. T_ a___ c__ a__ t___ a___ c___ T- a-ī- c-ē a-ē t-ṇ- a-ī- c-ē- ------------------------------ Tē ahīṁ chē anē tēṇī ahīṁ chē.
Vi er her અ-- --િ-ા- ---. અ_ અ__ છી__ અ-ે અ-િ-ા- છ-એ- --------------- અમે અહિયાં છીએ. 0
Am- ah--āṁ -hī-. A__ a_____ c____ A-ē a-i-ā- c-ī-. ---------------- Amē ahiyāṁ chīē.
De er her. ત-- અ-િ--ા--ો. ત_ અ__ છો_ ત-ે અ-િ-ય- છ-. -------------- તમે અહિંયા છો. 0
Ta---a---y- --ō. T___ a_____ c___ T-m- a-i-y- c-ō- ---------------- Tamē ahinyā chō.
Dei er her alle saman. ત-- બધ----ી- --. તે_ બ_ અ_ છે_ ત-ઓ બ-ા અ-ી- છ-. ---------------- તેઓ બધા અહીં છે. 0
T-ō--a-hā---ī---h-. T__ b____ a___ c___ T-ō b-d-ā a-ī- c-ē- ------------------- Tēō badhā ahīṁ chē.

Nedlasting MP3 (.zip filer)

MP3 Gujarati (1-100)
Ingen video funne!

Språklæring mot Alzheimer

Den som vil halde hjernen i form opp i alderdommen, bør lære språk. Språkkunnskap kan verne mot demens. Det har fleire vitskaplege studiar vist. Kor gamal du er når du lærer eit nytt språk, spelar inga rolle. Det viktige er at hjernen får trening jamnleg. Å lære nye ord aktiverer ulike område i hjernen. Desse områda styrer viktige tankeprosessar. Folk som kan fleire språk, er dessutan meir merksame. Dei er òg betre til å konsentrere seg. Å vere fleirspråkleg har andre fordeler i tillegg. Fleirspråklege menneske er betre til å bestemme seg. Dei kjem fram til avgjerder fortare. Det er fordi hjernen deira har lært å gjere val. Hjernen kjenner minst to omgrep for same sak. Kvart av desse omgrepa utgjer eit mogleg val. Difor må fleirpråklege konstant gjere val. Hjernen deira har øving på å velje mellom fleire saker. Denne treninga hjelper ikkje berre språksenteret. Fleire område i hjernen har godt av å lære fleire språk. Språkkunnskap fører òg til betre kognitiv kontroll. Sjølvsagt kan ikkje språkkunnskap hindre demens, men sjukdomen utviklar seg saktare hjå fleirspråklege. Hjernen deira ser ut til å vere betre i stand til å kompensere for sjukdomen. Symptoma på demens er ikkje så tydelege hjå dei som lærer språk. Forvirringa og gløymska er ikkje så alvorlege. Gamal og ung har dermed like stor nytte av å lære språk. Og: for kvart språk blir det lettare å lære eit nytt. I staden for medisinar burde vi gripe til ordboka!
Visste du?
Albansk er regnet som et Indo-germansk språk. Imidlertid er det ikke nært knyttet til et annet språk i gruppen. Ingen vet nøyaktig hvordan Albansk ble til. I dag er det hovedspråket i Albania og Kosovo. Det er morsmålet til omtrent 6 millioner mennesker. Albansk er delt inn i to dialekt grupper. Det er elva Shkumbin som danner skillet mellom den nordlige og sørlige dialekten. I noen områder er det en merkbar forskjell mellom de to. Den skriftlige formen av Albansk ble ikke utviklet før 20. århundre. Språket er skrevet med Latinske bokstaver. Grammatikken er noe likt Gresk og Romansk. Det er også mulig å finne paralleller til Sør Slaviske språk. Alle disse likhetene må ha vokst fram ved kontakt med disse språkene. Hvis du er interessert i språk, bør du definitivt lære deg Albansk! Det er et unikt språk!