Ordliste

nn Fortid 3   »   gu ભૂતકાળ 3

83 [åttitre]

Fortid 3

Fortid 3

83 [ત્ર્યાસી]

83 [Tryāsī]

ભૂતકાળ 3

bhūtakāḷa 3

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Gujarati Spel Meir
ringje ફોન-કરો ફો_ ક_ ફ-ન ક-ો ------- ફોન કરો 0
bh---kāḷ- 3 b________ 3 b-ū-a-ā-a 3 ----------- bhūtakāḷa 3
Eg ringte. મ-ં--ોન-----ો. મેં ફો_ ક___ મ-ં ફ-ન ક-્-ો- -------------- મેં ફોન કર્યો. 0
b--t-k-ḷ--3 b________ 3 b-ū-a-ā-a 3 ----------- bhūtakāḷa 3
Eg har ringt heile tida. હ----ખો-સમ---ો- -ર હતો. હું આ_ સ__ ફો_ પ_ હ__ હ-ં આ-ો સ-ય ફ-ન પ- હ-ો- ----------------------- હું આખો સમય ફોન પર હતો. 0
p-ō-a---rō p____ k___ p-ō-a k-r- ---------- phōna karō
spørje પુ-વ-ં પુ__ પ-છ-ુ- ------ પુછવું 0
phōn--karō p____ k___ p-ō-a k-r- ---------- phōna karō
Eg spurde. મ- -ુ-્યુ. મે પુ___ મ- પ-છ-ય-. ---------- મે પુછ્યુ. 0
ph-na-ka-ō p____ k___ p-ō-a k-r- ---------- phōna karō
Eg har alltid spurt. મ------ેશા-પૂ-્--ં. મેં હં__ પૂ___ મ-ં હ-મ-શ- પ-છ-ય-ં- ------------------- મેં હંમેશા પૂછ્યું. 0
m-- -------ar--. m__ p____ k_____ m-ṁ p-ō-a k-r-ō- ---------------- mēṁ phōna karyō.
fortelje જ-ા-ો જ__ જ-ા-ો ----- જણાવો 0
m-ṁ-p-ō-a-karyō. m__ p____ k_____ m-ṁ p-ō-a k-r-ō- ---------------- mēṁ phōna karyō.
Eg fortalde. મ-- -હ-ય--. મેં ક___ મ-ં ક-્-ુ-. ----------- મેં કહ્યું. 0
mē---hō-- k--y-. m__ p____ k_____ m-ṁ p-ō-a k-r-ō- ---------------- mēṁ phōna karyō.
Eg har fortalt heile historia. મે----- વ----- કહ-. મેં આ_ વા__ ક__ મ-ં આ-ી વ-ર-ત- ક-ી- ------------------- મેં આખી વાર્તા કહી. 0
Huṁ ā-hō-sa-ay--phōn- --r---a--. H__ ā___ s_____ p____ p___ h____ H-ṁ ā-h- s-m-y- p-ō-a p-r- h-t-. -------------------------------- Huṁ ākhō samaya phōna para hatō.
lære / studere શી-વુ શી__ શ-ખ-ુ ----- શીખવુ 0
H-- -----s-maya -hō-----r- ha--. H__ ā___ s_____ p____ p___ h____ H-ṁ ā-h- s-m-y- p-ō-a p-r- h-t-. -------------------------------- Huṁ ākhō samaya phōna para hatō.
Eg lærte. Eg studerte. હું શી--યો--ું. હું શી__ છું_ હ-ં શ-ખ-ય- છ-ં- --------------- હું શીખ્યો છું. 0
H-ṁ--kh- sama-a phō-a-p-r--hat-. H__ ā___ s_____ p____ p___ h____ H-ṁ ā-h- s-m-y- p-ō-a p-r- h-t-. -------------------------------- Huṁ ākhō samaya phōna para hatō.
Eg har lært i heile kveld. Eg har studert i heile kveld. મે- -ખ----ંજ ----ા- ----ો. મેં આ_ સાં_ અ___ ક___ મ-ં આ-ી સ-ં- અ-્-ા- ક-્-ો- -------------------------- મેં આખી સાંજ અભ્યાસ કર્યો. 0
Puc----ṁ P_______ P-c-a-u- -------- Puchavuṁ
jobbe કામ કા_ ક-મ --- કામ 0
P--ha-uṁ P_______ P-c-a-u- -------- Puchavuṁ
Eg jobba. મેં--ા----્-ું -ે. મેં કા_ ક__ છે_ મ-ં ક-મ ક-્-ુ- છ-. ------------------ મેં કામ કર્યું છે. 0
Puch-vuṁ P_______ P-c-a-u- -------- Puchavuṁ
Eg har jobba heile dagen. હું---ો દ--- કા- --ું -ું. હું આ_ દિ__ કા_ ક_ છું_ હ-ં આ-ો દ-વ- ક-મ ક-ુ- છ-ં- -------------------------- હું આખો દિવસ કામ કરું છું. 0
m--pu----. m_ p______ m- p-c-y-. ---------- mē puchyu.
ete ભ-જન ભો__ ભ-જ- ---- ભોજન 0
m- puch--. m_ p______ m- p-c-y-. ---------- mē puchyu.
Eg åt. મેં ખ-ધું-છ-. મેં ખા_ છે_ મ-ં ખ-ધ-ં છ-. ------------- મેં ખાધું છે. 0
mē p-chyu. m_ p______ m- p-c-y-. ---------- mē puchyu.
Eg har ete opp alt. મ-ં--ધો ખોરાક---ધ-. મેં બ_ ખો__ ખા__ મ-ં બ-ો ખ-ર-ક ખ-ધ-. ------------------- મેં બધો ખોરાક ખાધો. 0
M-----m--śā-p-ch---. M__ h______ p_______ M-ṁ h-m-ē-ā p-c-y-ṁ- -------------------- Mēṁ hammēśā pūchyuṁ.

Nedlasting MP3 (.zip filer)

MP3 Gujarati (1-100)
Ingen video funne!

Historia til lingvistikken

Språk har alltid fascinert menneske. Historia til språkvitskapen er difor særs lang. Språkvitskapen eller lingvistikken er å studere språk systematisk. Menneske har tenkt på språk i fleire tusen år. Med det utvikla ulike kulturar ulike system. Slik oppsto ulike skildringar av språk. Språkvitskapen i dag er fyrst og fremst bygd på gamle teoriar. Spesielt i Hellas vart mange tradisjonar grunnlagde. Men det eldste kjende verket om språk kjem frå India. Det vart skrive for 3.000 år sidan av grammatikaren Sakatayana. I antikken sysla filosofar som Platon med språk. Seinare utvikla romarane teoriane deira vidare. Arabarane utvikla òg sine eigne tradisjonar i det 8. hundreåret. Allereie då gav verka deira presise skildringar av det arabiske språket. I nyare tid har vi fyrst og fremst forska på kor språket kjem frå. Dei lærde interesserte seg spesielt for språkhistoria. I det 18. hundreåret byrja dei å samanlikne språk med einannan. Slik ville dei forstå korleis språka utvikla seg. Seinare konsentrerte dei seg om språk som system. Det viktigaste spørsmålet var korleis språka fungerer. I dag er det mange retningar innan lingvistikken. Sidan 50-åra er det utvikla fleire nye fagdisiplinar. Desse er til dels sterkt påverka av andre vitskapar. Døme er psykolingvistikk eller interkulturell kommunikasjon. Dei nye retningane innan språkvitskapen er svært spesialiserte. Eit døme på det er feministlingvistikk. Så historia om språkvitskapen går vidare... Så lenge det finst språk, vil mennesket fundere på dei!