Ordliste

nn Fortid 3   »   kk Өткен шақ 3

83 [åttitre]

Fortid 3

Fortid 3

83 [сексен үш]

83 [seksen üş]

Өткен шақ 3

Ötken şaq 3

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Kazakh Spel Meir
ringje т-л-фон-ен ----е-у т_________ с______ т-л-ф-н-е- с-й-е-у ------------------ телефонмен сөйлесу 0
Ö-ken--a--3 Ö____ ş__ 3 Ö-k-n ş-q 3 ----------- Ötken şaq 3
Eg ringte. Мен тел-фонм-н сө--есті-. М__ т_________ с_________ М-н т-л-ф-н-е- с-й-е-т-м- ------------------------- Мен телефонмен сөйлестім. 0
Ö--e--şaq 3 Ö____ ş__ 3 Ö-k-n ş-q 3 ----------- Ötken şaq 3
Eg har ringt heile tida. М-- -немі--ел-фо---н---й----- жү-д--. М__ ү____ т_________ с_______ ж______ М-н ү-е-і т-л-ф-н-е- с-й-е-і- ж-р-і-. ------------------------------------- Мен үнемі телефонмен сөйлесіп жүрдім. 0
tel-fo--e- s-y---w t_________ s______ t-l-f-n-e- s-y-e-w ------------------ telefonmen söylesw
spørje сұ--у с____ с-р-у ----- сұрау 0
tele-onm-- --yl--w t_________ s______ t-l-f-n-e- s-y-e-w ------------------ telefonmen söylesw
Eg spurde. М---сұр--ым. М__ с_______ М-н с-р-д-м- ------------ Мен сұрадым. 0
t--e----en --ylesw t_________ s______ t-l-f-n-e- s-y-e-w ------------------ telefonmen söylesw
Eg har alltid spurt. М-н үн--- с-р-йтын---. М__ ү____ с___________ М-н ү-е-і с-р-й-ы-м-н- ---------------------- Мен үнемі сұрайтынмын. 0
M-----l-fo-me---ö-le----. M__ t_________ s_________ M-n t-l-f-n-e- s-y-e-t-m- ------------------------- Men telefonmen söylestim.
fortelje ай-у а___ а-т- ---- айту 0
Men---le-on-----ö-lest-m. M__ t_________ s_________ M-n t-l-f-n-e- s-y-e-t-m- ------------------------- Men telefonmen söylestim.
Eg fortalde. М---а-т-- ----і-. М__ а____ б______ М-н а-т-п б-р-і-. ----------------- Мен айтып бердім. 0
Me----l----men--öy--st--. M__ t_________ s_________ M-n t-l-f-n-e- s-y-e-t-m- ------------------------- Men telefonmen söylestim.
Eg har fortalt heile historia. М-н-оқиғ-н- тол-- -й-ып-бер--м. М__ о______ т____ а____ б______ М-н о-и-а-ы т-л-қ а-т-п б-р-і-. ------------------------------- Мен оқиғаны толық айтып бердім. 0
M---ü-e-i-t-l----m-n s-ylesip --r-i-. M__ ü____ t_________ s_______ j______ M-n ü-e-i t-l-f-n-e- s-y-e-i- j-r-i-. ------------------------------------- Men ünemi telefonmen söylesip jürdim.
lære / studere оқу о__ о-у --- оқу 0
Men-ü---i--elef-nm-n--ö-l-s-p--ü-d-m. M__ ü____ t_________ s_______ j______ M-n ü-e-i t-l-f-n-e- s-y-e-i- j-r-i-. ------------------------------------- Men ünemi telefonmen söylesip jürdim.
Eg lærte. Eg studerte. М-н-о-ы--м. М__ о______ М-н о-ы-ы-. ----------- Мен оқыдым. 0
M-n ün----t-le---men---y----p-j--d-m. M__ ü____ t_________ s_______ j______ M-n ü-e-i t-l-f-n-e- s-y-e-i- j-r-i-. ------------------------------------- Men ünemi telefonmen söylesip jürdim.
Eg har lært i heile kveld. Eg har studert i heile kveld. М-н--е- бойы -қы---. М__ к__ б___ о______ М-н к-ш б-й- о-ы-ы-. -------------------- Мен кеш бойы оқыдым. 0
s-r-w s____ s-r-w ----- suraw
jobbe ж-мыс -с--у ж____ і____ ж-м-с і-т-у ----------- жұмыс істеу 0
s-r-w s____ s-r-w ----- suraw
Eg jobba. М-н ж-----іст---м. М__ ж____ і_______ М-н ж-м-с і-т-д-м- ------------------ Мен жұмыс істедім. 0
s---w s____ s-r-w ----- suraw
Eg har jobba heile dagen. Мен -ү-і---йы-жұ-ыс--с-----. М__ к___ б___ ж____ і_______ М-н к-н- б-й- ж-м-с і-т-д-м- ---------------------------- Мен күні бойы жұмыс істедім. 0
Men ----d--. M__ s_______ M-n s-r-d-m- ------------ Men suradım.
ete тамақт-ну т________ т-м-қ-а-у --------- тамақтану 0
M-n--u--d--. M__ s_______ M-n s-r-d-m- ------------ Men suradım.
Eg åt. М-- -а--қтан---. М__ т___________ М-н т-м-қ-а-д-м- ---------------- Мен тамақтандым. 0
M-n s-r-dı-. M__ s_______ M-n s-r-d-m- ------------ Men suradım.
Eg har ete opp alt. Мен---р----ақт- -еп қ-йд-м. М__ б__ т______ ж__ қ______ М-н б-р т-м-қ-ы ж-п қ-й-ы-. --------------------------- Мен бар тамақты жеп қойдым. 0
Me- --emi --r-ytı--ı-. M__ ü____ s___________ M-n ü-e-i s-r-y-ı-m-n- ---------------------- Men ünemi suraytınmın.

Nedlasting MP3 (.zip filer)

MP3 Nynorsk + Kazakh (1-100) MP3 Kazakh (1-100)
Ingen video funne!

Historia til lingvistikken

Språk har alltid fascinert menneske. Historia til språkvitskapen er difor særs lang. Språkvitskapen eller lingvistikken er å studere språk systematisk. Menneske har tenkt på språk i fleire tusen år. Med det utvikla ulike kulturar ulike system. Slik oppsto ulike skildringar av språk. Språkvitskapen i dag er fyrst og fremst bygd på gamle teoriar. Spesielt i Hellas vart mange tradisjonar grunnlagde. Men det eldste kjende verket om språk kjem frå India. Det vart skrive for 3.000 år sidan av grammatikaren Sakatayana. I antikken sysla filosofar som Platon med språk. Seinare utvikla romarane teoriane deira vidare. Arabarane utvikla òg sine eigne tradisjonar i det 8. hundreåret. Allereie då gav verka deira presise skildringar av det arabiske språket. I nyare tid har vi fyrst og fremst forska på kor språket kjem frå. Dei lærde interesserte seg spesielt for språkhistoria. I det 18. hundreåret byrja dei å samanlikne språk med einannan. Slik ville dei forstå korleis språka utvikla seg. Seinare konsentrerte dei seg om språk som system. Det viktigaste spørsmålet var korleis språka fungerer. I dag er det mange retningar innan lingvistikken. Sidan 50-åra er det utvikla fleire nye fagdisiplinar. Desse er til dels sterkt påverka av andre vitskapar. Døme er psykolingvistikk eller interkulturell kommunikasjon. Dei nye retningane innan språkvitskapen er svært spesialiserte. Eit døme på det er feministlingvistikk. Så historia om språkvitskapen går vidare... Så lenge det finst språk, vil mennesket fundere på dei!