Ordliste

nn I huset   »   kk Үй ішінде

17 [sytten]

I huset

I huset

17 [он жеті]

17 [on jeti]

Үй ішінде

Üy işinde

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Kazakh Spel Meir
Dette er huset vårt. Мы--у-----з--ң ү-. М____ — б_____ ү__ М-н-у — б-з-і- ү-. ------------------ Мынау — біздің үй. 0
Ü- işi--e Ü_ i_____ Ü- i-i-d- --------- Üy işinde
Taket er på toppen. Ж----ы-- ш--ы-. Ж_______ ш_____ Ж-ғ-р-д- ш-т-р- --------------- Жоғарыда шатыр. 0
Üy-iş-nde Ü_ i_____ Ü- i-i-d- --------- Üy işinde
Kjellaren er nede. Төмен-- --ртөл-. Т______ ж_______ Т-м-н-е ж-р-ө-е- ---------------- Төменде жертөле. 0
M-n-- --bi---ñ--y. M____ — b_____ ü__ M-n-w — b-z-i- ü-. ------------------ Mınaw — bizdiñ üy.
Det er ein hage bak huset. Үй-і--артында -а-ш--б--. Ү____ а______ б____ б___ Ү-д-ң а-т-н-а б-қ-а б-р- ------------------------ Үйдің артында бақша бар. 0
M---- - -izdi- -y. M____ — b_____ ü__ M-n-w — b-z-i- ü-. ------------------ Mınaw — bizdiñ üy.
Det er inga gate framfor huset. Ү-д-ң--л---д- ---е-жо-. Ү____ а______ к___ ж___ Ү-д-ң а-д-н-а к-ш- ж-қ- ----------------------- Үйдің алдында көше жоқ. 0
Mınaw---biz-i- -y. M____ — b_____ ü__ M-n-w — b-z-i- ü-. ------------------ Mınaw — bizdiñ üy.
Ved sidan av huset står det tre. Үй--ң-қас-----аға-----б--. Ү____ қ______ а______ б___ Ү-д-ң қ-с-н-а а-а-т-р б-р- -------------------------- Үйдің қасында ағаштар бар. 0
Joğa--da --t--. J_______ ş_____ J-ğ-r-d- ş-t-r- --------------- Joğarıda şatır.
Her er leilegheita mi. М-нау ---ен-ң -әт--ім. М____ – м____ п_______ М-н-у – м-н-ң п-т-р-м- ---------------------- Мынау – менің пәтерім. 0
Jo-arıd- ş----. J_______ ş_____ J-ğ-r-d- ş-t-r- --------------- Joğarıda şatır.
Her er kjøkenet og badet. М-н---асүй -е- ---на-ын--ө-ме. М____ а___ м__ ж_______ б_____ М-н-а а-ү- м-н ж-ы-а-ы- б-л-е- ------------------------------ Мұнда асүй мен жуынатын бөлме. 0
Jo-a---- ş-t--. J_______ ş_____ J-ğ-r-d- ş-t-r- --------------- Joğarıda şatır.
Der er stova og soverommet. А-а-жақ-- ------б-------- жат-н---л--. А__ ж____ қ____ б____ м__ ж____ б_____ А-а ж-қ-а қ-н-қ б-л-е м-н ж-т-н б-л-е- -------------------------------------- Ана жақта қонақ бөлме мен жатын бөлме. 0
T--e----j---öl-. T______ j_______ T-m-n-e j-r-ö-e- ---------------- Tömende jertöle.
Inngangsdøra er låst. Кі--- -сі--жа-ық-тұ-. К____ е___ ж____ т___ К-р-р е-і- ж-б-қ т-р- --------------------- Кірер есік жабық тұр. 0
T-me--e--e-t-le. T______ j_______ T-m-n-e j-r-ö-e- ---------------- Tömende jertöle.
Men glasa er opne. Бі-а--те-ез-лер--шық. Б____ т________ а____ Б-р-қ т-р-з-л-р а-ы-. --------------------- Бірақ терезелер ашық. 0
T-----e j--töle. T______ j_______ T-m-n-e j-r-ö-e- ---------------- Tömende jertöle.
Det er varmt i dag. Б-г-н -ү- -----. Б____ к__ ы_____ Б-г-н к-н ы-т-қ- ---------------- Бүгін күн ыстық. 0
Üydiñ -----d- ba--a-bar. Ü____ a______ b____ b___ Ü-d-ñ a-t-n-a b-q-a b-r- ------------------------ Üydiñ artında baqşa bar.
Vi går inn i stova. Біз-қ-на- --л-ег- б----ыз. Б__ қ____ б______ б_______ Б-з қ-н-қ б-л-е-е б-р-м-з- -------------------------- Біз қонақ бөлмеге барамыз. 0
Ü-diñ -rt--da b--şa ba-. Ü____ a______ b____ b___ Ü-d-ñ a-t-n-a b-q-a b-r- ------------------------ Üydiñ artında baqşa bar.
Der er det ein sofa og ein lenestol. А-- -ақта -ив-н--е---р-с-о тұр. А__ ж____ д____ м__ к_____ т___ А-а ж-қ-а д-в-н м-н к-е-л- т-р- ------------------------------- Ана жақта диван мен кресло тұр. 0
Üyd---a-----a -aq-a--a-. Ü____ a______ b____ b___ Ü-d-ñ a-t-n-a b-q-a b-r- ------------------------ Üydiñ artında baqşa bar.
Versågod og set deg! От-р--ы-! О________ О-ы-ы-ы-! --------- Отырыңыз! 0
Ü-diñ-a----da köş- -o-. Ü____ a______ k___ j___ Ü-d-ñ a-d-n-a k-ş- j-q- ----------------------- Üydiñ aldında köşe joq.
Der står datamaskina mi. Ана ж--де м-н-ң -о-пь-те-ім--ұр. А__ ж____ м____ к__________ т___ А-а ж-р-е м-н-ң к-м-ь-т-р-м т-р- -------------------------------- Ана жерде менің компьютерім тұр. 0
Üy-i--a-dın-- k--e -o-. Ü____ a______ k___ j___ Ü-d-ñ a-d-n-a k-ş- j-q- ----------------------- Üydiñ aldında köşe joq.
Der står stereoanlegget mitt. А-а ---т--м------тер---асп---м-тұ-. А__ ж____ м____ с_____ а______ т___ А-а ж-қ-а м-н-ң с-е-е- а-п-б-м т-р- ----------------------------------- Ана жақта менің стерео аспабым тұр. 0
Üydi- al--n-a---şe -o-. Ü____ a______ k___ j___ Ü-d-ñ a-d-n-a k-ş- j-q- ----------------------- Üydiñ aldında köşe joq.
TV-en er ganske ny. Т-ледидар-жап---ңа. Т________ ж________ Т-л-д-д-р ж-п-ж-ң-. ------------------- Теледидар жап-жаңа. 0
Ü--iñ qas-nd- ağ-ş-------. Ü____ q______ a______ b___ Ü-d-ñ q-s-n-a a-a-t-r b-r- -------------------------- Üydiñ qasında ağaştar bar.

Nedlasting MP3 (.zip filer)

MP3 Nynorsk + Kazakh (1-100) MP3 Kazakh (1-100)
Ingen video funne!

Ord og ordtilfang

Kvart språk har sitt eige ordforråd. Det har eit visst tal ord. Eit ord er ei sjølvstendig språkleg eining. Ord har alltid ei sjølvstendig tyding. Det er skilnaden på ord og lydar eller stavingar. Talet på ord er ulikt i kvart språk. Til dømes engelsk har særs mange ord. Det er til og med verdsmeister når det gjeld ordtilfang. Engelsk skal ha meir enn ein million ord i dag. Oxford English Dictionary har meir enn 600.000 ord. Kinesisk, spansk eller russisk har langt færre ord. Ordtilfanget i eit språk er avhengig av historia til språket. Engelsk har vorte påverka av mange språk og kulturar. Difor har det engelske ordtilfanget vokse mykje. Men i dag òg blir det engelske ordforrådet større og større. Ekspertar reknar med at det kjem til 15 nye ord kvar dag. Desse kjem oftast frå nye medium. Det vitskaplege fagspråket tel ikkje med i det talet. For den kjemiske fagterminologien åleine omfattar tusenvis av ord. I mest alle språk blir lange ord brukt sjeldnare enn korte. Og dei fleste talarar brukar berre særs få ord. Dessutan skil vi mellom aktivt og passivt ordforråd. Det passive ordforrådet inneheld dei orda vi forstår. Men vi brukar dei ikkje, eller berre særs sjeldan. Det aktive ordforrådet er dei orda vi brukar ofte. For enkelt talespråk eller tekstar held det med få ord. I engelsk treng du difor berre om lag 400 ord og 40 verb. Så ikkje ver lei deg om du har eit avgrensa ordtilfang!
Visste du?
Hebraisk er et Afro-Asiatisk språk. Det er nært knyttet til Arabisk og Arameisk. Hebraisk er morsmål for 5 millioner mennesker. Moderne Hebraisk er et kunstig skapt språk. Det er basert på lang-utdødd gammel hebraisk. Vokabular og grammatikk ble delvis lånt fra andre språk. På denne måten ble gammel hebraisk bevisst omgjort til et moderne standard språk. Denne planlagte språkendringen er unik på verdensbasis. Det hebraiske semiotiske system består av et konsonant alfabet. Dette betyr at vokaler ikke er skrevet, det er en regel. De har ikke sine egne bokstaver. Hebraiske tekster er lest fra høyre mot venstre. Symbolene stammer fra en 3000 år gammel tradisjon. Den som lærer Hebraisk lærer en del av kultur historien på samme tid. Gi det en sjanse!