Ordliste

nn Hjå legen   »   ms Di tempat doktor

57 [femtisju / sju og femti]

Hjå legen

Hjå legen

57 [lima puluh tujuh]

Di tempat doktor

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Malay Spel Meir
Eg har time hjå legen. S-y- -d--ja------m---okt--. S___ a__ j____ t___ d______ S-y- a-a j-n-i t-m- d-k-o-. --------------------------- Saya ada janji temu doktor. 0
Eg har time klokka ti. S--a---a-j--ji temu----a puk-- --p-luh. S___ a__ j____ t___ p___ p____ s_______ S-y- a-a j-n-i t-m- p-d- p-k-l s-p-l-h- --------------------------------------- Saya ada janji temu pada pukul sepuluh. 0
Kva er namnet ditt? Si-pa--h nam- a--a? S_______ n___ a____ S-a-a-a- n-m- a-d-? ------------------- Siapakah nama anda? 0
Set deg på venterommet, er du snill. Sila -ud-- -i--ua-- menu---u. S___ d____ d_ r____ m________ S-l- d-d-k d- r-a-g m-n-n-g-. ----------------------------- Sila duduk di ruang menunggu. 0
Legen kjem snart. D--t-- a-a- -at--g ----k --ma-l-g-. D_____ a___ d_____ t____ l___ l____ D-k-o- a-a- d-t-n- t-d-k l-m- l-g-. ----------------------------------- Doktor akan datang tidak lama lagi. 0
Kvar er du forsikra? D---a---a- -n-a-d---s-r-n-k--? D_ m______ a___ d_____________ D- m-n-k-h a-d- d-i-s-r-n-k-n- ------------------------------ Di manakah anda diinsuranskan? 0
Kva kan eg hjelpe deg med? A-aka- y--g --le- -a---l-kuk-n-un-u- an--? A_____ y___ b____ s___ l______ u____ a____ A-a-a- y-n- b-l-h s-y- l-k-k-n u-t-k a-d-? ------------------------------------------ Apakah yang boleh saya lakukan untuk anda? 0
Har du smerter? A-ak-h-anda -e-g--a-- --sakit-n? A_____ a___ m________ k_________ A-a-a- a-d- m-n-a-a-i k-s-k-t-n- -------------------------------- Adakah anda mengalami kesakitan? 0
Kvar gjer det vondt? D--m---kah-an-a b--a-a -a---? D_ m______ a___ b_____ s_____ D- m-n-k-h a-d- b-r-s- s-k-t- ----------------------------- Di manakah anda berasa sakit? 0
Eg har alltid vondt i ryggen. S--a-s-l-l-----i--b-------. S___ s_____ s____ b________ S-y- s-l-l- s-k-t b-l-k-n-. --------------------------- Saya selalu sakit belakang. 0
Eg har ofte vondt i hovudet. Saya--elal- -ak-t-ke----. S___ s_____ s____ k______ S-y- s-l-l- s-k-t k-p-l-. ------------------------- Saya selalu sakit kepala. 0
Eg har av og til vondt i magen. S-ya k-d-ng---d-n- -aki- p-r-t. S___ k____________ s____ p_____ S-y- k-d-n---a-a-g s-k-t p-r-t- ------------------------------- Saya kadang-kadang sakit perut. 0
Kan du ta av deg på overkroppen? S-l------ga-kan ba-- --d-! S___ t_________ b___ a____ S-l- t-n-g-l-a- b-j- a-d-! -------------------------- Sila tanggalkan baju anda! 0
Legg deg på benken, er du snill. S-l- -a-ing-d- ---us- panj-n-! S___ b_____ d_ k_____ p_______ S-l- b-r-n- d- k-r-s- p-n-a-g- ------------------------------ Sila baring di kerusi panjang! 0
Blodtrykket er i orden. T-kana--d-r-h -aik. T______ d____ b____ T-k-n-n d-r-h b-i-. ------------------- Tekanan darah baik. 0
Eg gjev deg ei sprøyte. Sa------n --ri-a--a-sunt----. S___ a___ b___ a___ s________ S-y- a-a- b-r- a-d- s-n-i-a-. ----------------------------- Saya akan beri anda suntikan. 0
Eg gjev deg tablettar. Say- ---n b--i an-- --l. S___ a___ b___ a___ p___ S-y- a-a- b-r- a-d- p-l- ------------------------ Saya akan beri anda pil. 0
Eg gjev deg ein resept til apoteket. S--a -k-n-be-- and-----s--ipsi --tuk-f---asi. S___ a___ b___ a___ p_________ u____ f_______ S-y- a-a- b-r- a-d- p-e-k-i-s- u-t-k f-r-a-i- --------------------------------------------- Saya akan beri anda preskripsi untuk farmasi. 0

Lange ord, korte ord

Kor langt eit ord er, avheng av kor mykje informasjon det inneheld. Det er vist ved ein amerikansk studie. Forskarane undersøkte ord frå ti europeiske språk. Det skjedde med hjelp av ei datamaskin. Datamaskina køyrte eit program som analyserte forskjellige ord. Med ein formel rekna maskina ut informasjonsinnhaldet. Resultata var eintydige. Di kortare eit ord er, di mindre informasjon ber det. Det er interessant at vi brukar korte ord oftare enn lange. Grunnen kan vere effektiviteten til språket. Når vi snakkar, konsentrerer vi oss om det viktigaste. Difor må ord som inneheld lite informasjon, vere korte. Det garanterer at vi ikkje brukar for mykje tid på det uviktige. Samenhengen mellom lengd og innhald har endå ein fordel. Det sikrar at informasjonsinnhaldet er konstant. Det tyder at vi kan seie like mykje på eit visst tidsrom. For eksempel kan vi bruke få lange ord. Eller vi kan bruke mange korte ord. Det spelar inga rolle kva vi vel: Informasjonsinnhaldet er det same. Difor får språket vårt ein regelbunden rytme. Det gjer det lettare for tilhøyrarar å fylgje oss. Viss informasjonsmengda alltid varierte, ville det vere vanskeleg. Tilhøyrarane ville ha vanskar med å tilpasse seg språket vårt. Dermed ville forståinga vorte vanskelegare. Den som vil bli best mogleg forstått, bør velje korte ord. Sidan korte ord blir betre forstått enn lange. Difor gjeld prinsippet ‘keep it short and simple!’ Forkorta: KISS!