Ordliste

nn Handle   »   ms Membeli-belah

54 [femtifire]

Handle

Handle

54 [lima puluh empat]

Membeli-belah

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Malay Spel Meir
Eg vil kjøpe ein presang. S--- --hu---mbeli h--iah. S___ m___ m______ h______ S-y- m-h- m-m-e-i h-d-a-. ------------------------- Saya mahu membeli hadiah. 0
Men ikkje noko alt for dyrt. T--ap- tidak-y--g---r-al------l. T_____ t____ y___ t______ m_____ T-t-p- t-d-k y-n- t-r-a-u m-h-l- -------------------------------- Tetapi tidak yang terlalu mahal. 0
Kanskje ei veske? M-ng-i- -----an--n? M______ b__ t______ M-n-k-n b-g t-n-a-? ------------------- Mungkin beg tangan? 0
Kva farge vil du ha? W---a ap-kah---ng a-d--mahu? W____ a_____ y___ a___ m____ W-r-a a-a-a- y-n- a-d- m-h-? ---------------------------- Warna apakah yang anda mahu? 0
Svart, brun eller kvit? H--am---okl-t--t-u --ti-? H_____ c_____ a___ p_____ H-t-m- c-k-a- a-a- p-t-h- ------------------------- Hitam, coklat atau putih? 0
Stor eller lita? Y-n---e-----ta- -ang---c-l? Y___ b____ a___ y___ k_____ Y-n- b-s-r a-a- y-n- k-c-l- --------------------------- Yang besar atau yang kecil? 0
Kan eg få sjå på denne? B-le-k------a l--a- yang ini? B_______ s___ l____ y___ i___ B-l-h-a- s-y- l-h-t y-n- i-i- ----------------------------- Bolehkah saya lihat yang ini? 0
Er det skinn? A---ah b-g--ni d--erbuat-d--ipa-- --li-? A_____ b__ i__ d________ d_______ k_____ A-a-a- b-g i-i d-p-r-u-t d-r-p-d- k-l-t- ---------------------------------------- Adakah beg ini diperbuat daripada kulit? 0
Eller er det kunststoff? Ata--ad--a--d-per---- da-i-ada--las--k? A___ a_____ d________ d_______ p_______ A-a- a-a-a- d-p-r-u-t d-r-p-d- p-a-t-k- --------------------------------------- Atau adakah diperbuat daripada plastik? 0
Skinn, sjølvsagt. K--i-,---d-- -en-u. K_____ s____ t_____ K-l-t- s-d-h t-n-u- ------------------- Kulit, sudah tentu. 0
Det er svært god kvalitet. I-i -ala- kualiti-y--- -an--t--a-k. I__ i____ k______ y___ s_____ b____ I-i i-l-h k-a-i-i y-n- s-n-a- b-i-. ----------------------------------- Ini ialah kualiti yang sangat baik. 0
Og denne veska er verkeleg rimeleg. D-n -eg--angan -----em-n- -----. D__ b__ t_____ i__ m_____ m_____ D-n b-g t-n-a- i-i m-m-n- m-r-h- -------------------------------- Dan beg tangan ini memang murah. 0
Eg likar ho. Sa-a -uka-a- beg tang-n -tu. S___ s______ b__ t_____ i___ S-y- s-k-k-n b-g t-n-a- i-u- ---------------------------- Saya sukakan beg tangan itu. 0
Eg tek ho. S--- akan-a--i-. S___ a___ a_____ S-y- a-a- a-b-l- ---------------- Saya akan ambil. 0
Kan eg eventuelt få byte ho? B--e--ah----a -e--ka--b---t-ng-n -ni? B_______ s___ m______ b__ t_____ i___ B-l-h-a- s-y- m-n-k-r b-g t-n-a- i-i- ------------------------------------- Bolehkah saya menukar beg tangan ini? 0
Sjølvsagt. Su-ah------. S____ t_____ S-d-h t-n-u- ------------ Sudah tentu. 0
Vi kan pakke ho inn som presang. K-mi-akan-m---u--------g-----a--in--se---------iah. K___ a___ m_________ b__ t_____ i__ s______ h______ K-m- a-a- m-m-u-g-u- b-g t-n-a- i-i s-b-g-i h-d-a-. --------------------------------------------------- Kami akan membungkus beg tangan ini sebagai hadiah. 0
Der borte er kassa. K-u-t---bay---n---a d--s-n-. K______ b______ a__ d_ s____ K-u-t-r b-y-r-n a-a d- s-n-. ---------------------------- Kaunter bayaran ada di sana. 0

Kven forstår kven?

Det er om lag 7 milliardar menneske i verda. Dei har alle eit språk. Uheldigvis er det ikkje alltid same språket. Så for å prate med folk frå andre nasjonar, må vi lære språk. Det er ofte særs slitsamt. Men det finst språk som liknar mykje på kvarandre. Språkbrukarane forstår kvarandre utan å meistre det andre språket. Dette fenomenet heiter gjensidig forståing. Vi skil mellom to variantar. Den fyrste varianten er munnleg gjensidig forståing. Her forstår språkbrukarane einannan, når dei snakkar. Likevel forstår dei ikkje den skriftlege forma av det andre språket. Det er fordi språka har ulike skriftformer. Eit døme på det er språka hindi og urdu. Skriftleg gjensidig forståing er den andre varianten. Her blir det andre språket forstått i skriftleg form. Men når språkbrukarane snakkar, forstår dei einannan dårleg. Grunnen til det er at dei har veldig ulik uttale. Nederlandsk og tysk er døme på det. Dei nærast skylde språka har båe variantane. Det tyder at dei er gjensidig forståelege både munnleg og skriftleg. Russisk og ukrainsk, eller thai og laotisk, er døme på det. Men det finst òg ei asymmetrisk for for gjensidig forståing. Det er tilfellet der språkbrukarane forstår kvarandre ulikt godt. Portugisarar forstår spanjolar betre enn spanjolar forstår portugisarar. Og austerrikarar forstår tyskarar betre enn andre vegen. I desse tilfella er uttalen eller dialekten eit hinder. Den som verkeleg vil ha gode samtaler, må lære noko nytt...