Ordliste

nn Kollektivtrafikk   »   ms Pengangkutan awam tempatan

36 [trettiseks]

Kollektivtrafikk

Kollektivtrafikk

36 [tiga puluh enam]

Pengangkutan awam tempatan

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Malay Spel Meir
Kvar er busshaldeplassen? Di -a----- ----ent-a- ba-? D_ m______ p_________ b___ D- m-n-k-h p-r-e-t-a- b-s- -------------------------- Di manakah perhentian bas? 0
Kva buss går til sentrum? B------a-ah y--g pe--i -e--usa- ban--r? B__ m______ y___ p____ k_ p____ b______ B-s m-n-k-h y-n- p-r-i k- p-s-t b-n-a-? --------------------------------------- Bas manakah yang pergi ke pusat bandar? 0
Kva linje må eg ta? L----n -a-a------n- -er-u--ay- a-b--? L_____ m______ y___ p____ s___ a_____ L-l-a- m-n-k-h y-n- p-r-u s-y- a-b-l- ------------------------------------- Laluan manakah yang perlu saya ambil? 0
Må eg byte buss? Ada-ah----- -er-u menu----(b-s/-e-eta api-? A_____ s___ p____ m______ (__________ a____ A-a-a- s-y- p-r-u m-n-k-r (-a-/-e-e-a a-i-? ------------------------------------------- Adakah saya perlu menukar (bas/kereta api)? 0
Kvar må eg byte? Di-ma---s--aka- -e-----e--k-r (-a-/ke-eta-api)? D_ m___ s______ p____ m______ (__________ a____ D- m-n- s-y-k-h p-r-u m-n-k-r (-a-/-e-e-a a-i-? ----------------------------------------------- Di mana sayakah perlu menukar (bas/kereta api)? 0
Kva kostar billetten? Be-ap------a-g- --ket? B________ h____ t_____ B-r-p-k-h h-r-a t-k-t- ---------------------- Berapakah harga tiket? 0
Kor mange stopp er det til sentrum? Be---a -any--kah ---hent--n ---pusa- b--d--? B_____ b________ p_________ k_ p____ b______ B-r-p- b-n-a-k-h p-r-e-t-a- k- p-s-t b-n-a-? -------------------------------------------- Berapa banyakkah perhentian ke pusat bandar? 0
Du må gå av her. An-a--e--u-t--u--di --ni. A___ p____ t____ d_ s____ A-d- p-r-u t-r-n d- s-n-. ------------------------- Anda perlu turun di sini. 0
Du må byte buss her. A--- p-----ke-ua- -i --la-an-. A___ p____ k_____ d_ b________ A-d- p-r-u k-l-a- d- b-l-k-n-. ------------------------------ Anda perlu keluar di belakang. 0
Neste T-bane kjem om fem minutt. Kere-a --- b-wah-tana- --t--u-n-a-tib- da--- m----5 --n-t. K_____ a__ b____ t____ s_________ t___ d____ m___ 5 m_____ K-r-t- a-i b-w-h t-n-h s-t-r-s-y- t-b- d-l-m m-s- 5 m-n-t- ---------------------------------------------------------- Kereta api bawah tanah seterusnya tiba dalam masa 5 minit. 0
Neste trikk kjem om ti minutt. T-em--e--ru-n-a-tib---------a-a-1---in--. T___ s_________ t___ d____ m___ 1_ m_____ T-e- s-t-r-s-y- t-b- d-l-m m-s- 1- m-n-t- ----------------------------------------- Trem seterusnya tiba dalam masa 10 minit. 0
Neste buss kjem om eit kvarter. B-- --te---ny- -iba d-----masa 15-m---t. B__ s_________ t___ d____ m___ 1_ m_____ B-s s-t-r-s-y- t-b- d-l-m m-s- 1- m-n-t- ---------------------------------------- Bas seterusnya tiba dalam masa 15 minit. 0
Når går den siste T-banen? Bil-k-- ke-e-a a----a-ah --na- t-----ir --rtolak? B______ k_____ a__ b____ t____ t_______ b________ B-l-k-h k-r-t- a-i b-w-h t-n-h t-r-k-i- b-r-o-a-? ------------------------------------------------- Bilakah kereta api bawah tanah terakhir bertolak? 0
Når går den siste trikken? B-l--a- --em --ra---- --rt-lak? B______ t___ t_______ b________ B-l-k-h t-e- t-r-k-i- b-r-o-a-? ------------------------------- Bilakah trem terakhir bertolak? 0
Når går den siste bussen? B-laka----s -era-h-- -er-o--k? B______ b__ t_______ b________ B-l-k-h b-s t-r-k-i- b-r-o-a-? ------------------------------ Bilakah bas terakhir bertolak? 0
Har du billett? Ad---- ---a memp--y-- ---e-? A_____ a___ m________ t_____ A-a-a- a-d- m-m-u-y-i t-k-t- ---------------------------- Adakah anda mempunyai tiket? 0
Billett? – Nei, det har eg ikkje. T-ket? - -------s-y--tid---m---u---- ---et. T_____ - T_____ s___ t____ m________ t_____ T-k-t- - T-d-k- s-y- t-d-k m-m-u-y-i t-k-t- ------------------------------------------- Tiket? - Tidak, saya tidak mempunyai tiket. 0
Då må du betale bot. Jika be-i---anda------ -e------ -e--lti. J___ b_____ a___ p____ m_______ p_______ J-k- b-g-t- a-d- p-r-u m-m-a-a- p-n-l-i- ---------------------------------------- Jika begitu anda perlu membayar penalti. 0

Språkutvikling

Kvifor vi snakkar med kvarandre, er ganske klart. Vi vil utveksle idear og forstå einannan. Nøyaktig korleis språket oppsto, er ikkje fullt så klart. Det finst ulike teoriar om det. Det er i alle fall sikkert at språk er eit særs gamalt fenomen. Visse fysiske eigenskapar var ein føresetnad for språk. Dei var naudsynte for at vi skulle kunne lage lydar. Allereie neandertalane hadde evne til å bruke røysta si. Gjennom det var dei annleis enn dyra. I tillegg var ei kraftig, fast røyst ein fordel når dei skulle forsvare seg. Med røysta kunne dei truge eller skremme fiendar. Den gongen fanst det allereie verkty, og elden var teken i bruk. Denne kunnskapen måtte gjevast vidare på ein eller annan måte. Språket var viktig for å kunne jakte i grupper òg. Så tidleg som for to millionar år sidan var det ei grunnleggjande forståing mellom menneske. Dei fyrste språklege elementa var teikn og rørsler. Men menneska ville forstå einannan i mørkret òg. Difor måtte dei kunne snakke med kvarandre utan å sjå kvarandre. Difor utvikla røysta seg, og erstatta teikna. Det vi meinar med språk, er minst 50.000 år gamalt. Då homo sapiens forlet Afrika, spreidde arten seg over heile verda. Språka i ulike område skilde lag. Det vil seie at ulike språkfamiliar oppstod. Rett nok inneheld dei berre grunnlaget for språksystem. Dei fyrste språka var langt mindre innfløkte enn språk i dag. Gjennom grammatikk, fonologi og semantikk vart dei vidareutvikla. Du kan seie at ulike språk har ulike løysingar. Problemet har alltid vore det same: Korleis skal eg vise kva eg tenkjer?
Visste du?
Brasiliansk portugisisk er blant de romanske språkene. Det oppstod fra Europeisk Portugisisk. Dette ble stammer fra kolonipolitikken Portugal hadde i Sør-Amerika. I dag er Brasil det største portugisisktalende land i verden. Det er ca. 190 millioner mennesker som har Brasiliansk Portugisisk som morsmål. Språket har også stor innflytelse på andre søramerikanske land. Det er til og med et hybrid språk som inneholder Portugisisk og Spansk. Tidligere brukte Brasil noe som lignet mer på den Europeiske modellen. Fra 1930 tallet våknet bevisstheten om brasiliansk kultur. Brasilianerne var stolte av sitt språk og ønsket å understreke særegenheten sterkere. Det var stor innsats for å holde sammen de to språkene. Det ble for eksempel laget en avtale om felles staving. Den største forskjellen mellom de to variantene i dag er uttalen. Det Brasilianske inneholder noe vokabular fra Indianismen, noe som mangler i Europa. Oppdag dette spennende språket - det er et av de viktigste i verden!