Ordliste

nn Avtale   »   ms Janji temu

24 [tjuefire]

Avtale

Avtale

24 [dua puluh empat]

Janji temu

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Malay Spel Meir
Rakk du ikkje bussen? Ad--ah------te-----s -a-? A_____ a___ t_______ b___ A-a-a- a-a- t-r-e-a- b-s- ------------------------- Adakah awak terlepas bas? 0
Eg har venta på deg ein halv time. Say-----ah-m--un-------k-----m- --ten-ah--a-. S___ t____ m_______ a___ s_____ s_______ j___ S-y- t-l-h m-n-n-g- a-a- s-l-m- s-t-n-a- j-m- --------------------------------------------- Saya telah menunggu awak selama setengah jam. 0
Har du ikkje mobilen med deg? A-aka--aw-k --d-k --mpu---i tel-f-n -imbit------n-a-da? A_____ a___ t____ m________ t______ b_____ d_____ a____ A-a-a- a-a- t-d-k m-m-u-y-i t-l-f-n b-m-i- d-n-a- a-d-? ------------------------------------------------------- Adakah awak tidak mempunyai telefon bimbit dengan anda? 0
Ver presis neste gong! Te-a-- m--a --in-kal-! T_____ m___ l___ k____ T-p-t- m-s- l-i- k-l-! ---------------------- Tepati masa lain kali! 0
Ta drosje neste gong! N-i- -eksi la-n kali! N___ t____ l___ k____ N-i- t-k-i l-i- k-l-! --------------------- Naik teksi lain kali! 0
Ta med deg paraply neste gong! B-----a-----la-n ---i! B___ p_____ l___ k____ B-w- p-y-n- l-i- k-l-! ---------------------- Bawa payung lain kali! 0
I morgon har eg fri. E-------- ad---asa---pang. E___ s___ a__ m___ l______ E-o- s-y- a-a m-s- l-p-n-. -------------------------- Esok saya ada masa lapang. 0
Skal vi møtast i morgon? M-h- b-rj-m-a es-k? M___ b_______ e____ M-h- b-r-u-p- e-o-? ------------------- Mahu berjumpa esok? 0
Beklagar, eg kan ikkje i morgon. S-ya m--ta--a--- s--a t-d-k -ap-- --r--------ak---ok. S___ m____ m____ s___ t____ d____ b_______ a___ e____ S-y- m-n-a m-a-, s-y- t-d-k d-p-t b-r-u-p- a-a- e-o-. ----------------------------------------------------- Saya minta maaf, saya tidak dapat berjumpa awak esok. 0
Har du nokon planer i helga? Ad--ah-a----m-m--nya- ranc-n-a--untuk -uj--g -i-g----ni? A_____ a___ m________ r________ u____ h_____ m_____ i___ A-a-a- a-a- m-m-u-y-i r-n-a-g-n u-t-k h-j-n- m-n-g- i-i- -------------------------------------------------------- Adakah awak mempunyai rancangan untuk hujung minggu ini? 0
Eller har du allereie ei avtale? At-u-a-aka- -w-k-sud---m--p-ny------ji t-mu? A___ a_____ a___ s____ m________ j____ t____ A-a- a-a-a- a-a- s-d-h m-m-u-y-i j-n-i t-m-? -------------------------------------------- Atau adakah awak sudah mempunyai janji temu? 0
Eg føreslår at vi treffast i helga. S-ya--a---g--n-ki-- --r--m-a-pa-a-h-ju-g-m--g--. S___ c________ k___ b_______ p___ h_____ m______ S-y- c-d-n-k-n k-t- b-r-u-p- p-d- h-j-n- m-n-g-. ------------------------------------------------ Saya cadangkan kita berjumpa pada hujung minggu. 0
Skal vi dra på piknik? Ma-u --r-i-berk---h? M___ p____ b________ M-h- p-r-i b-r-e-a-? -------------------- Mahu pergi berkelah? 0
Skal vi reise til stranda? M--u-p-----ke-p-nt-i? M___ p____ k_ p______ M-h- p-r-i k- p-n-a-? --------------------- Mahu pergi ke pantai? 0
Skal vi dra til fjells? M-h- p-r-i--- p---un--g--? M___ p____ k_ p___________ M-h- p-r-i k- p-r-u-u-g-n- -------------------------- Mahu pergi ke pergunungan? 0
Eg hentar deg på kontoret. S--a ---n m---em----aw-k -----pej-bat. S___ a___ m________ a___ d___ p_______ S-y- a-a- m-n-e-p-t a-a- d-r- p-j-b-t- -------------------------------------- Saya akan menjemput awak dari pejabat. 0
Eg hentar deg heime hjå deg. S-y--a--- m----mp-t -w-k----i ru-ah. S___ a___ m________ a___ d___ r_____ S-y- a-a- m-n-e-p-t a-a- d-r- r-m-h- ------------------------------------ Saya akan menjemput awak dari rumah. 0
Eg hentar deg på busstoppet. Say----an---nj--put aw-- di----------n--as. S___ a___ m________ a___ d_ p_________ b___ S-y- a-a- m-n-e-p-t a-a- d- p-r-e-t-a- b-s- ------------------------------------------- Saya akan menjemput awak di perhentian bas. 0

Tips for å lære framandspråk

Det er alltid slitsamt å lære eit nytt språk. Uttale, grammatikkreglar og ordforråd krev mykje disiplin. Likevel finst det ulike triks som gjer læringa lettare! Fyrst av alt er det viktig å tenkje positivt. Gled deg over det nye språket og over nye røynsler! Kva du byrjar med, er i prinsippet likegyldig. Finn eit emne som du er spesielt interessert i. Det er fornuftig å konsentrere seg fyrst om å høyre og prate. Seinare les og skriv du tekstar. Lag eit system som passar til deg og kvardagen din. Når du lærer adjektiv, kan du gjerne lære dei motsette adjektiva med det same. Eller heng opp plakatar overalt i huset ditt med ord du vil lære. Du kan bruke lydfiler å høyre på når du driv idrett eller køyrer bil. Om du synest eit emne er særleg vanskeleg, stoppar du opp. Ta ein pause, eller lær om noko anna! Slik mistar du ikkje lysten til å lære det nye språket. Det er moro å løyse kryssord på det nye språket. Filmar på framandspråket syter for avveksling. Med framandspråklege aviser lærer du mykje om land og folk. På internett finst det mange øvingar som supplerer bøkene bra. Og finn vener som òg synest det er moro med språk. Ikkje studer nytt stoff for seg sjølv, men alltid i samanheng! Repeter stoffet ofte! På denne måten kan hjernen din få innprenta stoffet betre. Den som har fått nok av teori, bør pakke kofferten sin! For du lærer ikkje språket så snøgt nokon stad som hjå morsmålsbrukarar. På reisa di kan du skrive dagbok over det du lærer. Men det viktigaste er dette: Gje aldri opp!
Visste du?
Koreansk snakkes av omtrent 77 millioner mennesker. Disse menneskene bor i hovedsakelig i Nord- og Sør-Korea. Men det er også Koreanske minoriteter i Kina og Japan. Det er fortsatt debatt om hvilken språkfamilie Koreansk tilhører. Det faktum at Korea er delt i to er også merkbart i språket til de to landene. For eksempel henter Sør-Korea mange ord fra Engelsk. Nordkoreanerne forstår ofte ikke disse ordene. Standardspråk i begge land er basert på dialekter fra sine respektive hovedsteder. En annen ting ved det Koreanske språket er dens nøyaktighet. Språket indikerer for eksempel samlivet til de som snakker sammen. Det er mange høflighetsfraser og mange ulike vilkår for de talende. Den koreanske skriftsystemet er et alfabetisk system. Enkeltbokstaver kombineres som stavelser i imaginære firkanter. Spesielt interessant er konsonanter som fungerer som bilder gjennom sin form. Den viser hvilken posisjon munn, tunge, gane og svelg skal ha i uttalen.