Ordliste

nn Avtale   »   es Compromiso / Cita

24 [tjuefire]

Avtale

Avtale

24 [veinticuatro]

Compromiso / Cita

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Spanish Spel Meir
Rakk du ikkje bussen? ¿--s-p-rd--- e------b--?-/ --e de--------t-bú- -am-)? ¿___ p______ e_ a_______ / ¿__ d___ e_ a______ (_____ ¿-a- p-r-i-o e- a-t-b-s- / ¿-e d-j- e- a-t-b-s (-m-)- ----------------------------------------------------- ¿Has perdido el autobús? / ¿Te dejó el autobús (am.)?
Eg har venta på deg ein halv time. Te e-pe-é --r-----a--or-. T_ e_____ p__ m____ h____ T- e-p-r- p-r m-d-a h-r-. ------------------------- Te esperé por media hora.
Har du ikkje mobilen med deg? ¿No -ie--- mó--l / -e--l-r ----)? ¿__ t_____ m____ / c______ (_____ ¿-o t-e-e- m-v-l / c-l-l-r (-m-)- --------------------------------- ¿No tienes móvil / celular (am.)?
Ver presis neste gong! ¡S--p--tu----a--r---m--vez! ¡__ p______ l_ p______ v___ ¡-é p-n-u-l l- p-ó-i-a v-z- --------------------------- ¡Sé puntual la próxima vez!
Ta drosje neste gong! ¡T----u- ------- p--xim- v--! ¡____ u_ t___ l_ p______ v___ ¡-o-a u- t-x- l- p-ó-i-a v-z- ----------------------------- ¡Toma un taxi la próxima vez!
Ta med deg paraply neste gong! ¡-a--r----- -ez ll-v- -n-pa-ag--- -on--g-! ¡__ p______ v__ l____ u_ p_______ c_______ ¡-a p-ó-i-a v-z l-e-a u- p-r-g-a- c-n-i-o- ------------------------------------------ ¡La próxima vez lleva un paraguas contigo!
I morgon har eg fri. Ma-------n-- -l------i-r-. M_____ t____ e_ d__ l_____ M-ñ-n- t-n-o e- d-a l-b-e- -------------------------- Mañana tengo el día libre.
Skal vi møtast i morgon? ¿Qui-r-s------o--e-c--t-e--s--a-ana? ¿_______ q__ n__ e__________ m______ ¿-u-e-e- q-e n-s e-c-n-r-m-s m-ñ-n-? ------------------------------------ ¿Quieres que nos encontremos mañana?
Beklagar, eg kan ikkje i morgon. Lo-s---t-, -ero -o po-ré m--ana. L_ s______ p___ n_ p____ m______ L- s-e-t-, p-r- n- p-d-é m-ñ-n-. -------------------------------- Lo siento, pero no podré mañana.
Har du nokon planer i helga? ¿-- t--ne- --g-- -l-- p-r---st--fin d- sem-na? ¿__ t_____ a____ p___ p___ e___ f__ d_ s______ ¿-a t-e-e- a-g-n p-a- p-r- e-t- f-n d- s-m-n-? ---------------------------------------------- ¿Ya tienes algún plan para este fin de semana?
Eller har du allereie ei avtale? ¿O-y-----c---r----is-- p-ra--l--? ¿_ y_ t_ c____________ p___ a____ ¿- y- t- c-m-r-m-t-s-e p-r- a-g-? --------------------------------- ¿O ya te comprometiste para algo?
Eg føreslår at vi treffast i helga. (Yo)-s-g--r- -----os-----n-r------ur-nte -l fi--d---em---. (___ s______ q__ n__ e__________ d______ e_ f__ d_ s______ (-o- s-g-e-o q-e n-s e-c-n-r-m-s d-r-n-e e- f-n d- s-m-n-. ---------------------------------------------------------- (Yo) sugiero que nos encontremos durante el fin de semana.
Skal vi dra på piknik? ¿--ier-s --- -a-------n p--nic? ¿_______ q__ h______ u_ p______ ¿-u-e-e- q-e h-g-m-s u- p-c-i-? ------------------------------- ¿Quieres que hagamos un picnic?
Skal vi reise til stranda? ¿-uie-es-----va----s - la--laya? ¿_______ q__ v______ a l_ p_____ ¿-u-e-e- q-e v-y-m-s a l- p-a-a- -------------------------------- ¿Quieres que vayamos a la playa?
Skal vi dra til fjells? ¿Q-i--es -ue-----mo- ---------aña? ¿_______ q__ v______ a l_ m_______ ¿-u-e-e- q-e v-y-m-s a l- m-n-a-a- ---------------------------------- ¿Quieres que vayamos a la montaña?
Eg hentar deg på kontoret. T---e--j--en--u-ofic--a. T_ r_____ e_ t_ o_______ T- r-c-j- e- t- o-i-i-a- ------------------------ Te recojo en tu oficina.
Eg hentar deg heime hjå deg. T- -e---o e- -------. T_ r_____ e_ t_ c____ T- r-c-j- e- t- c-s-. --------------------- Te recojo en tu casa.
Eg hentar deg på busstoppet. T- r-co-o e- -- -a---a -- --tobús. T_ r_____ e_ l_ p_____ d_ a_______ T- r-c-j- e- l- p-r-d- d- a-t-b-s- ---------------------------------- Te recojo en la parada de autobús.

Tips for å lære framandspråk

Det er alltid slitsamt å lære eit nytt språk. Uttale, grammatikkreglar og ordforråd krev mykje disiplin. Likevel finst det ulike triks som gjer læringa lettare! Fyrst av alt er det viktig å tenkje positivt. Gled deg over det nye språket og over nye røynsler! Kva du byrjar med, er i prinsippet likegyldig. Finn eit emne som du er spesielt interessert i. Det er fornuftig å konsentrere seg fyrst om å høyre og prate. Seinare les og skriv du tekstar. Lag eit system som passar til deg og kvardagen din. Når du lærer adjektiv, kan du gjerne lære dei motsette adjektiva med det same. Eller heng opp plakatar overalt i huset ditt med ord du vil lære. Du kan bruke lydfiler å høyre på når du driv idrett eller køyrer bil. Om du synest eit emne er særleg vanskeleg, stoppar du opp. Ta ein pause, eller lær om noko anna! Slik mistar du ikkje lysten til å lære det nye språket. Det er moro å løyse kryssord på det nye språket. Filmar på framandspråket syter for avveksling. Med framandspråklege aviser lærer du mykje om land og folk. På internett finst det mange øvingar som supplerer bøkene bra. Og finn vener som òg synest det er moro med språk. Ikkje studer nytt stoff for seg sjølv, men alltid i samanheng! Repeter stoffet ofte! På denne måten kan hjernen din få innprenta stoffet betre. Den som har fått nok av teori, bør pakke kofferten sin! For du lærer ikkje språket så snøgt nokon stad som hjå morsmålsbrukarar. På reisa di kan du skrive dagbok over det du lærer. Men det viktigaste er dette: Gje aldri opp!
Visste du?
Koreansk snakkes av omtrent 77 millioner mennesker. Disse menneskene bor i hovedsakelig i Nord- og Sør-Korea. Men det er også Koreanske minoriteter i Kina og Japan. Det er fortsatt debatt om hvilken språkfamilie Koreansk tilhører. Det faktum at Korea er delt i to er også merkbart i språket til de to landene. For eksempel henter Sør-Korea mange ord fra Engelsk. Nordkoreanerne forstår ofte ikke disse ordene. Standardspråk i begge land er basert på dialekter fra sine respektive hovedsteder. En annen ting ved det Koreanske språket er dens nøyaktighet. Språket indikerer for eksempel samlivet til de som snakker sammen. Det er mange høflighetsfraser og mange ulike vilkår for de talende. Den koreanske skriftsystemet er et alfabetisk system. Enkeltbokstaver kombineres som stavelser i imaginære firkanter. Spesielt interessant er konsonanter som fungerer som bilder gjennom sin form. Den viser hvilken posisjon munn, tunge, gane og svelg skal ha i uttalen.