Ordliste

nn Avtale   »   ur ‫ملاقات‬

24 [tjuefire]

Avtale

Avtale

‫24 [چوبیس]‬

chobees

‫ملاقات‬

mulaqaat

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Urdu Spel Meir
Rakk du ikkje bussen? ‫-ی--تم---- بس-چھو--گ----ے-‬ ‫___ ت_____ ب_ چ___ گ__ ہ___ ‫-ی- ت-ھ-ر- ب- چ-و- گ-ی ہ-؟- ---------------------------- ‫کیا تمھاری بس چھوٹ گئی ہے؟‬ 0
m--a-a-t m_______ m-l-q-a- -------- mulaqaat
Eg har venta på deg ein halv time. ‫--ں--- --ھ---ھ--ا---ھ-را---تظار --ا‬ ‫___ ن_ آ___ گ____ ت_____ ا_____ ک___ ‫-ی- ن- آ-ھ- گ-ن-ا ت-ھ-ر- ا-ت-ا- ک-ا- ------------------------------------- ‫میں نے آدھا گھنٹا تمھارا انتظار کیا‬ 0
m-l-qaat m_______ m-l-q-a- -------- mulaqaat
Har du ikkje mobilen med deg? ‫-یا -مھا---پ-س --ل--و- --ی- ہ-؟‬ ‫___ ت_____ پ__ س__ ف__ ن___ ہ___ ‫-ی- ت-ھ-ر- پ-س س-ل ف-ن ن-ی- ہ-؟- --------------------------------- ‫کیا تمھارے پاس سیل فون نہیں ہے؟‬ 0
k-a--u-ha-- -a- ch-uu- -ayi -a-? k__ t______ b__ c_____ g___ h___ k-a t-m-a-i b-s c-h-u- g-y- h-i- -------------------------------- kya tumhari bas chhuut gayi hai?
Ver presis neste gong! ‫---ی دف------ -- --ا‬ ‫____ د___ و__ پ_ آ___ ‫-گ-ی د-ع- و-ت پ- آ-ا- ---------------------- ‫اگلی دفعہ وقت پر آنا‬ 0
kya-tu-har--b-s -h---t g-yi ---? k__ t______ b__ c_____ g___ h___ k-a t-m-a-i b-s c-h-u- g-y- h-i- -------------------------------- kya tumhari bas chhuut gayi hai?
Ta drosje neste gong! ‫ا--ی-دف-ہ -یکسی-لینا‬ ‫____ د___ ٹ____ ل____ ‫-گ-ی د-ع- ٹ-ک-ی ل-ن-‬ ---------------------- ‫اگلی دفعہ ٹیکسی لینا‬ 0
k-- ---ha-i --- -hh-ut g-y- h-i? k__ t______ b__ c_____ g___ h___ k-a t-m-a-i b-s c-h-u- g-y- h-i- -------------------------------- kya tumhari bas chhuut gayi hai?
Ta med deg paraply neste gong! ‫---- دف-- چ-ت-- ---ھ لا نا‬ ‫____ د___ چ____ س___ ل_ ن__ ‫-گ-ی د-ع- چ-ت-ی س-ت- ل- ن-‬ ---------------------------- ‫اگلی دفعہ چھتری ساتھ لا نا‬ 0
me-n ----ha-t-y--ak tu-ahr--in-za-r -ya m___ n_ g______ t__ t______ i______ k__ m-i- n- g-a-t-y t-k t-m-h-a i-t-a-r k-a --------------------------------------- mein ne ghantay tak tumahra intzaar kya
I morgon har eg fri. ‫-- -ی- فار----ں‬ ‫__ م__ ف___ ہ___ ‫-ل م-ں ف-ر- ہ-ں- ----------------- ‫کل میں فارغ ہوں‬ 0
me-- ne--ha-ta---a--t-m--r--i--zaar k-a m___ n_ g______ t__ t______ i______ k__ m-i- n- g-a-t-y t-k t-m-h-a i-t-a-r k-a --------------------------------------- mein ne ghantay tak tumahra intzaar kya
Skal vi møtast i morgon? ‫--- ک--ہم م-ی- --؟‬ ‫___ ک_ ہ_ م___ گ___ ‫-ی- ک- ہ- م-ی- گ-؟- -------------------- ‫کیا کل ہم ملیں گے؟‬ 0
m-in----------y-ta- -umah-- --t---r k-a m___ n_ g______ t__ t______ i______ k__ m-i- n- g-a-t-y t-k t-m-h-a i-t-a-r k-a --------------------------------------- mein ne ghantay tak tumahra intzaar kya
Beklagar, eg kan ikkje i morgon. ‫-ع----رن---ک- --ک--نہیں ہے‬ ‫____ ک____ ک_ م___ ن___ ہ__ ‫-ع-ف ک-ن-، ک- م-ک- ن-ی- ہ-‬ ---------------------------- ‫معاف کرنا، کل ممکن نہیں ہے‬ 0
k-- tumha-- pa-s-sale---o-- --h- -a-? k__ t______ p___ s___ p____ n___ h___ k-a t-m-a-e p-a- s-l- p-o-e n-h- h-i- ------------------------------------- kya tumhare paas sale phone nahi hai?
Har du nokon planer i helga? ‫اس-و-- --- ----- --ھ--- --ے-ہ---یا‬ ‫__ و__ ا__ پ_ ت_ ک__ ک_ ر__ ہ______ ‫-س و-ک ا-ڈ پ- ت- ک-ھ ک- ر-ے ہ-؟-ی-‬ ------------------------------------ ‫اس ویک انڈ پر تم کچھ کر رہے ہو؟کیا‬ 0
ky--t---a-e -aa-------pho-e--ah- h-i? k__ t______ p___ s___ p____ n___ h___ k-a t-m-a-e p-a- s-l- p-o-e n-h- h-i- ------------------------------------- kya tumhare paas sale phone nahi hai?
Eller har du allereie ei avtale? ‫یا--ی- -م کسی--ے -ل ر-ے -و-‬ ‫__ ک__ ت_ ک__ س_ م_ ر__ ہ___ ‫-ا ک-ا ت- ک-ی س- م- ر-ے ہ-؟- ----------------------------- ‫یا کیا تم کسی سے مل رہے ہو؟‬ 0
k-a -umh-------s sa-e -hon- ---i-h-i? k__ t______ p___ s___ p____ n___ h___ k-a t-m-a-e p-a- s-l- p-o-e n-h- h-i- ------------------------------------- kya tumhare paas sale phone nahi hai?
Eg føreslår at vi treffast i helga. ‫--را---ور--ہ-----و-ک--نڈ --- -لی-‬ ‫____ م____ ہ_ ہ_ و__ ا__ م__ م____ ‫-ی-ا م-و-ہ ہ- ہ- و-ک ا-ڈ م-ں م-ی-‬ ----------------------------------- ‫میرا مشورہ ہے ہم ویک انڈ میں ملیں‬ 0
a--- dafa--waqt--ar----a a___ d____ w___ p__ a___ a-l- d-f-a w-q- p-r a-n- ------------------------ agli dafaa waqt par aana
Skal vi dra på piknik? ‫کی---- پ--ک-پ---لیں؟‬ ‫___ ہ_ پ___ پ_ چ_____ ‫-ی- ہ- پ-ن- پ- چ-ی-؟- ---------------------- ‫کیا ہم پکنک پر چلیں؟‬ 0
agli -a-a- -aq--par a--a a___ d____ w___ p__ a___ a-l- d-f-a w-q- p-r a-n- ------------------------ agli dafaa waqt par aana
Skal vi reise til stranda? ‫ک-ا-ہ--ساح- سم----پر-----؟‬ ‫___ ہ_ س___ س____ پ_ چ_____ ‫-ی- ہ- س-ح- س-ن-ر پ- چ-ی-؟- ---------------------------- ‫کیا ہم ساحل سمندر پر چلیں؟‬ 0
a-li-dafa-------p-r-aana a___ d____ w___ p__ a___ a-l- d-f-a w-q- p-r a-n- ------------------------ agli dafaa waqt par aana
Skal vi dra til fjells? ‫----ہم-پہ--وں ---چلیں-‬ ‫___ ہ_ پ_____ پ_ چ_____ ‫-ی- ہ- پ-ا-و- پ- چ-ی-؟- ------------------------ ‫کیا ہم پہاڑوں پر چلیں؟‬ 0
a-l--d--a--t--y----a a___ d____ t___ l___ a-l- d-f-a t-x- l-n- -------------------- agli dafaa taxy lena
Eg hentar deg på kontoret. ‫میں --ھ----ف-- س- -- ل-ں --‬ ‫___ ت____ د___ س_ ل_ ل__ گ__ ‫-ی- ت-ھ-ں د-ت- س- ل- ل-ں گ-‬ ----------------------------- ‫میں تمھیں دفتر سے لے لوں گا‬ 0
agli-d--a- -axy --na a___ d____ t___ l___ a-l- d-f-a t-x- l-n- -------------------- agli dafaa taxy lena
Eg hentar deg heime hjå deg. ‫می- تمھیں گھر -ے -ے-ل-ں---‬ ‫___ ت____ گ__ س_ ل_ ل__ گ__ ‫-ی- ت-ھ-ں گ-ر س- ل- ل-ں گ-‬ ---------------------------- ‫میں تمھیں گھر سے لے لوں گا‬ 0
agl- da------xy-l--a a___ d____ t___ l___ a-l- d-f-a t-x- l-n- -------------------- agli dafaa taxy lena
Eg hentar deg på busstoppet. ‫-ی- تمھ---ب- -س-ا- -ے -ے-لو- -ا‬ ‫___ ت____ ب_ ا____ س_ ل_ ل__ گ__ ‫-ی- ت-ھ-ں ب- ا-ٹ-پ س- ل- ل-ں گ-‬ --------------------------------- ‫میں تمھیں بس اسٹاپ سے لے لوں گا‬ 0
ag-- dafaa c---t-- sa-h-la- -a a___ d____ c______ s___ l__ n_ a-l- d-f-a c-h-t-i s-t- l-a n- ------------------------------ agli dafaa chhatri sath laa na

Tips for å lære framandspråk

Det er alltid slitsamt å lære eit nytt språk. Uttale, grammatikkreglar og ordforråd krev mykje disiplin. Likevel finst det ulike triks som gjer læringa lettare! Fyrst av alt er det viktig å tenkje positivt. Gled deg over det nye språket og over nye røynsler! Kva du byrjar med, er i prinsippet likegyldig. Finn eit emne som du er spesielt interessert i. Det er fornuftig å konsentrere seg fyrst om å høyre og prate. Seinare les og skriv du tekstar. Lag eit system som passar til deg og kvardagen din. Når du lærer adjektiv, kan du gjerne lære dei motsette adjektiva med det same. Eller heng opp plakatar overalt i huset ditt med ord du vil lære. Du kan bruke lydfiler å høyre på når du driv idrett eller køyrer bil. Om du synest eit emne er særleg vanskeleg, stoppar du opp. Ta ein pause, eller lær om noko anna! Slik mistar du ikkje lysten til å lære det nye språket. Det er moro å løyse kryssord på det nye språket. Filmar på framandspråket syter for avveksling. Med framandspråklege aviser lærer du mykje om land og folk. På internett finst det mange øvingar som supplerer bøkene bra. Og finn vener som òg synest det er moro med språk. Ikkje studer nytt stoff for seg sjølv, men alltid i samanheng! Repeter stoffet ofte! På denne måten kan hjernen din få innprenta stoffet betre. Den som har fått nok av teori, bør pakke kofferten sin! For du lærer ikkje språket så snøgt nokon stad som hjå morsmålsbrukarar. På reisa di kan du skrive dagbok over det du lærer. Men det viktigaste er dette: Gje aldri opp!
Visste du?
Koreansk snakkes av omtrent 77 millioner mennesker. Disse menneskene bor i hovedsakelig i Nord- og Sør-Korea. Men det er også Koreanske minoriteter i Kina og Japan. Det er fortsatt debatt om hvilken språkfamilie Koreansk tilhører. Det faktum at Korea er delt i to er også merkbart i språket til de to landene. For eksempel henter Sør-Korea mange ord fra Engelsk. Nordkoreanerne forstår ofte ikke disse ordene. Standardspråk i begge land er basert på dialekter fra sine respektive hovedsteder. En annen ting ved det Koreanske språket er dens nøyaktighet. Språket indikerer for eksempel samlivet til de som snakker sammen. Det er mange høflighetsfraser og mange ulike vilkår for de talende. Den koreanske skriftsystemet er et alfabetisk system. Enkeltbokstaver kombineres som stavelser i imaginære firkanter. Spesielt interessant er konsonanter som fungerer som bilder gjennom sin form. Den viser hvilken posisjon munn, tunge, gane og svelg skal ha i uttalen.