Ordliste

nn På restaurant 3   »   ms Di restoran 3

31 [trettiein]

På restaurant 3

På restaurant 3

31 [tiga puluh satu]

Di restoran 3

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Malay Spel Meir
Eg vil gjerne ha ein forrett. S-ya-m--u-p----ka----er-. S___ m___ p______ s______ S-y- m-h- p-m-u-a s-l-r-. ------------------------- Saya mahu pembuka selera. 0
Eg vil gjerne ha ein salat. S-y---a-u-sal-d. S___ m___ s_____ S-y- m-h- s-l-d- ---------------- Saya mahu salad. 0
Eg vil gjerne ha suppe. Sa---ma-u-s--. S___ m___ s___ S-y- m-h- s-p- -------------- Saya mahu sup. 0
Eg vil gjerne ha dessert. S--- mah----nc--i mu--t. S___ m___ p______ m_____ S-y- m-h- p-n-u-i m-l-t- ------------------------ Saya mahu pencuci mulut. 0
Eg vil gjerne ha is med krem. Sa-a ---u-ai---i--de--an -ri---u-ar. S___ m___ a______ d_____ k___ p_____ S-y- m-h- a-s-r-m d-n-a- k-i- p-t-r- ------------------------------------ Saya mahu aiskrim dengan krim putar. 0
Eg vil gjerne ha frukt eller ost. S-ya----u---ah-a-----eju. S___ m___ b___ a___ k____ S-y- m-h- b-a- a-a- k-j-. ------------------------- Saya mahu buah atau keju. 0
Vi vil gjerne ha frukost. Ka-i ma-u--ak-- sa--p--. K___ m___ m____ s_______ K-m- m-h- m-k-n s-r-p-n- ------------------------ Kami mahu makan sarapan. 0
Vi vil gjerne ha middag. K--- mah--ma-a---------h--i. K___ m___ m____ t_____ h____ K-m- m-h- m-k-n t-n-a- h-r-. ---------------------------- Kami mahu makan tengah hari. 0
Vi vil gjerne ha kveldsmat. Ka-- --hu---ka--m--am. K___ m___ m____ m_____ K-m- m-h- m-k-n m-l-m- ---------------------- Kami mahu makan malam. 0
Kva vil du ha til frukost? A--k-h y-ng-an-a---hu--n-uk s-ra--n? A_____ y___ a___ m___ u____ s_______ A-a-a- y-n- a-d- m-h- u-t-k s-r-p-n- ------------------------------------ Apakah yang anda mahu untuk sarapan? 0
Rundstykke med syltetøy og honning? Ba-----g---jem--a- --d-? B__ d_____ j__ d__ m____ B-n d-n-a- j-m d-n m-d-? ------------------------ Ban dengan jem dan madu? 0
Rista brød med pølse og ost? Ro-i----ar ---g-- s--e--dan-k---? R___ b____ d_____ s____ d__ k____ R-t- b-k-r d-n-a- s-s-j d-n k-j-? --------------------------------- Roti bakar dengan sosej dan keju? 0
Eit kokt egg? T-lu----bus? T____ r_____ T-l-r r-b-s- ------------ Telur rebus? 0
Eit speilegg? T-l-r-g-----? T____ g______ T-l-r g-r-n-? ------------- Telur goreng? 0
Ein omelett? Te-ur --da-? T____ d_____ T-l-r d-d-r- ------------ Telur dadar? 0
Kan eg få ein yoghurt til? Tolong--a-b--kan-yo-----l-gi. T_____ t________ y_____ l____ T-l-n- t-m-a-k-n y-g-r- l-g-. ----------------------------- Tolong tambahkan yogurt lagi. 0
Kan eg få salt og pepar? To-ong -amba---- ga--m da- --da su-a-. T_____ t________ g____ d__ l___ s_____ T-l-n- t-m-a-k-n g-r-m d-n l-d- s-l-h- -------------------------------------- Tolong tambahkan garam dan lada sulah. 0
Kan eg få eit glas vatn? Tol--g-ta----kan-s---la--a-- la--. T_____ t________ s______ a__ l____ T-l-n- t-m-a-k-n s-g-l-s a-r l-g-. ---------------------------------- Tolong tambahkan segelas air lagi. 0

Du kan lære å snakke med utbyte!

Å snakke er ganske enkelt. Å snakke med utbyte, derimot, er mykje vanskelegare. Korleis vi seier noko er nemleg viktigare enn det vi seier. Det har forskjellige studiar vist. Tilhøyrarane legg nemleg umedvete merke til visse kjenneteikn ved språket. Dermed kan vi styre om tala vår blir godt teken imot. Vi må berre alltid passe nøye på korleis vi snakkar. Det gjeld òg kroppsspråket. Det må vere autentisk og høve til personlegdomen vår. Stemma spelar òg ei rolle, fordi ho alltid blir vurdert. Hjå menn er det til dømes ein fordel med ei djup røyst. Det får talaren til å verke sjølvsikker og kunnig. Variasjon i stemmebruken har derimot ingen verknad. Men særleg viktig er farten du snakkar med. I eksperiment vart det undersøkt kor vellukka ei tale var. Vellukka tale tyder her å overtale andre. Den som vil overtale andre, bør ikkje tale for fort. Då gjev han intrykk av at han ikkje er ærleg. Men å tale for langsamt her heller ikkje tenleg. Menneske som snakkar særs sakte, verkar mindre intelligente. Det beste er altså å snakke middels fort. Det ideelle er 3,5 ord i sekundet. Pausar er også viktige når du snakkar. Dei får språket vårt til å verke meir naturleg og truverdig. Det fører til at tilhøyrarane stolar på oss. Det beste er fire eller fem pausar i minuttet. Så prøv å kontrollere tala di betre! Då kan neste intervju berre kome...
Visste du?
Norsk er et nordgermansk språk. Det er morsmål for ca. 5 millioner mennesker. Det spesielle med det Norske er at det består av to standard varianter: Bokmål og Nynorsk. Dette betyr at det har to anerkjente språk. Begge språk brukes i administrasjon, på skoler og i media. I lang tid kunne ikke noe standard språk opprettes i landet, på grunn av landets størrelse. Dermed levde og utviklet dialekter seg uavhengig. Men alle Norske forstår alle dialekter og de to offisielle språkene. Det er ingen faste regler for hvordan Norsk skal uttales. Grunnen til dette er at begge språk er hovedsakelig skrevet. Det snakkes mest dialekt. Norsk er veldig likt Dansk og Svensk. Talende av disse språkene kan kommunisere med hverandre uten store problemer. Norsk er et svært interessant språk. Og du kan selv velge hvilket Norsk du vil lære deg!