Ordliste

nn På veg   »   ml റോഡിൽ

37 [trettisju]

På veg

På veg

37 [മുപ്പത്തിയേഴ്]

37 [muppathiyezh]

റോഡിൽ

raaadil

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Malayalam Spel Meir
Han køyrer motorsykkel. അവ--മ--്--ർ--ൈ--ക-ൾ --ിക്-ു----. അ__ മോ___ സൈ___ ഓ______ അ-ൻ മ-ട-ട-ർ സ-ക-ക-ൾ ഓ-ി-്-ു-്-ു- -------------------------------- അവൻ മോട്ടോർ സൈക്കിൾ ഓടിക്കുന്നു. 0
ra--d-l r______ r-a-d-l ------- raaadil
Han syklar. അ-ൻ ബൈ--ക- ഓ--ക്ക---നു. അ__ ബൈ__ ഓ______ അ-ൻ ബ-ക-ക- ഓ-ി-്-ു-്-ു- ----------------------- അവൻ ബൈക്ക് ഓടിക്കുന്നു. 0
r-aadil r______ r-a-d-l ------- raaadil
Han går til fots. അവൻ ന-ക്ക-ന--ു. അ__ ന______ അ-ൻ ന-ക-ക-ന-ന-. --------------- അവൻ നടക്കുന്നു. 0
ava- ---------ik--- o---k-unnu. a___ m_____ s______ o__________ a-a- m-t-o- s-i-k-l o-d-k-u-n-. ------------------------------- avan mottor saikkil oodikkunnu.
Han reiser med skipet. അ-ൻ---്-ലിൽ-പോ-ുന-നു. അ__ ക____ പോ____ അ-ൻ ക-്-ല-ൽ പ-ക-ന-ന-. --------------------- അവൻ കപ്പലിൽ പോകുന്നു. 0
a-an m---or -ai--i---odi-k--nu. a___ m_____ s______ o__________ a-a- m-t-o- s-i-k-l o-d-k-u-n-. ------------------------------- avan mottor saikkil oodikkunnu.
Han reiser med båten. അ-ൻ ബോട-ടിൽ പോകു-്ന-. അ__ ബോ___ പോ____ അ-ൻ ബ-ട-ട-ൽ പ-ക-ന-ന-. --------------------- അവൻ ബോട്ടിൽ പോകുന്നു. 0
ava----t--r----kk-- -o----unn-. a___ m_____ s______ o__________ a-a- m-t-o- s-i-k-l o-d-k-u-n-. ------------------------------- avan mottor saikkil oodikkunnu.
Han svømmer. അ-ൻ -ീ--തു--ന-. അ__ നീ_____ അ-ൻ ന-ന-ത-ന-ന-. --------------- അവൻ നീന്തുന്നു. 0
a--n-b-i-k- -od-k---nu. a___ b_____ o__________ a-a- b-i-k- o-d-k-u-n-. ----------------------- avan baikku oodikkunnu.
Er det farleg her? ഇവ-ട- അ--ടകര--ണോ? ഇ__ അ________ ഇ-ി-െ അ-ക-ക-മ-ണ-? ----------------- ഇവിടെ അപകടകരമാണോ? 0
av-n--ai-k---od-kkun--. a___ b_____ o__________ a-a- b-i-k- o-d-k-u-n-. ----------------------- avan baikku oodikkunnu.
Er det farleg å haike åleine? ഒ-്-യ്ക-ക്-വണ്ടി -ട-ക--ു-്ന-്--പ-----ാ-ോ? ഒ_____ വ__ ഓ______ അ________ ഒ-്-യ-ക-ക- വ-്-ി ഓ-ി-്-ു-്-ത- അ-ക-ക-മ-ണ-? ----------------------------------------- ഒറ്റയ്ക്ക് വണ്ടി ഓടിക്കുന്നത് അപകടകരമാണോ? 0
a-an -aikk--------un--. a___ b_____ o__________ a-a- b-i-k- o-d-k-u-n-. ----------------------- avan baikku oodikkunnu.
Er det farleg å gå tur om natta? രാത---യ-ൽ -ടക-കാൻ ------ന---അപ--കര----? രാ____ ന____ പോ____ അ________ ര-ത-ര-യ-ൽ ന-ക-ക-ൻ പ-ക-ന-ന-് അ-ക-ക-മ-ണ-? --------------------------------------- രാത്രിയിൽ നടക്കാൻ പോകുന്നത് അപകടകരമാണോ? 0
ava--nad--k-n-u. a___ n__________ a-a- n-d-k-u-n-. ---------------- avan nadakkunnu.
Vi har køyrt oss vill. ഞങ്ങൾ-വ-ി-െറ-റ--്--യ-. ഞ___ വ________ ഞ-്-ൾ വ-ി-െ-്-ി-്-ോ-ി- ---------------------- ഞങ്ങൾ വഴിതെറ്റിപ്പോയി. 0
a--- -ada--u-nu. a___ n__________ a-a- n-d-k-u-n-. ---------------- avan nadakkunnu.
Vi er på feil veg. ന--മൾ -െറ്റ-- പ---ില-ണ്. ന___ തെ___ പാ_____ ന-്-ൾ ത-റ-റ-യ പ-ത-ി-ാ-്- ------------------------ നമ്മൾ തെറ്റായ പാതയിലാണ്. 0
avan n-da-kunn-. a___ n__________ a-a- n-d-k-u-n-. ---------------- avan nadakkunnu.
Vi må snu. നമ--ൾ -ി-്----യ--. ന___ പി______ ന-്-ൾ പ-ന-ത-ര-യ-ം- ------------------ നമ്മൾ പിന്തിരിയണം. 0
av-n--a-p-lil-p-kunn-. a___ k_______ p_______ a-a- k-p-a-i- p-k-n-u- ---------------------- avan kappalil pokunnu.
Kvar kan eg parkere her? നിങ-ങ----്-ഇവ--െ എവിട----ർക--- --യ്യാം? നി_____ ഇ__ എ__ പാ___ ചെ___ ന-ങ-ങ-ക-ക- ഇ-ി-െ എ-ി-െ പ-ർ-്-് ച-യ-യ-ം- --------------------------------------- നിങ്ങൾക്ക് ഇവിടെ എവിടെ പാർക്ക് ചെയ്യാം? 0
ava--kap---il-p----n-. a___ k_______ p_______ a-a- k-p-a-i- p-k-n-u- ---------------------- avan kappalil pokunnu.
Finst det ein parkeringsplass her? ഇവിട----ർ-്-ി--- ഉണ-ട-? ഇ__ പാ____ ഉ___ ഇ-ി-െ പ-ർ-്-ി-ഗ- ഉ-്-ോ- ----------------------- ഇവിടെ പാർക്കിംഗ് ഉണ്ടോ? 0
a--- k-p----- p--u-nu. a___ k_______ p_______ a-a- k-p-a-i- p-k-n-u- ---------------------- avan kappalil pokunnu.
Kor lenge kan eg parkere her? എ-്---േ-- -വിട---ാർ--ക്--െ-്യ-ം? എ__ നേ_ ഇ__ പാ___ ചെ___ എ-്- ന-ര- ഇ-ി-െ പ-ർ-്-് ച-യ-യ-ം- -------------------------------- എത്ര നേരം ഇവിടെ പാർക്ക് ചെയ്യാം? 0
avan-bottil ---un-u. a___ b_____ p_______ a-a- b-t-i- p-k-n-u- -------------------- avan bottil pokunnu.
Går du på ski? ന--്ങ- സ്-ീ-ച---യ---ണ്ടോ? നി___ സ്_ ചെ______ ന-ങ-ങ- സ-ക- ച-യ-യ-റ-ണ-ട-? ------------------------- നിങ്ങൾ സ്കീ ചെയ്യാറുണ്ടോ? 0
avan-b-tt-l-p--un-u. a___ b_____ p_______ a-a- b-t-i- p-k-n-u- -------------------- avan bottil pokunnu.
Køyrer du opp med skiheisen? ന---ങ---ുകള-ലേ---്-സ--ീ ല----്റ്-എ--ക--ു-----്ടോ? നി___ മു_____ സ്_ ലി___ എ________ ന-ങ-ങ- മ-ക-ി-േ-്-് സ-ക- ല-ഫ-റ-റ- എ-ു-്-ു-്-ു-്-ോ- ------------------------------------------------- നിങ്ങൾ മുകളിലേക്ക് സ്കീ ലിഫ്റ്റ് എടുക്കുന്നുണ്ടോ? 0
avan----t-l p------. a___ b_____ p_______ a-a- b-t-i- p-k-n-u- -------------------- avan bottil pokunnu.
Går det an å leige ski her? ന---ങ--്-്-ഇ--------ീസ- --വാ--യ്ക--- എടു-്ക-മോ? നി_____ ഇ__ സ്__ ​_______ എ_____ ന-ങ-ങ-ക-ക- ഇ-ി-െ സ-ക-സ- ​-വ-ട-യ-ക-ക- എ-ു-്-ാ-ോ- ----------------------------------------------- നിങ്ങൾക്ക് ഇവിടെ സ്കീസ് ​​വാടകയ്ക്ക് എടുക്കാമോ? 0
a--n-ne----un--. a___ n__________ a-a- n-e-t-u-n-. ---------------- avan neenthunnu.

Å prate med seg sjølv

Når nokon pratar med seg sjølv, er det mest komisk for dei som høyrer på. Likevel pratar nesten alle menneske med seg sjølv rett som det er. Psykologar reknar med at meir enn 95 prosent av vaksne gjer det. Born pratar nesten alltid med seg sjølve når dei leikjer. Å prate med seg sjølv er atlså heilt normalt. Her handlar det om ein spesiell form for kommunikasjon. Og det har fleire fordeler å prate med seg sjølv av og til! Fordi gjennom språket ordnar vi tankane våre. Når vi pratar med oss sjølve, bryt den indre stemma ut. Du kan seie at det handlar om å tenkje høgt. Tankespreidde eller distre folk pratar særleg ofte med seg sjølve. Hjå dei er eit bestemt område i hjernen mindre aktivt. Difor er dei dårlegare organiserte. Når dei pratar med seg sjølve, hjelper dei seg sjølve å planleggje. Å prate med oss sjølve kan òg hjelpe oss å kome til ei avgjerd. Og det er ein særs god metode å stresse ned på. Når du pratar med deg sjølv, aukar du konsentrasjonen og yteevna. Fordi det tek lengre tid å seie noko høgt enn å berre tenkje det. Vi er meir klar over tankane våre når vi seier dei høgt. Vi løyser vanskelege prøver betre når vi pratar med oss sjølve undervegs. Det har ulike eksperiment vist. Vi kan òg setje mot i oss sjølve ved å snakke med oss sjølve. Fleire idrettsfolk pratar med seg sjølve for å motivere seg. Diverre pratar vi mest med oss sjølve i negative situasjonar. Difor burde vi alltid prøve å formulere alt positivt. Og vi må ofte seie oppatt kva vi ynskjer oss. Slik kan vi påverke handlingane våre positivt gjennom å prate med oss sjølve. Det fungerer diverre berre når vi er realistiske!
Visste du?
Rumensk tilhører det Østlige Romanske Språk. Det er morsmål for omtrent 28 millioner mennesker. Disse lever hovedsakelig i Romania og Moldova. Rumensk er det offisielle språket i republikken Moldova. Det er også Rumensk-talende samfunn i Serbia og Ukraina. Rumensk stammer fra Latin. Romerne hadde tidligere to provinser i regionen rundt Donau. Rumensk er nært knyttet til Italiensk. Derfor kan Rumenere stort sett forstå Italiensk. Den andre veien er vanskeligere. Årsaken er at det Rumenske inneholder mange slaviske ord. Tonefallet ble påvirket av naboer i det slaviske språkområdet. Som et resultat av det har det Rumenske alfabetet noen spesielle symboler. Rumensk er skrevet likt som det er uttalt. Det har mange likhetstrekk med strukturen som i gammel latin. Det er nettopp det som gjør oppdagelsen av dette språket så spennende!