Ordliste

nn Lese og skrive   »   ml വായിക്കുകയും എഴുതുകയും ചെയ്യുക

6 [seks]

Lese og skrive

Lese og skrive

6 [ആറ്]

6 [aat]

വായിക്കുകയും എഴുതുകയും ചെയ്യുക

vaayikkukayum ezhuthukayum cheyyuka

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Malayalam Spel Meir
Eg les. ഞ-ൻ വായിക്കു-്നു. ഞാ_ വാ______ ഞ-ൻ വ-യ-ക-ക-ന-ന-. ----------------- ഞാൻ വായിക്കുന്നു. 0
njaan v---i--u--u. n____ v___________ n-a-n v-a-i-k-n-u- ------------------ njaan vaayikkunnu.
Eg les ein bokstav. ഞ-ൻ--രു കത്---വ--ി--ചു. ഞാ_ ഒ_ ക__ വാ____ ഞ-ൻ ഒ-ു ക-്-് വ-യ-ച-ച-. ----------------------- ഞാൻ ഒരു കത്ത് വായിച്ചു. 0
n-a-n or- -athu vaay-ch-. n____ o__ k____ v________ n-a-n o-u k-t-u v-a-i-h-. ------------------------- njaan oru kathu vaayichu.
Eg les eit ord. ഞ-ൻ ----വ-ക--- വ---ച്-ു ഞാ_ ഒ_ വാ__ വാ___ ഞ-ൻ ഒ-ു വ-ക-ക- വ-യ-ച-ച- ----------------------- ഞാൻ ഒരു വാക്ക് വായിച്ചു 0
n-a-n--r- --a-ku-vaayi-hu n____ o__ v_____ v_______ n-a-n o-u v-a-k- v-a-i-h- ------------------------- njaan oru vaakku vaayichu
Eg les ei setning. ഞ-ൻ-----വാചക------ച്-ു. ഞാ_ ഒ_ വാ__ വാ____ ഞ-ൻ ഒ-ു വ-ച-ം വ-യ-ച-ച-. ----------------------- ഞാൻ ഒരു വാചകം വായിച്ചു. 0
n-a-- --u -aachaka- ---y-chu. n____ o__ v________ v________ n-a-n o-u v-a-h-k-m v-a-i-h-. ----------------------------- njaan oru vaachakam vaayichu.
Eg les eit brev. ഞാൻ ഒ---കത്ത---ാ---്കു----്. ഞാ_ ഒ_ ക__ വാ_______ ഞ-ൻ ഒ-ു ക-്-് വ-യ-ക-ക-ക-ാ-്- ---------------------------- ഞാൻ ഒരു കത്ത് വായിക്കുകയാണ്. 0
nj-a--or- --t----aayikkukaya-nu. n____ o__ k____ v_______________ n-a-n o-u k-t-u v-a-i-k-k-y-a-u- -------------------------------- njaan oru kathu vaayikkukayaanu.
Eg les ei bok. ഞാ- -രു പ-സ്-ക- -ായ-ക്ക--യാണ-. ഞാ_ ഒ_ പു___ വാ_______ ഞ-ൻ ഒ-ു പ-സ-ത-ം വ-യ-ക-ക-ക-ാ-്- ------------------------------ ഞാൻ ഒരു പുസ്തകം വായിക്കുകയാണ്. 0
n-a-n--ru-p--th-k-- v-ayikku-a-a--u. n____ o__ p________ v_______________ n-a-n o-u p-s-h-k-m v-a-i-k-k-y-a-u- ------------------------------------ njaan oru pusthakam vaayikkukayaanu.
Eg les. ഞാ---ാ----ക---ന-. ഞാ_ വാ______ ഞ-ൻ വ-യ-ക-ക-ന-ന-. ----------------- ഞാൻ വായിക്കുന്നു. 0
n---n v-a---kunn-. n____ v___________ n-a-n v-a-i-k-n-u- ------------------ njaan vaayikkunnu.
Du les. നിങ്ങൾ വ-യി-്--. നി___ വാ____ ന-ങ-ങ- വ-യ-ക-ക-. ---------------- നിങ്ങൾ വായിക്കു. 0
n--g----aa-----. n_____ v________ n-n-a- v-a-i-k-. ---------------- ningal vaayikku.
Han les. അ---വ---ക്-ു--ന-. അ__ വാ______ അ-ൻ വ-യ-ക-ക-ന-ന-. ----------------- അവൻ വായിക്കുന്നു. 0
avan--aay--ku--u. a___ v___________ a-a- v-a-i-k-n-u- ----------------- avan vaayikkunnu.
Eg skriv. ഞാൻ-എഴു-ുന--ു. ഞാ_ എ_____ ഞ-ൻ എ-ു-ു-്-ു- -------------- ഞാൻ എഴുതുന്നു. 0
n--a----hu-hunnu. n____ e__________ n-a-n e-h-t-u-n-. ----------------- njaan ezhuthunnu.
Eg skriv ein bokstav. ഞ-ൻ -ര- --്ത്--ഴ--ുന്--. ഞാ_ ഒ_ ക__ എ_____ ഞ-ൻ ഒ-ു ക-്-് എ-ു-ു-്-ു- ------------------------ ഞാൻ ഒരു കത്ത് എഴുതുന്നു. 0
nja-- --u---t---ezh------u. n____ o__ k____ e__________ n-a-n o-u k-t-u e-h-t-u-n-. --------------------------- njaan oru kathu ezhuthunnu.
Eg skriv eit ord. ഞ------ വാക--്-എ-----്നു. ഞാ_ ഒ_ വാ__ എ_____ ഞ-ൻ ഒ-ു വ-ക-ക- എ-ു-ു-്-ു- ------------------------- ഞാൻ ഒരു വാക്ക് എഴുതുന്നു. 0
nj--n--r- -aa----e-hut-u---. n____ o__ v_____ e__________ n-a-n o-u v-a-k- e-h-t-u-n-. ---------------------------- njaan oru vaakku ezhuthunnu.
Eg skriv ei setning. ഞാൻ-ഒ-- -ാ--ം -ഴു-------. ഞാ_ ഒ_ വാ__ എ______ ഞ-ൻ ഒ-ു വ-ച-ം എ-ു-ു-യ-ണ-. ------------------------- ഞാൻ ഒരു വാചകം എഴുതുകയാണ്. 0
nja-n oru v-a--------zhu--------n-. n____ o__ v________ e______________ n-a-n o-u v-a-h-k-m e-h-t-u-a-a-n-. ----------------------------------- njaan oru vaachakam ezhuthukayaanu.
Eg skriv eit brev. ഞാൻ-ഒ-- കത്ത്-എഴു-ുന--ു. ഞാ_ ഒ_ ക__ എ_____ ഞ-ൻ ഒ-ു ക-്-് എ-ു-ു-്-ു- ------------------------ ഞാൻ ഒരു കത്ത് എഴുതുന്നു. 0
nja-n-oru---thu-e---thu-nu. n____ o__ k____ e__________ n-a-n o-u k-t-u e-h-t-u-n-. --------------------------- njaan oru kathu ezhuthunnu.
Eg skriv ei bok. ഞാൻ-----പു--തക- --ുത----ണ-. ഞാ_ ഒ_ പു___ എ______ ഞ-ൻ ഒ-ു പ-സ-ത-ം എ-ു-ു-യ-ണ-. --------------------------- ഞാൻ ഒരു പുസ്തകം എഴുതുകയാണ്. 0
n-aan---- -----a-am-e-hut--k-yaa-u. n____ o__ p________ e______________ n-a-n o-u p-s-h-k-m e-h-t-u-a-a-n-. ----------------------------------- njaan oru pusthakam ezhuthukayaanu.
Eg skriv. ഞാ----ുതു--ന-. ഞാ_ എ_____ ഞ-ൻ എ-ു-ു-്-ു- -------------- ഞാൻ എഴുതുന്നു. 0
njaan-ezh---u--u. n____ e__________ n-a-n e-h-t-u-n-. ----------------- njaan ezhuthunnu.
Du skriv. ന----- --ു----നു നി___ എ____ ന-ങ-ങ- എ-ു-ു-്-ു ---------------- നിങ്ങൾ എഴുതുന്നു 0
ni-ga----hu--un-u n_____ e_________ n-n-a- e-h-t-u-n- ----------------- ningal ezhuthunnu
Han skriv. അ-്-േ-ം-എഴ--ു---ു. അ___ എ_____ അ-്-േ-ം എ-ു-ു-്-ു- ------------------ അദ്ദേഹം എഴുതുന്നു. 0
a----a- e-hu-hun--. a______ e__________ a-h-h-m e-h-t-u-n-. ------------------- adheham ezhuthunnu.

Internasjonalismar

Globalisering stoppar ikkje ved språk. Det er tydeleg på eit auka tal internasjonalismar i språket. Internasjonalismar er ord som finst i fleire språk. Desse orda har same eller liknande tyding. Uttalen er ofte den same. Skrivemåten er oftast òg særs lik. Det er interessant korleis internasjonalismar spreier seg. Dei tek ikkje omsyn til grenser. Ikkje geografiske. Og slett ikkje språklege. Det finst ord som blir forståtte på kvart einaste kontinent. Ordet «hotell» er eit døme på det. Det finst stort sett over heile verda. Fleire internasjonalismar kjem frå vitskapen. Tekniske omgrep spreier seg òg vidt og breitt. Gamle internasjonalismar har ei felles rot. Dei er utvikla frå same ordet. For det meste er internasjonalismane lånord. Det tyder at orda heilt enkelt er vorte tekne opp i andre språk. Kulturkrinsen spelar ei viktig rolle ved ordovertakinga. Kvar sivilisasjon har sine eigne tradisjonar. Difor festar ikkje alle nye omgrep seg overalt. Kulturelle normer avgjer kva som blir ført inn i språket. Mange ting finst berre i nokre delar av verda. Andre ting breier seg snøgt og over heile verda. Men berre når ein ting spreier seg, spreier namnet på tingen seg. Akkurat det gjer internasjonalismar så spennande! Når vi utforskar språk, utforskar vi òg alltid kulturar...
Visste du?
Kinesisk er det språket med mest talende i hele verden. Men det er ikke bare ett, men flere Kinesiske språk. De alle tilhører den Sinotibetanske språkfamilien. Samlet er det ca. 1,3 milliarder mennesker som snakker Kinesisk. De fleste av dem lever i Folkerepublikken Kina og Taiwan. Det største kinesiske språket er Standard Kinesisk, også kjent som Mandarin. Som det offisielle språket i Folkerepublikken Kina, er det morsmålet til 850 millioner mennesker. Andre kinesiske språk er ofte beskrevet som dialekter. Mandarin er forstått av nesten alle kinesisktalende mennesker. Alle kineserne har et felles skriftsystem som er mellom 4000 og 5000 år gammelt. Dermed har Kinesisk lengre litterær tradisjon enn noe annet språk. Kinesiske tegn er vanskeligere enn det alfabetiske system. Grammatikken er relativt lett å lære, noe som gjør det mulig for en person å lære raskere. Og flere og flere mennesker ønsker å lære Kinesisk. Har du mot til å prøve det - Kinesisk er språket for framtiden!