Ordliste

nn Eigedomspronomen 1   »   et Omastavad asesõnad 1

66 [sekstiseks / seks og seksti]

Eigedomspronomen 1

Eigedomspronomen 1

66 [kuuskümmend kuus]

Omastavad asesõnad 1

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Estonian Spel Meir
eg - min mi-- –--inu m___ – m___ m-n- – m-n- ----------- mina – minu 0
Eg finn ikkje nøkkelen min. Ma----leia-o-a võti-. M_ e_ l___ o__ v_____ M- e- l-i- o-a v-t-t- --------------------- Ma ei leia oma võtit. 0
Eg finn ikkje billetten min. Ma ----eia--ma sõ--u-a--ti. M_ e_ l___ o__ s___________ M- e- l-i- o-a s-i-u-a-r-i- --------------------------- Ma ei leia oma sõidukaarti. 0
du - din s--- ----nu s___ – s___ s-n- – s-n- ----------- sina – sinu 0
Har du funne nøkkelen din? Lei--id--a-o-a-v-t-e? L______ s_ o__ v_____ L-i-s-d s- o-a v-t-e- --------------------- Leidsid sa oma võtme? 0
Har du funne billetten din? L-i-sid--- --a sõ-dukaa--i? L______ s_ o__ s___________ L-i-s-d s- o-a s-i-u-a-r-i- --------------------------- Leidsid sa oma sõidukaardi? 0
han - hans tema-–-tema t___ – t___ t-m- – t-m- ----------- tema – tema 0
Veit du kvar nøkkelen hans er? Te-d s-, --s -----t- --? T___ s__ k__ t_ v___ o__ T-a- s-, k-s t- v-t- o-? ------------------------ Tead sa, kus ta võti on? 0
Veit du kvar billetten hans er? Te-- --- --s-ta --id-----t---? T___ s__ k__ t_ s_________ o__ T-a- s-, k-s t- s-i-u-a-r- o-? ------------------------------ Tead sa, kus ta sõidukaart on? 0
ho - hennar t-ma-- -e-a t___ – t___ t-m- – t-m- ----------- tema – tema 0
Pengane hennar er borte. Ta ra-a -- --d-n-d. T_ r___ o_ k_______ T- r-h- o- k-d-n-d- ------------------- Ta raha on kadunud. 0
Og kredittkortet hennar er òg borte. Ja--a-kr--ii-k--r- o- k---a-u--d. J_ t_ k___________ o_ k_ k_______ J- t- k-e-i-t-a-r- o- k- k-d-n-d- --------------------------------- Ja ta krediitkaart on ka kadunud. 0
vi / me - vår m-i- – --ie m___ – m___ m-i- – m-i- ----------- meie – meie 0
Bestefaren vår er sjuk. M--e va---s-----h-ige. M___ v______ o_ h_____ M-i- v-n-i-a o- h-i-e- ---------------------- Meie vanaisa on haige. 0
Men bestemor vår er frisk. M------nae----n--erve. M___ v______ o_ t_____ M-i- v-n-e-a o- t-r-e- ---------------------- Meie vanaema on terve. 0
de - dykkar t--e-- teie t___ – t___ t-i- – t-i- ----------- teie – teie 0
Kvar er far dykkar? La--e-,--us--n -ei--i-si? L______ k__ o_ t___ i____ L-p-e-, k-s o- t-i- i-s-? ------------------------- Lapsed, kus on teie issi? 0
Kvar er mor dykkar? La--ed---us--- ---e-emm-? L______ k__ o_ t___ e____ L-p-e-, k-s o- t-i- e-m-? ------------------------- Lapsed, kus on teie emme? 0

Kreativt språk

Kreativitet er ein viktig eigenskap i dag. Alle vil vere kreative. Fordi kreative menneske er rekna for å vere intelligente. Språket vårt skal òg vere kreativt. Tidlegare prøvde vi å snakke så korrekt som mogleg. No skal vi snakke så kreativt som mogleg. Reklame og nye media er eit døme på det. Dei viser korleis du kan leike med språk. Dei siste 50 åra har kreativitet vorte mykje viktigare. Til og med forskinga er oppteken av fenomenet. Psykologar, pedagogar og filosofar undersøkjer kreative prosessar. Kreativitet blir definert som evna til å lage noko nytt. Ein kreativ språkbrukar kan altså lage nye språklege former. Det kan vere ord eller grammatiske strukturar. Ved å studere kreativt språk, kan språkforskarar finne ut korleis språket endrar seg. Men ikkje alle menneske forstår nye språklege element. For å forstå kreativt språk, trengst kunnskap. Du må vite korleis språket fungerer. Og du må kjenne til verda språkbrukaren lever i. Berre slik kan du forstå kva språkbrukaren vil seie. Tenåringsslang er eit døme på det. Born og ungdom finn alltid opp nye omgrep. Vaksne forstår ofte ikkje desse orda. Det er no laga ordbøker som forklarer ungdomsspråket. Men dei er oftast utdaterte etter berre ein generasjon! Likevel kan kreativt språk lærast. Instruktørar tilbyr forskjellige kurs for det. Den viktigaste regelen er alltid: aktiver di indre stemme!