Ordliste

nn På kino   »   et Kinos

45 [førtifem]

På kino

På kino

45 [nelikümmend viis]

Kinos

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Estonian Spel Meir
Vi skal på kino. Me t---ks------n--. M_ t________ k_____ M- t-h-k-i-e k-n-o- ------------------- Me tahaksime kinno. 0
I dag går det ein god film. T--- j-o---b -e---i--. T___ j______ h__ f____ T-n- j-o-s-b h-a f-l-. ---------------------- Täna jookseb hea film. 0
Filmen er heilt ny. Se----lm-o- täi-----uus. S__ f___ o_ t______ u___ S-e f-l- o- t-i-s-i u-s- ------------------------ See film on täiesti uus. 0
Kvar er kassa? Ku--o- ka---? K__ o_ k_____ K-s o- k-s-a- ------------- Kus on kassa? 0
Er det ledige plassar? K----n----- -a-u -o--i? K__ o_ v___ v___ k_____ K-s o- v-e- v-b- k-h-i- ----------------------- Kas on veel vabu kohti? 0
Kva kostar billetten? Kui---lj- --ksa-----i-etid? K__ p____ m_______ p_______ K-i p-l-u m-k-a-a- p-l-t-d- --------------------------- Kui palju maksavad piletid? 0
Når byrjar forestillinga? M-l--l -----s-a---b? M_____ s_____ a_____ M-l-a- s-a-s- a-g-b- -------------------- Millal seanss algab? 0
Kor lenge varar filmen? K-i--a-a---lm--e-tab? K__ k___ f___ k______ K-i k-u- f-l- k-s-a-? --------------------- Kui kaua film kestab? 0
Kan vi reservere billettar? K-s-p---t-i- s--- re-e----rida? K__ p_______ s___ r____________ K-s p-l-t-i- s-a- r-s-r-e-r-d-? ------------------------------- Kas pileteid saab reserveerida? 0
Eg vil sitje bak. Ma---o---s--ag----tud-. M_ s______ t___ i______ M- s-o-i-s t-g- i-t-d-. ----------------------- Ma sooviks taga istuda. 0
Eg vil sitje framme. M--s--vi-s e-s-----d-. M_ s______ e__ i______ M- s-o-i-s e-s i-t-d-. ---------------------- Ma sooviks ees istuda. 0
Eg vil sitje i midten. Ma -oo-----keske- is---a. M_ s______ k_____ i______ M- s-o-i-s k-s-e- i-t-d-. ------------------------- Ma sooviks keskel istuda. 0
Filmen var spennande. F----o---p--e-. F___ o__ p_____ F-l- o-i p-n-v- --------------- Film oli põnev. 0
Filmen var ikkje kjedeleg. Fi----i -ln-- --av. F___ e_ o____ i____ F-l- e- o-n-d i-a-. ------------------- Film ei olnud igav. 0
Men boka til filmen var betre. Ag--raa-a- o---p---m-ku------. A__ r_____ o__ p____ k__ f____ A-a r-a-a- o-i p-r-m k-i f-l-. ------------------------------ Aga raamat oli parem kui film. 0
Korleis var musikken? Kuida--m-u-----ol-? K_____ m______ o___ K-i-a- m-u-i-a o-i- ------------------- Kuidas muusika oli? 0
Korleis var skodespelarane? Ku--a--n--t-e-ad-o---? K_____ n________ o____ K-i-a- n-i-l-j-d o-i-? ---------------------- Kuidas näitlejad olid? 0
Var det engelsk teksting? K-s-i---is-ke-----d-su-t--tr-i---li? K__ i______________ s__________ o___ K-s i-g-i-e-e-l-e-d s-b-i-t-e-d o-i- ------------------------------------ Kas inglisekeelseid subtiitreid oli? 0

Språk og musikk

Musikk er eit fenomen over heile verda. Alle folkeslag på jorda lagar musikk. Og musikk blir forstått i alle kulturar. Det har ein vitskapleg studie vist. I studien vart vestleg musikk spelt til ein isoliert folkestamme. Denne afrikanske stammen hadde ingen tilgang til den moderne verda. Likevel kjende dei att glade eller triste songar når dei høyrde dei. Kvifor dette er slik, har aldri vorte undersøkt. Men musikk ser ut til å vere eit språk utan grenser. Og vi har alle på ein eller annan måte lært å tolke han rett. Likevel har musikk ingen nytte i evolusjonen. At vi likevel kan forstå han, heng saman med språket vårt. Fordi musikk og språk høyrer saman. Dei blir handsama likt av hjernen. Og dei fungerer likt. Båe kombinerer tonar og lydar etter visse reglar. Til og med speborn forstår musikk som dei høyrde i livmora. Der høyrer dei melodien i morsmålet sitt. Når dei kjem til verda, kan dei forstå musikk. Du kan seie at musikk imiterer melodien i språket. Talefart blir òg brukt for å uttrykkje kjensler, både i musikk og språk. Gjennom språkkunnskapen vår kan vi altså forstå kjensler i musikk. På andre sida har musikalske menneske ofte lettare for å lære språk. Mange musikarar merkar seg språk som melodiar. Dermed kan dei hugse språk betre. Det er òg interessant at voggesongar verda rundt kling nokså likt. Det viser kor internasjonalt det musikalske språket er. Og kanskje òg det vakraste av alle språk...
Visste du?
Telugu er morsmål til omtrent 75 millioner mennesker. Det er et av de Dravidiske språk. Telugu snakkes hovedsakelig i Sør-Østlige India. Det er det tredje mest talte språket i India etter hindi og bengali. Tidligere var skriftlig og muntlig Telugu svært forskjellige. Det kan nesten sies at det var to forskjellige språk. Men skriftspråket er nå modernisert slik at det kan brukes overalt. Telugu er delt inn i mange dialekter, men de i Nord anses som de rene. Uttalen er ikke så lett. Det bør nok definitivt trenes med en innfødt. Telugu er skrevet med sin egen oppskrift. Det er et hybrid av et alfabet og stavelser. Et kjennetegn med skriften er de mange runde formene. Dette er typisk for de sørlige indiske skrifter. Lær Telugu - det er så mye å oppdage!