Ordliste

nn På restaurant 1   »   ti ኣብ ቤት-መግቢ 1

29 [tjueni]

På restaurant 1

På restaurant 1

29 [ዕስራንትሽዓተን]

29 [‘isiranitishi‘ateni]

ኣብ ቤት-መግቢ 1

abi bēti-megibī 1

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Tigrinya Spel Meir
Er dette bordet ledig? እ- ጣ----- --? እ_ ጣ__ ነ_ ድ__ እ- ጣ-ላ ነ- ድ-? ------------- እዚ ጣውላ ነጻ ድዩ? 0
abi--ēt----gi-- 1 a__ b__________ 1 a-i b-t---e-i-ī 1 ----------------- abi bēti-megibī 1
Kan eg få menyen? ናይ -ግብ -ር---ል--ኣሎኹ-በ-ኹ-። ና_ ም__ ካ__ ደ__ ኣ__ በ____ ና- ም-ብ ካ-ተ ደ-የ ኣ-ኹ በ-ኹ-። ------------------------ ናይ ምግብ ካርተ ደልየ ኣሎኹ በጃኹም። 0
a---bēti--e-ib- 1 a__ b__________ 1 a-i b-t---e-i-ī 1 ----------------- abi bēti-megibī 1
Kva vil du anbefale? እ-ታይ-ትመር-ለይ ? እ___ ት_____ ? እ-ታ- ት-ር-ለ- ? ------------- እንታይ ትመርጹለይ ? 0
i------wil- -e---a-d-y-? i__ t______ n_____ d____ i-ī t-a-i-a n-t-’- d-y-? ------------------------ izī t’awila nets’a diyu?
Eg vil gjerne ha ein øl. ሓን-----ደ-የ -ይረ-። ሓ__ ቢ_ ደ__ ነ__ ። ሓ-ቲ ቢ- ደ-የ ነ-ረ ። ---------------- ሓንቲ ቢራ ደልየ ነይረ ። 0
i-ī t---i-----t--a-d--u? i__ t______ n_____ d____ i-ī t-a-i-a n-t-’- d-y-? ------------------------ izī t’awila nets’a diyu?
Eg vil gjerne ha mineralvatn. ሓን---ይ-እ- -ል- --ረ። ሓ__ ማ_ እ_ ደ__ ነ___ ሓ-ቲ ማ- እ- ደ-የ ነ-ረ- ------------------ ሓንቲ ማይ እየ ደልየ ነይረ። 0
i---t--w-la ne-s’- ----? i__ t______ n_____ d____ i-ī t-a-i-a n-t-’- d-y-? ------------------------ izī t’awila nets’a diyu?
Eg vil gjerne ha appelsinjus. ሓ-ቲ ጽ-ቝ-ብ-ቱኳ--ደልየ ነይረ-። ሓ__ ጽ________ ደ__ ነ__ ። ሓ-ቲ ጽ-ቝ-ብ-ቱ-ን ደ-የ ነ-ረ ። ----------------------- ሓንቲ ጽማቝ-ብርቱኳን ደልየ ነይረ ። 0
nay- -igibi-k--i-- de-iye--l--̱---eja-̱---። n___ m_____ k_____ d_____ a____ b________ n-y- m-g-b- k-r-t- d-l-y- a-o-̱- b-j-h-u-i- ------------------------------------------- nayi migibi karite deliye aloẖu bejaẖumi።
Eg vil gjerne ha kaffi. ሓንቲ--ን-ደል- ነይረ። ሓ__ ቡ_ ደ__ ነ___ ሓ-ቲ ቡ- ደ-የ ነ-ረ- --------------- ሓንቲ ቡን ደልየ ነይረ። 0
nayi m----- -ari---de-i---a----u b------mi። n___ m_____ k_____ d_____ a____ b________ n-y- m-g-b- k-r-t- d-l-y- a-o-̱- b-j-h-u-i- ------------------------------------------- nayi migibi karite deliye aloẖu bejaẖumi።
Eg vil gjerne ha kaffi med mjølk. ሓደ -- ም- ጸ- ደል----ረ። ሓ_ ቡ_ ም_ ጸ_ ደ__ ነ___ ሓ- ቡ- ም- ጸ- ደ-የ ነ-ረ- -------------------- ሓደ ቡን ምስ ጸባ ደልየ ነይረ። 0
nayi m---b- k-r----d----- ----̱- be---̱-mi። n___ m_____ k_____ d_____ a____ b________ n-y- m-g-b- k-r-t- d-l-y- a-o-̱- b-j-h-u-i- ------------------------------------------- nayi migibi karite deliye aloẖu bejaẖumi።
Med sukker, er du snill. ምስ-ሹ------ኹ-። ም_ ሹ___ በ____ ም- ሹ-ር- በ-ኹ-። ------------- ምስ ሹኮር፣ በጃኹም። 0
in----i----eri---ul-yi-? i______ t_____________ ? i-i-a-i t-m-r-t-’-l-y- ? ------------------------ initayi timerits’uleyi ?
Eg vil gjerne ha ein te. ሓ-- -- ኢየ ዝ-ሊ። ሓ__ ሻ_ ኢ_ ዝ___ ሓ-ቲ ሻ- ኢ- ዝ-ሊ- -------------- ሓንቲ ሻሂ ኢየ ዝደሊ። 0
i--t--i -im-rits’----- ? i______ t_____________ ? i-i-a-i t-m-r-t-’-l-y- ? ------------------------ initayi timerits’uleyi ?
Eg vil gjerne ha ein te med sitron. ሓ-ቲ -ሂ-ም--ለ-ን-ኢየ-ዝደሊ። ሓ__ ሻ_ ም_ ለ__ ኢ_ ዝ___ ሓ-ቲ ሻ- ም- ለ-ን ኢ- ዝ-ሊ- --------------------- ሓንቲ ሻሂ ምስ ለሚን ኢየ ዝደሊ። 0
i-itayi -i----ts-ul-y--? i______ t_____________ ? i-i-a-i t-m-r-t-’-l-y- ? ------------------------ initayi timerits’uleyi ?
Eg vil gjerne ha ein te med mjølk. ሓ-- ሻሂ-ምስ-----የ ዝደሊ። ሓ__ ሻ_ ም_ ጸ_ ኢ_ ዝ___ ሓ-ቲ ሻ- ም- ጸ- ኢ- ዝ-ሊ- -------------------- ሓንቲ ሻሂ ምስ ጸባ ኢየ ዝደሊ። 0
ḥa-i---bīra-de--y--neyir- ። ḥ_____ b___ d_____ n_____ ። h-a-i-ī b-r- d-l-y- n-y-r- ። ---------------------------- ḥanitī bīra deliye neyire ።
Har du sigarettar? ሽ-ራ--ለኩም---? ሽ__ ኣ___ ድ__ ሽ-ራ ኣ-ኩ- ድ-? ------------ ሽጋራ ኣለኩም ድዩ? 0
h-a--t----ra -eli---neyire ። ḥ_____ b___ d_____ n_____ ። h-a-i-ī b-r- d-l-y- n-y-r- ። ---------------------------- ḥanitī bīra deliye neyire ።
Har du eit oskebeger? መ-ገ- ሽ-- -ለኩም-ድ-? መ___ ሽ__ ኣ___ ድ__ መ-ገ- ሽ-ራ ኣ-ኩ- ድ-? ----------------- መንገፊ ሽጋራ ኣለኩም ድዩ? 0
h-an-tī -ī-- d--iye ---i-- ። ḥ_____ b___ d_____ n_____ ። h-a-i-ī b-r- d-l-y- n-y-r- ። ---------------------------- ḥanitī bīra deliye neyire ።
Har du fyr? መወል--ኣለ-ም -? መ___ ኣ___ ዶ_ መ-ል- ኣ-ኩ- ዶ- ------------ መወልዒ ኣለኩም ዶ? 0
h-a---ī-m-----ye--------n-y--e። ḥ_____ m___ i__ d_____ n______ h-a-i-ī m-y- i-e d-l-y- n-y-r-። ------------------------------- ḥanitī mayi iye deliye neyire።
Eg manglar ein gaffel. ንዓ- ፋርከታ-ተሪ-ኒ-ኣሎ። ን__ ፋ___ ተ___ ኣ__ ን-ይ ፋ-ከ- ተ-ፉ- ኣ-። ----------------- ንዓይ ፋርከታ ተሪፉኒ ኣሎ። 0
h---itī----i-----d--i-- ----r-። ḥ_____ m___ i__ d_____ n______ h-a-i-ī m-y- i-e d-l-y- n-y-r-። ------------------------------- ḥanitī mayi iye deliye neyire።
Eg manglar ein kniv. ን-ይ -ይ-ተ--ኒ ኣ-። ን__ ማ_ ተ___ ኣ__ ን-ይ ማ- ተ-ፉ- ኣ-። --------------- ንዓይ ማይ ተሪፉኒ ኣሎ። 0
h-a--t----yi--y--de------eyir-። ḥ_____ m___ i__ d_____ n______ h-a-i-ī m-y- i-e d-l-y- n-y-r-። ------------------------------- ḥanitī mayi iye deliye neyire።
Eg manglar ei skei. ንዓ- ማን- ተሪፉ- -ሎ። ን__ ማ__ ተ___ ኣ__ ን-ይ ማ-ካ ተ-ፉ- ኣ-። ---------------- ንዓይ ማንካ ተሪፉኒ ኣሎ። 0
h--n-tī ts--m-ḵ’w--b--itu----i -e--y----yi-e ። ḥ_____ t_____________________ d_____ n_____ ። h-a-i-ī t-’-m-k-’-i-b-r-t-k-a-i d-l-y- n-y-r- ። ----------------------------------------------- ḥanitī ts’imaḵ’wi-biritukwani deliye neyire ።

Grammatikk hindrar løgner!

Alle språk ar sine spesielle kjenneteikn. Nokre har òg eigenskapar som er unike i heile verda. Trio er eit slikt språk. Trio er eit søramerikansk indianarspråk. Det blir tala av rundt 2000 menneske i Brasil og Surinam. Det spesielle med Trio er grammatikken. Det er fordi den tvingar talaren til berre å seie sanninga. Den såkalla frustrativ-endinga har ansvaret for det. Denne endinga blir lagt til verb i trio. Ho viser kor sann ein setning er. Eit enkelt døme frå trio viser tydeleg korleis det fungerer. La oss ta setningen «Barnet gjekk til skulen». I trio må talaren leggje ei bestemt ending til verbet. Med denne endinga kan han seie om han sjølv såg barnet eller ikkje. Men han kan òg uttrykkje om han berre har høyrt det frå andre. Eller han seier med endinga at han veit at det er ei løgn. Så talaren må binde seg til det han seier. Det tyder at han må fortelje til andre kor sann utsegna hans er. Slik kan han ikkje halde noko hemmeleg eller skjønnmåle det. Viss ein trio-brukar ikkje tek med endinga, blir han sett på som løgnar. I Surinam er nederlandsk det offisielle språket. Omsetjingar frå nederlandsk til trio er ofte problematiske. Fordi dei fleste språk langt frå er så presise. Dei gjer det mogleg for brukarane å vere uklåre. Difor bind ikkje tolkane seg til det dei seier. Å kommunisere med trio-brukarar blir difor vanskeleg. Kanskje frustrativ-endinga kunne ha noko føre seg i andre språk òg? Ikkje berre i politikkspråket...
Visste du?
Makedonsk er morsmål for ca. 2 millioner mennesker. Språket er et Sør-Slavisk språk. Det er mest i slekt med Bulgarsk. Talende av begge språk kan lett snakke med hverandre. Språkene skiller seg mer fra hverandre i skriftlig form. Det har alltid vert mange forskjellige etniske grupper i Makedonia. Dette merkes selvfølgelig i det nasjonale språket. Det har blitt påvirket av mange andre språk. Spesielt nabolandet Serbia, som i lang tid lagde det Makedonske språket. Vokabularet inneholder også mange begreper fra Russisk, Tyrkisk og Engelsk. Et så stort språklig mangfold eksisterer ikke i mange land. Dette er også grunnen til at Makedonierne har måttet kjempe for å få sitt språk anerkjent. Makedonsk litteratur har spesielt lidd under denne situasjonen. Makedonsk er nå ansett som et etablert standard språk. Av denne grunn er det en viktig del av den Makedonske identitet.