Fraseboek

af In die taxi   »   nn I drosja

38 [agt en dertig]

In die taxi

In die taxi

38 [trettiåtte]

I drosja

Kies hoe jy die vertaling wil sien:   
Afrikaans Nynorsk Speel Meer
Bel asseblief ’n taxi. Kan ---ve-e sn--l--g---n-e-e- dr--je? K__ d_ v___ s____ o_ t____ e_ d______ K-n d- v-r- s-i-l o- t-n-e e- d-o-j-? ------------------------------------- Kan du vere snill og tinge ei drosje? 0
Hoeveel kos dit na die stasie? K-a kos--r d-t-t-l -o--ta-j-n-n? K__ k_____ d__ t__ t____________ K-a k-s-a- d-t t-l t-g-t-s-o-e-? -------------------------------- Kva kostar det til togstasjonen? 0
Hoeveel kos dit na die lughawe? Kva --st-r------il---y-l---en? K__ k_____ d__ t__ f__________ K-a k-s-a- d-t t-l f-y-l-s-e-? ------------------------------ Kva kostar det til flyplassen? 0
Gaan asseblief reguit vorentoe. Kø-r ---- ---m --r- e---u--n--l. K___ r___ f___ h___ e_ d_ s_____ K-y- r-t- f-a- h-r- e- d- s-i-l- -------------------------------- Køyr rett fram her, er du snill. 0
Draai asseblief hier regs. K--r-ti--høgr- h-r, ---du s-i--. K___ t__ h____ h___ e_ d_ s_____ K-y- t-l h-g-e h-r- e- d- s-i-l- -------------------------------- Køyr til høgre her, er du snill. 0
Draai asseblief links by die hoek. Køy- ti- -e--tre---- -jø-ne-- ---d- s-ill. K___ t__ v______ v__ h_______ e_ d_ s_____ K-y- t-l v-n-t-e v-d h-ø-n-t- e- d- s-i-l- ------------------------------------------ Køyr til venstre ved hjørnet, er du snill. 0
Ek is haastig. Eg --r --t-t-a-e-t. E_ h__ d__ t_______ E- h-r d-t t-a-e-t- ------------------- Eg har det travelt. 0
Ek het tyd. E- h-r-g---t-d. E_ h__ g__ t___ E- h-r g-d t-d- --------------- Eg har god tid. 0
Ry asseblief stadiger. Ka- d- -ø-re-l-t- -ak-ar-? K__ d_ k____ l___ s_______ K-n d- k-y-e l-t- s-k-a-e- -------------------------- Kan du køyre litt saktare? 0
Stop asseblief hier. Kan-d--st-p-e her? K__ d_ s_____ h___ K-n d- s-o-p- h-r- ------------------ Kan du stoppe her? 0
Wag asseblief ’n oomblik. V--t---t-, -r--u-s----. V___ l____ e_ d_ s_____ V-n- l-t-, e- d- s-i-l- ----------------------- Vent litt, er du snill. 0
Ek is nou-nou terug. Eg -r--t---s ----a--. E_ e_ s_____ t_______ E- e- s-r-k- t-l-a-e- --------------------- Eg er straks tilbake. 0
Gee asseblief vir my ’n kwitansie. K-n-e- -å-kv--te--nga? K__ e_ f_ k___________ K-n e- f- k-i-t-r-n-a- ---------------------- Kan eg få kvitteringa? 0
Ek het nie kleingeld nie. Eg h-r---k---s----n-ar. E_ h__ i____ s_________ E- h-r i-k-e s-å-e-g-r- ----------------------- Eg har ikkje småpengar. 0
Dis in die haak, hou asseblief die kleingeld. Ver så-g-d---- --n f--re----. V__ s_ g___ d_ k__ f_ r______ V-r s- g-d- d- k-n f- r-s-e-. ----------------------------- Ver så god, du kan få resten. 0
Kan u my na hierdie adres neem? Kø-r ----ti---en-e-a-ressa,-e- -u-snill. K___ m__ t__ d____ a_______ e_ d_ s_____ K-y- m-g t-l d-n-e a-r-s-a- e- d- s-i-l- ---------------------------------------- Køyr meg til denne adressa, er du snill. 0
Kan u my na my hotel neem? Køy- meg-t---ho-e-let- -- -u -nil-. K___ m__ t__ h________ e_ d_ s_____ K-y- m-g t-l h-t-l-e-, e- d- s-i-l- ----------------------------------- Køyr meg til hotellet, er du snill. 0
Kan u my na die strand neem? Kø-- m-g til st--n-----r-d- sni-l. K___ m__ t__ s_______ e_ d_ s_____ K-y- m-g t-l s-r-n-a- e- d- s-i-l- ---------------------------------- Køyr meg til stranda, er du snill. 0

Taalkundige genieë

Die meeste mense is bly as hulle een vreemde taal kan praat. Maar daar is ook mense wat meer as 70 tale bemeester. Hulle kan al dié tale vlot praat en korrek skryf. Ons kan sê party mense is hiperveeltalig. Die verskynsel van veeltaligheid bestaan al eeue lank. Daar is baie verslae oor mense met so ’n talent. Waar die vermoë vandaan kom, is iets wat nog nie deeglik nagevors is nie. Daar is verskeie wetenskaplike teorieë hieroor. Party glo die brein van veeltalige individue is anders gestruktureer. Dié verskil is veral in die Broca-sentrum sigbaar. Spraak word in dié deel van die brein geproduseer. By veeltalige mense is dié gebied se selle anders gekonstrueer. Dit is moontlik dat hulle gevolglik inligting beter verwerk. Daar is egter nog studies nodig wat die teorie kan bevestig. Miskien is dit uitstaande motivering wat die deurslag gee. Kinders leer baie vinnig vreemde tale by ander kinders. Dis te danke aan die feit dat hulle wil inpas wanneer hulle speel. Hulle wil deel van ’n groep word en met ander kommunikeer. Bygesê, hul leersukses hang af van hul begeerte om ingesluit te word. Nog ’n teorie impliseer dat breinstof groei wanneer jy leer. Hoe meer ons dus leer, hoe makliker word dit om te leer. Dis ook makliker om tale te leer wat soortgelyk aan mekaar is. Iemand wat Deens praat, leer dus Sweeds of Noors vinnig. Baie vrae is nog nie beantwoord nie. Een ding is egter seker: intelligensie speel nie ’n rol nie. Party mense praat baie tale ten spyte van lae intelligensie. Maar selfs die beste taalkundige genie moet baie dissipline hê. Dit is ’n taamlike troos, of hoe?