Fraseboek

af Bysinne met dat 2   »   et Kõrvallaused sõnaga et 2

92 [twee en negentig]

Bysinne met dat 2

Bysinne met dat 2

92 [üheksakümmend kaks]

Kõrvallaused sõnaga et 2

Kies hoe jy die vertaling wil sien:   
Afrikaans Estlands Speel Meer
Dit maak my kwaad dat jy snork. M-n---r-it--- -t -- -o-sk-d. M___ ä_______ e_ s_ n_______ M-n- ä-r-t-b- e- s- n-r-k-d- ---------------------------- Mind ärritab, et sa norskad. 0
Dit maak my kwaad dat jy soveel bier drink. M--d ärr----, e--sa n-- --lju-õ--t--oo-. M___ ä_______ e_ s_ n__ p____ õ___ j____ M-n- ä-r-t-b- e- s- n-i p-l-u õ-u- j-o-. ---------------------------------------- Mind ärritab, et sa nii palju õlut jood. 0
Dit maak my kwaad dat jy so laat kom. Mi-d --ri-ab, e- sa ni- hilj-------. M___ ä_______ e_ s_ n__ h____ t_____ M-n- ä-r-t-b- e- s- n-i h-l-a t-l-d- ------------------------------------ Mind ärritab, et sa nii hilja tuled. 0
Ek dink dat hy ’n dokter nodig het. M--ar---, e- --l -n -r--- vaja. M_ a_____ e_ t__ o_ a____ v____ M- a-v-n- e- t-l o- a-s-i v-j-. ------------------------------- Ma arvan, et tal on arsti vaja. 0
Ek dink dat hy siek is. M- --van,-et-ta o- ---ge. M_ a_____ e_ t_ o_ h_____ M- a-v-n- e- t- o- h-i-e- ------------------------- Ma arvan, et ta on haige. 0
Ek dink dat hy nou slaap. M---rvan--e--ta---üd-m-gab. M_ a_____ e_ t_ n___ m_____ M- a-v-n- e- t- n-ü- m-g-b- --------------------------- Ma arvan, et ta nüüd magab. 0
Ons hoop dat hy met ons dogter trou. M- -o--ame,--- ---a-ie---- m-i----t-e-a. M_ l_______ e_ t_ a_______ m___ t_______ M- l-o-a-e- e- t- a-i-l-u- m-i- t-t-e-a- ---------------------------------------- Me loodame, et ta abiellub meie tütrega. 0
Ons hoop dat hy baie geld het. M- loo-ame---t-t-l -- -a--- r---. M_ l_______ e_ t__ o_ p____ r____ M- l-o-a-e- e- t-l o- p-l-u r-h-. --------------------------------- Me loodame, et tal on palju raha. 0
Ons hoop dat hy ’n miljoenêr is. Me l--d--e,-et -- -- -i-----r. M_ l_______ e_ t_ o_ m________ M- l-o-a-e- e- t- o- m-l-o-ä-. ------------------------------ Me loodame, et ta on miljonär. 0
Ek het gehoor dat jou vrou ’n ongeluk gehad het. M----ul-i----- s- n-----a -u-t----nn-tu-. M_ k_______ e_ s_ n______ j_____ õ_______ M- k-u-s-n- e- s- n-i-e-a j-h-u- õ-n-t-s- ----------------------------------------- Ma kuulsin, et su naisega juhtus õnnetus. 0
Ek het gehoor dat sy in die hospitaal lê. Ma ku-lsi----t--a------ -a----s. M_ k_______ e_ t_ l____ h_______ M- k-u-s-n- e- t- l-m-b h-i-l-s- -------------------------------- Ma kuulsin, et ta lamab haiglas. 0
Ek het gehoor dat jou kar afgeskryf is. M- k--lsin, et--u -uto-on t-i--ti --tki. M_ k_______ e_ s_ a___ o_ t______ k_____ M- k-u-s-n- e- s- a-t- o- t-i-s-i k-t-i- ---------------------------------------- Ma kuulsin, et su auto on täiesti katki. 0
Ek is bly dat u gekom het. M-n- -õ-mu--a----- t--t---t-. M___ r_________ e_ t_ t______ M-n- r-õ-u-t-b- e- t- t-l-t-. ----------------------------- Mind rõõmustab, et te tulite. 0
Ek is bly dat u belangstel. Mind---õ-u---b---t-te-h-v-t---d ---te. M___ r_________ e_ t_ h________ o_____ M-n- r-õ-u-t-b- e- t- h-v-t-t-d o-e-e- -------------------------------------- Mind rõõmustab, et te huvitatud olete. 0
Ek is bly dat u die huis wil koop. M-n--r-õmus---- et te --ja ost------i-e. M___ r_________ e_ t_ m___ o___ s_______ M-n- r-õ-u-t-b- e- t- m-j- o-t- s-o-i-e- ---------------------------------------- Mind rõõmustab, et te maja osta soovite. 0
Ek is bevrees dat die laaste bus al weg is. Ma-ka--a-- ---vi-man----s- -n j-ba l--nu-. M_ k______ e_ v______ b___ o_ j___ l______ M- k-r-a-, e- v-i-a-e b-s- o- j-b- l-i-u-. ------------------------------------------ Ma kardan, et viimane buss on juba läinud. 0
Ek is bevrees dat ons ’n taxi sal moet neem. Ma -----n- -t m- -e--e -aks- -õtma. M_ k______ e_ m_ p____ t____ v_____ M- k-r-a-, e- m- p-a-e t-k-o v-t-a- ----------------------------------- Ma kardan, et me peame takso võtma. 0
Ek is bevrees dat ek geen geld by my het nie. M--k-r---- -t m----i -l- ra-a-ka--a-. M_ k______ e_ m__ e_ o__ r___ k______ M- k-r-a-, e- m-l e- o-e r-h- k-a-a-. ------------------------------------- Ma kardan, et mul ei ole raha kaasas. 0

Van gebare na taal

Wanneer ons praat of luister, het ons brein baie om te doen. Dit moet taalkundige seine verwerk. Gebare en simbole is ook taalkundige seine. Hulle het al voor menslike taal ontstaan. Party simbole word in alle kulture verstaan. Alle ander tekens moet geleer word. Hulle kan nie net gesien en verstaan word nie. Gebare en simbole word soos spraak verwerk. En hulle word in dieselfde deel van die brein verwerk! ’n Nuwe studie het dit bewys. Navorsers het verskeie proefkonyne getoets. Dié mense moes na ’n paar video-uittreksels kyk. Terwyl hulle na die uittreksels gekyk het, is hul breinaktiwiteit gemeet. In party uittreksels is verskillende dinge uitgedruk. Dis met beweging, simbole en taal gedoen. Die ander toetsgroep het na ander video-uittreksels gekyk. Dié video’s was onsinnig uittreksels. Daar was geen tale, gebare en simbole nie. Hulle het niks beteken nie. Deur metings kon die navorsers sien wat waar verwerk is. Hulle kon die breinaktiwiteit van die proefkonyne vergelyk. Alles wat iets beteken het, is in dieselfde deel verwerk. Die resultaat van die eksperiment was baie interessant. Dit het gewys hoe ons brein ’n taal van die begin af geleer het. Eers moes mense met gebare kommunikeer. Later het hulle ’n taal ontwikkel. Die brein moes dus leer om spraak soos gebare te verwerk. En blykbaar het dit daarvoor eenvoudig die ou weergawe aangepas…