당신은-왜-케--- 안-먹--?
당__ 왜 케___ 안 먹___
당-은 왜 케-크- 안 먹-요-
-----------------
당신은 왜 케이크를 안 먹어요? 0 i---m-lha-- 3i__ m______ 3i-u m-l-a-i 3-------------iyu malhagi 3
Я его не ем, потому что я должен / должна сбросить вес.
Kvifor drikk du ikkje øl?
당-- - --를 안 마셔-?
당__ 왜 맥__ 안 마___
당-은 왜 맥-를 안 마-요-
----------------
당신은 왜 맥주를 안 마셔요? 0 da--s----u--wae--ei-e-l-ul-----e----oyo?d__________ w__ k_________ a_ m_________d-n-s-n-e-n w-e k-i-e-l-u- a- m-o---o-o-----------------------------------------dangsin-eun wae keikeuleul an meog-eoyo?
Я его не пью, потому что я ещё должен / должна ехать.
Kvifor drikk du ikkje kaffien?
당신은-- --를-안 마셔-?
당__ 왜 커__ 안 마___
당-은 왜 커-를 안 마-요-
----------------
당신은 왜 커피를 안 마셔요? 0 j-o---n--al-eul--pae-a-hae--.j______ s______ p_____ h_____j-o-e-n s-l-e-l p-a-y- h-e-o------------------------------jeoneun sal-eul ppaeya haeyo.
당-은----를 안-마셔요?
당__ 왜 차_ 안 마___
당-은 왜 차- 안 마-요-
---------------
당신은 왜 차를 안 마셔요? 0 jeone-n -al--u- --a-y- h-e--o a- me-g--o--.j______ s______ p_____ h_____ a_ m_________j-o-e-n s-l-e-l p-a-y- h-e-e- a- m-o---o-o--------------------------------------------jeoneun sal-eul ppaeya haeseo an meog-eoyo.
당-----수프- - -어요?
당__ 왜 수__ 안 먹___
당-은 왜 수-를 안 먹-요-
----------------
당신은 왜 수프를 안 먹어요? 0 da--------n wae ---gj---ul an mas-eo-o?d__________ w__ m_________ a_ m________d-n-s-n-e-n w-e m-e-j-l-u- a- m-s-e-y-?---------------------------------------dangsin-eun wae maegjuleul an masyeoyo?
Я его не ем, потому что я его не заказывал / не заказывала.
Kvifor et du ikkje kjøtet?
당---왜-고기--안 --요?
당__ 왜 고__ 안 먹___
당-은 왜 고-를 안 먹-요-
----------------
당신은 왜 고기를 안 먹어요? 0 j-o-e-------on---- ha-ya h--yo.j______ u_________ h____ h_____j-o-e-n u-j-o---u- h-e-a h-e-o--------------------------------jeoneun unjeon-eul haeya haeyo.
Når vi lærer ord, har hjernen vår mykje arbeid.
Han må lagre kvart nye ord.
Men du kan hjelpe hjernen din med å lære.
Det gjer du ved rørsler.
Rørsler hjelper minnet vårt.
Det kan hugse ord betre, når det arbeider med rørsla samstundes.
Det har vorte tydeleg vist i ein studie.
Forskarane lét forsøkspersonane lære ord.
Orda fanst ikkje på ordentleg.
Dei høyrde til eit kunstig språk.
Forsøkspersonane lærte nokre ord med rørsler til.
Det tyder at forsøkspersonane ikkje berre høyrte eller las orda.
Gjennom rørsler imiterte dei kva orda tydde.
Medan dei lærte, vart hjerneaktiviteten deira målt.
Forskarane gjorde ei interessant oppdaging.
Når orda vart lærte med rørsler, var fleire hjerneområde aktive.
I tillegg til språksenteret var det sensomotoriske området aktivt.
Denne tilleggsaktiviteten i hjernen påverkar minnet vårt.
Når vi lærer med rørsler, blir det laga komplekse nettverk.
Desse nettverka kan lagre det nye ordet på fleire stader i hjernen.
Slik kan ordtilfanget bli handsama meir effektivt.
Når vi vil bruke orda, finn hjernen dei snøggare.
Dei er òg lagra betre.
Uansett er det viktig at rørslene har samanheng med ordet.
Hjernen vår skjønar når ordet og rørsla ikkje høyrer saman.
Desse nye funna kan føre til nye undervisingsmetodar.
Menneske som øver sjeldan på språk, lærer ofte sakte.
Kanskje lærer dei lettare når dei må imitere ord med kroppen...