Sarunvārdnīca

lv Viesnīcā – sūdzības   »   no På hotellet – klager

28 [divdesmit astoņi]

Viesnīcā – sūdzības

Viesnīcā – sūdzības

28 [tjueåtte]

På hotellet – klager

Izvēlieties, kā vēlaties redzēt tulkojumu:   
latviešu norvēģu Spēlēt Vairāk
Duša nedarbojas. Du--en -i---r i---. D_____ v_____ i____ D-s-e- v-r-e- i-k-. ------------------- Dusjen virker ikke. 0
Nav siltā ūdens. D-- ---mer--kke-n-e---r-t-van- h-r. D__ k_____ i___ n__ v____ v___ h___ D-t k-m-e- i-k- n-e v-r-t v-n- h-r- ----------------------------------- Det kommer ikke noe varmt vann her. 0
Vai to nevarētu salabot? K-n-du fik-e----? K__ d_ f____ d___ K-n d- f-k-e d-t- ----------------- Kan du fikse det? 0
Istabā nav telefona. Det--inn-s ikk---el---n--- -o-me-. D__ f_____ i___ t______ p_ r______ D-t f-n-e- i-k- t-l-f-n p- r-m-e-. ---------------------------------- Det finnes ikke telefon på rommet. 0
Istabā nav televizora. D-t f--n-- ---e -V på-r--met. D__ f_____ i___ T_ p_ r______ D-t f-n-e- i-k- T- p- r-m-e-. ----------------------------- Det finnes ikke TV på rommet. 0
Istabai nav balkona. Ro-m---ha- -n-e- ----o--. R_____ h__ i____ b_______ R-m-e- h-r i-g-n b-l-o-g- ------------------------- Rommet har ingen balkong. 0
Istaba ir par skaļu. R-m--t e--f-r br-k-t-. R_____ e_ f__ b_______ R-m-e- e- f-r b-å-e-e- ---------------------- Rommet er for bråkete. 0
Istaba ir par mazu. R--met-er f-- l-te. R_____ e_ f__ l____ R-m-e- e- f-r l-t-. ------------------- Rommet er for lite. 0
Istaba ir par tumšu. Romm-- er fo- m-r-t. R_____ e_ f__ m_____ R-m-e- e- f-r m-r-t- -------------------- Rommet er for mørkt. 0
Apkure nedarbojas. Varmen --n-er -kke. V_____ f_____ i____ V-r-e- f-n-e- i-k-. ------------------- Varmen funker ikke. 0
Gaisa kondicionieris nedarbojas. Klim-a-legge----nk---i-ke. K____________ f_____ i____ K-i-a-n-e-g-t f-n-e- i-k-. -------------------------- Klimaanlegget funker ikke. 0
Televizors nedarbojas. TVe- er---el---. T___ e_ ø_______ T-e- e- ø-e-a-t- ---------------- TVen er ødelagt. 0
Tas man nepatīk. J-g-l-ker ------et. J__ l____ i___ d___ J-g l-k-r i-k- d-t- ------------------- Jeg liker ikke det. 0
Tas man ir par dārgu. Det -yne-------r---r dy-t. D__ s____ j__ e_ f__ d____ D-t s-n-s j-g e- f-r d-r-. -------------------------- Det synes jeg er for dyrt. 0
Vai Jums nav kas lētāks? Ha--d- -oe--illig--e? H__ d_ n__ b_________ H-r d- n-e b-l-i-e-e- --------------------- Har du noe billigere? 0
Vai te tuvumā ir kāda jauniešu viesnīca? F--nes-det-e---ngdo---e-b-r-e i----het--? F_____ d__ e_ u______________ i n________ F-n-e- d-t e- u-g-o-s-e-b-r-e i n-r-e-e-? ----------------------------------------- Finnes det et ungdomsherberge i nærheten? 0
Vai te tuvumā ir kāda pansija? F--nes -e---t-pe--jo--t i----h-ten? F_____ d__ e_ p________ i n________ F-n-e- d-t e- p-n-j-n-t i n-r-e-e-? ----------------------------------- Finnes det et pensjonat i nærheten? 0
Vai te tuvumā ir kāds restorāns? F-nne- det--n--e-----a-t-----------? F_____ d__ e_ r_________ i n________ F-n-e- d-t e- r-s-a-r-n- i n-r-e-e-? ------------------------------------ Finnes det en restaurant i nærheten? 0

Pozitīva valoda, negatīva valoda

Lielākā daļa cilvēku ir vai nu optimisti, vai pesimisti. To var teikt arī par valodām. Zinātnieki atkārtoti analizē valodu leksiku. Un tie nokļūst pie pārsteidzosiem rezultātiem. Pimēram, angļu valodā ir vairāk negatīvu vārdu nekā pozitīvu. Negatīvās emocijas vārdu angļu leksikā ir pat divas reizes vairāk. Rietumnieku sabiedrībās leksika ietekmē runātājus. Cilvēki biži žēlojas par kaut ko. Kā arī, viņi bieži kritizē. Līdz ar to valodai, kuru viņi izmanto, ir negatīva nokrāsa. Bet no otras puses, negatīvi vārdi ir interesanti. Tie sastāv no vairāk informācijas kā pozitīvie vārdi. Iemesls iespējams meklējams mūsu evolūcijā. Visām dzīvām būtnēm vienmēr ir bijis svarīgi atpazīt briesmas. Tiem riska apstākļos vajadzēja ātri reaģēt. Bez tam arī citiem paziņot par draudošajām briesmām. Tādēļ bija nepieciešams ļoti ātri nodot informāciju. Ar pēc iespējas mazāk vārdiem vajadzēja pateikt pēc iespējas vairāk. Izņemot to, negatīvai valodai nav nekādu priekšrocību. To jebkurš var iedomāties. Cilvēkus, kuri runā tikai negatīvi, noteikti nav pārāk iecienīti. Bez tam, negatīv valoda ietekmē arī mūsu emocijas. Savukārt pozitīva valoda var pozitīvi ietekmēt mūsu emocijas. Cilvēki, kuri vienmēr ir pozitīvi, gūst vairāk panākumus savā karjerā. Mums jāizmanto mūsu valoda uzmanīgāk. Tādēļ, ka mēs izvēlamies pāši savu vārdu krājumu. Un, ar savas valodas palīdzību, mēs izveidojam savu realitāti. Tātad: runājiet pozitīvi!